Blant Industri Energis medlemmer jobber mange alene store deler av arbeidsdagen. Særlig dem som jobber om natta er utsatt for risiko. Økende bruk av teknologi som overvåker og sporer dem kan være ment som en støtte, men kan også gå på personvernet løs.
| Dette er et utdrag fra Mona Bråthens Fafo-notat. Fem LO-forbund har deltatt. Generelle funn leser du om i artikkelen «Å jobbe alene – farligere enn du tror» |
Industri Energi (IE) forteller at mange av forbundets medlemmer jobber alene. Dette gjelder i økende grad yrkesgrupper innen kjemisk-teknisk, vask og rens, forpleining offshore samt prosessoperatører offshore og på land.
Mange av oppgavene som utføres er ordinære arbeidsoppgaver. Virksomhetene har strømlinjeformet organisasjonen, og flere har nedbemannet. Dette har medført at en stor del av arbeidsdagen er man alene. De som jobber på natt har ofte 5–8 timer alene, ifølge vår informant i forbundet.
Likevel er det få som jobber alene hele tiden – det er mest snakk om noen timer i løpet av ei arbeidsøkt. For eksempel mens de går inspeksjonsrunder ute på anlegg offshore:
Mange små bedrifter har strømlinjeformet, og de som er ute på runder i anlegget, gjør dette alene. Da kan mye skje. Offshore vil det bli stilt spørsmål hvis man ikke kommer tilbake, men da kan det være for sent hvis man har fått et illebefinnende på runden, for eksempel.
Informanten peker på utfordringer knyttet til at det ikke er noen som registrerer om man er til stede utenom måltidene offshore. I mange tilfeller settes maten fram til de som jobber natt, og da er det heller ingen som registrerer om man kommer til måltidet.
Alenearbeid skjer til alle døgnets tider blant yrkesgruppene som IE organiserer, men alenearbeid om natten er det som er mest kritisk om noe skulle skje – da er det færre ansatte på jobb.
Informanten viser til at det generelt er mer farlig å jobbe natt på grunn av trøtthet, og at for eksempel vedlikeholdsoppgaver derfor ikke skal utføres på natt.
På spørsmål om hvor omfattende HMS-utfordringene knyttet til alenearbeid er, svarer forbundet at det både vil være snakk om fare for fysisk skade og psykososiale utfordringer.
Forbundet har imidlertid fått få tilbakemeldinger fra lokale klubber og tillitsvalgte om at arbeidsgiver har gjort tiltak for å begrense HMS-utfordringene ved alenearbeid. I den grad det skjer risikovurderinger, er disse rettet mot fysiske utfordringer, mens de psykososiale i liten grad blir vurdert – ifølge vår informant i forbundet.
Det finnes ingen særskilte reguleringer av alenearbeid i de tariffavtalene forbundet er part i, og på forbundsnivå har man heller ikke kjennskap til at det er inngått lokale avtaler som regulerer adgangen til alenearbeid.
På spørsmål om hvordan forbundet vurderer behovet for ytterligere reguleringer av adgangen til alenearbeid, blir det lagt vekt på at det ikke nødvendigvis er behov for flere reguleringer. Problemet vil være knyttet til oppfølgingen og hvilke tiltak som bør settes inn.
IE etterlyser først og fremst en tydeligere definisjon av hva som er alenearbeid, og at dette dreier seg om flere yrkesgrupper enn de som jobber på kontor eller i butikk.
Ifølge informanten er det liten oppmerksomhet rundt de som jobber alene 2–3 timer i løpet av arbeidsdagen – noen av disse går med walkietalkie eller mobiltelefon og har på denne måten kontakt med andre hvis det skulle skje noe, men de vil fortsatt være i en utsatt situasjon hvis noe uforutsett skulle skje og de har behov for rask hjelp.
Det er først og fremst praktiseringen av bestemmelsen om risikovurdering ved alenearbeid forbundet mener det er utfordringer med. Det pekes på at man med fordel kunne hatt en egen forskrift som utdyper tydeligere ulike sider ved alenearbeid.
Forbundet erfarer at man flere steder mangler kartlegginger og risikovurderinger av alenearbeid, og at vurderingene ofte koker ned til en kost/nyttevurdering for arbeidsgiver.
Ifølge forbundet ser man en tendens til at arbeidsgiver utstyrer ansatte med elektroniske sikkerhetstiltak basert på kameraovervåking, sporingsteknologi og GPS. De argumenterer for at dette er tiltak som skal øke ansattes sikkerhet på jobb, særlig ved alenearbeid.
Forbundet er opptatt av at bruken av slike ordninger må balanseres mot muligheten for å overvåke og kontrollere ansatte i arbeidet. Erfaringen er at arbeidsgiverne i mange tilfeller har lite kjennskap til reglene for bruk av overvåkningsteknologi og til lagring av data, og forbundet har liten tillit til at arbeidsgiverne ikke vil misbruke data fra slike systemer.
Bruk av GPS – om det er en kilde til økt trygghet eller utidig kontroll av ansatte – det er et tveegget sverd for oss.
Informanten legger til at forbundet vurderer alarmknapp som et bedre sikkerhetstiltak for ansatte som er alene på jobb, enn GPS med konstant overvåkning.
En forespørsel til lokale ledd om de har avtaler som regulerer alenearbeid, resulterte i tilbakemelding fra to bedriftsklubber som har eksempler på slike avtaler.
I det ene tilfellet var det krav om at det skal være minst to operatører til stede på jobb når det utføres produksjon på overtid eller natt. I det andre tilfellet var det forbud mot å jobbe alene med forsøk (i forsøksanlegg) som kan medføre personlig risiko eller fare for personer eller utstyr.
Videre er de som jobber alene etter ordinær arbeidstid (etter kl. 18.00) på hverdager eller i helger pliktige til å gi en muntlig beskjed til sikkerhetspersonalet om dette. De skal opplyse om navn, mobilnummer, hvor de skal jobbe og hvor lenge. De må i tillegg melde fra til sikkerhetspersonalet når arbeidet avsluttes. Skiftoperatører er utstyrt med intercom og utfører rutinearbeid alene gjennom hele døgnet.
Det finnes egne regler som regulerer adgangen til alenearbeid i enkelte avdelinger. For eksempel et anlegg som kan opereres alene på dagtid når det er folk i nærheten, men som skal opereres av minst to personer i helgene. Den andre virksomheten svarte at de har lokal avtale om at det skal være minst to operatører til stede på jobb når det utføres produksjon på overtid eller natt.
Hvis du ser for deg det å gå inn i andres hjem og bli utsatt for utagerende oppførsel, så er forskjellen på det å være helt alene kontra å være minimum to enormt stor, og det kan du ikke erstatte med overvåkinger og alarmer.
Forbundet har i liten grad vektlagt HMS-utfordringer og kravene om risikovurderinger ved alenearbeid i opplæringen av tillitsvalgte og verneombud. Forbundets arbeid har her først og fremst vært rettet mot krav om økt grunnbemanning og hele faste stillinger, noe som ifølge informanten også vil kunne bidra til å redusere omfanget av alenearbeid.
Vår informant framholder at adgangen til alenearbeid generelt burde vært strengere regulert i loven, men legger samtidig til at det er vanskelig å konkretisere hvordan en slik regulering bør utformes.
