Dette kommer fram i en ny Fafo-rapport, skrevet av Mona Bråten og Heidi Nicolaisen.
Tidligere undersøkelser har vist at bransjene i privat tjenestesektor i mindre grad tilrettelegger for arbeidstakere i ulike livssituasjoner.I rapporten reises det spørsmål om i hvilke grad norske bedrifter legger til rette for å beholde arbeidstakere som blir syke og hvordan de forebygger sykdom og utstøting.
Konkurranse om å vinne anbud og mangel på alternative arbeidsoppgaver peker seg ut som viktige forklaringer.
Noen hovedfunn:
Manglende tilrettelegging kan mer eller mindre knyttes direkte til anbudsregimet i de tre bransjene. Oppdragsgiverne/kundene spiller en viktig rolle når det gjelder å legge premisser for arbeidsvilkårene og dermed hvilke muligheter som finnes for tilrettelegging i arbeidssituasjonen.
Forholdet mellom pris og kvalitet er sentrale stikkord her.
Mangel på alternative arbeidsoppgaver peker seg ut som en hovedutfordring:
- I bussbransjen finnes det svært få alternative arbeidsoppgaver for sjåfører som har en sykdom som gjør at de ikke kan kjøre buss.
- I renholdsbransjen er også mangel på alternative arbeidsoppgaver, kombinert med stort press på tid og kostnader. Enklere og mindre fysisk krevende oppgaver er enten blitt outsourcet, eller har et langt mindre omfang enn tidligere.
- I vaktbransjen skjer tilrettelegging i enkelte tilfeller ved at ansatte tildeles mindre krevende oppdrag, men inntrykket er at dette skjer etter nøye vurderinger av blant annet personlig egnethet. Arbeidsgiverne er opptatt av at kunden betaler for en tjeneste, og at personen som skal utføre oppdraget må kunne levere i tråd med hva kunden forventer.
- Spørsmålet om hvorvidt manglende tilrettelegging kan forklares med at arbeidskraften er lett erstattelig får liten støtte i vakt- og bussbransjen. I disse yrkene er det formelle kompetansekrav, og det er mangel på arbeidskraft. Dette er annerledes i renhold.
Generelt synes bedriftenes evne til å «tilrettelegge for å beholde» – det vil si å tilby arbeidsmiljø, arbeidsoppgaver og arbeidsorganisering som de ansatte oppfatter som bærekraftig i et lengre perspektiv – å være svekket som følge av anbudsregime og endrede former for arbeidsorganisering i disse bransjene.
- Bussjåfører har for eksempel ansvar for at bussen er i orden og at rutetider overholdes samtidig med at det kuttes i «påtroppingstid». Dessuten beregnes rutene nå uten at det tas tilstrekkelig hensyn som for eksempel forsinkelser ved rushtid.
- I renhold er økt intensivering en generell utvikling, for eksempel kortere tid til å rengjøre et gitt antall kvadratmeter.
Godt NAV-forhold
De bedriftene som har IA-avtale, har et aktivt forhold til NAV, og de har generelt god kjennskap til de støtteordningene som finnes når det gjelder oppfølging av sykemeldte og forebygging. NAV Arbeidslivssenter og tilbudet om en fast kontaktperson trekkes fram som særlig positivt.
Flere av bedriftene som er med i undersøkelsen er imidlertid opptatt av å sluse ansatte som ikke kan utføre ordinære arbeidsoppgaver raskt ut av bedriften og over i NAV-systemet.
Selv om ledelsen vurderer det som vanskelig å tilrettelegge i disse bransjene i privat servicesektor, mener de ansatte at det hjelper å tilrettelegge.
Lese mer?
Her kan du lese mer og laste ned hele rapporten: Tilrettelegging i buss, renhold og vakthold. Hvorfor så vanskelig?
Rapporten bygger på en webbasert spørreundersøkelse som ble gjennomført blant 6002 norske arbeidstakere i 2011. I tillegg har Fafo-forskerne brukt intervjudata fra ledere og tillitsvalgte/verneombud i de tre bransjene som vi har valgt å se nærmere på: vakthold, renhold og busstransport.
