Nesten ingen arbeidstakere er uberørte av koronakrisa, ifølge en fersk undersøkelse. Halvparten av oss jobber for eksempel nå hjemmefra. To tredjedeler tror eksperimentet vil få varige følger for arbeidshverdagen, også etter koronakrisa.
EN FAFO-UNDERSØKELSE har målt hvordan covid-19-epidemien har påvirket folks arbeidshverdag når det kommer til hjemmekontor og digitalisering. De fleste har fått sin arbeidshverdag påvirket.
Kun 1 av 5 oppgir at de ikke har opplevd noen endringer i arbeidssituasjonen som følge av korona-situasjonen, ifølge en fersk undersøkelse av bruken av hjemmekontor og digitale løsninger blant norske arbeidstakere, utført av Fafo.
4 av 5 har med andre ord fått sin arbeidssituasjon påvirket på kort tid.
Omfanget av endringer fordeler seg som følgende (flere alternativer mulige):
Alle bransjer er sterkt berørt. Men andelen berørte er lavest innen vareproduksjon (bygg, industri, primærnæringene) og høyest i undervisningssektoren.
FAFO-FORSKER Kristine Nergaard har skrevet faktaflaket denne artikkelen bygger på. |
Arbeidstakere med høyere utdanning er overrepresentert blant de som oppgir at arbeidssituasjonen er endret. Mange av disse jobber fra hjemmekontor.
Bruken av digitale verktøy har som kjent også blomstret i kjølvannet av viruset. Dette innebærer videooverførte møter og kommunikasjon, arbeid i delte dokumenter eller opp mot servere.
Også her er det kun en femtedel av arbeidstakerne som oppgir at de ikke bruker slike verktøy (eller krysser av for «andre»).
Blant de øvrige, er det likevel i større grad snakk om økt bruk av eksisterende hjelpemidler, og ikke i like stor grad at disse verktøyene er nye i virksomheten. Kun hver sjette arbeidstaker oppgir at det ikke har vært noen endring:
Rundt halvparten av dem som har benyttet digitale kommunikasjonsverktøy (Teams, Skype, Zoom eller lignende), har undervist, holdt foredrag eller på andre måter benyttet dem til formidling de siste ukene forut for spørreundersøkelsen.
Vurderingen av hvorvidt dette fungerer like godt er omtrent delt på midten.
Arbeidstakere innen undervisningssektoren skiller seg ut ved å være mer kritisk til slik undervisning/formidling. Her sier 59 prosent at dette gir et dårligere resultat enn undervisning ansikt til ansikt.
Når det gjelder videomøter, har 81 prosent som har tilgang på slike verktøy hatt dette nylig. De fleste har hatt dette med kolleger (76 prosent), men mange har også hatt møter med eksterne (andre samarbeidspartnere, 39 prosent; kunder 26 prosent).
Blant brukerne av videomøter er stemningen noe mer positiv til teknologien:
Norske arbeidstakere deler seg også omtrent på midten når det gjelder om man er den eneste i husstanden som jobber hjemmefra, eller om også andre (samboer/ektefelle eller andre) er i samme situasjon.
Hvor godt tilrettelagt eller avskjermet hjemmekontoret er ser ut til å variere en hel del:
Det er ulike syn på hvor produktiv man er på hjemmekontoret. 39 prosent oppgir at de er mindre produktive, 16 prosent sier de er mer produktive og 43 prosent svarer ingen forskjell.
LESE HELE? Digital versjon av faktaflaket kan fritt leses på Fafo.no (PDF-format): |
30 prosent av dem som jobber hjemmefra har barn i grunnskolealder hjemme, og flertallet av disse følger opp barna og skolearbeidet.
Kvinner tar større ansvar enn menn, også der begge foreldrene jobber hjemmefra.
Flertallet tror at de i større grad vil fortsette å jobbe hjemme/digitalt også når hverdagen er tilbake til det normale.
Her er ansatte innen undervisningssektoren og arbeidstakere med høyere utdanning på topp.
Det er ingen forskjeller etter alder. Eldre arbeidstakere ser ut til å være like innstilt som yngre på å endre arbeidsvanene.
Om undersøkelsenUndersøkelsen er gjennomført av Norstat i uke 16–18 i 2020 og omfatter 1000 personer hvorav 670 er i arbeid. Spørsmålene dreide seg først og fremst om hjemmekontor og bruk av digitale løsninger. Undersøkelsen ble gjennomført per telefon. |