26. november 2018
Fafo-forskere har undersøkt hvorvidt personer som jobber innen film, TV, scene, musikk og spill opplever seksuell trakassering i arbeidssituasjonen. Gruppen består både av utøvende og skapende kunstnere så vel som produsenter, teknikere og administrativt ansatte.
Mange har svart «ja» i forskernes spørreundersøkelse: Totalt 32 prosent av respondentene – av begge kjønn – har vært utsatt for seksuell trakassering i løpet av sin karriere.
For hver niende person som arbeider i disse bransjene skjedde siste episode i løpet av de siste tre årene.
Har du blitt seksuelt trakassert i jobbsammenheng – og når skjedde det i så fall sist? Prosent.
For dem som har opplevd seksuell trakassering har dessuten majoriteten opplevd flere hendelser:
Antall ganger utsatt for ulike typer uønsket seksuell oppmerksomhet siste 12 måneder. Prosent.
Kvinner og yngre klart mest utsatt
Selv om begge kjønn opplever seksuell trakassering, skjer dette tre ganger så ofte for kvinner enn menn.
 |
|
FAFO-FORSKERNE Mona Bråten og Jørgen Svalund har skrevet rapporten |
Om vi splitter tallene i figuren over, som viser for begge kjønn, finner vi altså store forskjeller:
- Kvinner: 16 prosent var utsatt for seksuell trakassering i løpet av de siste tre år.
- Menn: 5 prosent siste tre år.
Flest personer mellom 35 og 44 år oppgir at de har blitt utsatt for dette, men for det meste ligger hendelsene lenger tilbake i tid.
De yngre skårer imidlertid klart høyest på ferskere opplevelser. Med andre ord er yngre som gruppe mer utsatt for seksuell trakassering.
Tall for begge kjønn:
- 18–24 år: 19 prosent har opplevd trakassering siste tre år.
- 25–34 år: 21 prosent i løpet av siste tre år.
Andel utsatt for seksuell trakassering. Etter alder.
Aldersforskjellen til den som trakasserer kan også være betydelig, for eksempel som denne respondenten skrev i fritekst-feltet i spørreundersøkelsen:
Tafsing på lår, pupper og kropp gjentatte ganger i diverse sammenhenger, uoppfordret og ikke greit, mann 60 og meg cirka 24.
Hvem står bak?
Overfor kvinner er det i all hovedsak menn som står bak trakasseringen. Overfor menn er det derimot et langt større innslag av at det er personer av samme kjønn – altså andre menn – som står bak.
Likevel er kvinner kildene til et sted mellom tredjeparten og halvparten av tilfellene hvor menn trakasseres, avhengig av type trakassering.
Følgende kommentarer er eksempler på dette:
Hun tok og klemte penisen og testiklene uten forvarsel og helt uten foranledning.
Jeg opplevde at en kvinne som ønsket jobb i min produksjon, var svært pågående fysisk og psykisk på et bransjetreff. Hun ville ha meg med hjem og la ingen som helst skjul på sine hensikter … Hun ga seg ikke, og jeg valgte å gå fra festen etter å ha blitt befølt og iherdig forsøkt sjekket opp over lengre tid uten å komme meg unna.
I motsetning til i serveringsbransjen, er det ikke «utenforstående» som står for brorparten av trakasseringen. I denne delen av kulturfeltet vil man altså i utgangspunktet oftere ha et profesjonelt forhold til gjerningspersonen.
Her var det mulig å gi flere svar fordelt på ulike typer trakassering:
- Som oftest er det en kollega uten lederansvar (56–61 prosent) som står bak.
- Også leder/sjef med formelt lederansvar er vanlig (26–32 prosent).
- Én av fire forteller også at den som trakasserte var en kunstnerisk overordnet.
- Mellom 20 og 30 prosent (avhengig av typen trakassering) har opplevd å bli trakassert av publikum eller gjester.
Eksempler på opplevelser:
Trodde jeg skulle få en takkeklem for godt utført arbeid med en gudstjeneste, hvorpå presten holdt meg fast lenge og presset underlivet sitt mot mitt. Dette skjedde flere ganger.
Da jeg varmet opp til opptreden, sto jeg og tøyde. Sjefen kom inn og sa «Jeg får så sinnsykt lyst til å slå deg på musa når jeg ser deg sånn».
Kollega som anbefalte meg til en jobb (som jeg fikk, på prosjektbasis) for så å ytre et ønske om å nakenbade og finne på noe. Når jeg svarte nei, så sa han «så kjipt at jeg akkurat skaffet deg jobb da», og fulgte opp dette med å spre rykter til andre kollegaer om at jeg hadde ligget meg til jobben. Kontrakten min gikk ut tre måneder senere, og den ble ikke fornyet. Jeg blir fortsatt konfrontert med disse usanne ryktene den dag i dag.
Plutselige kyss og klininger på jobb.
Store yrkesforskjeller – risikofylt midlertidighet
Ser man på svarprosentene i de ulike bransjene som er undersøkt – film, TV, scene og «annet» – er forskjellene relativt små. Mellom yrker er imidlertid omfanget mer betydelig.
Dramatikerne har i minst grad (5 prosent) opplevd dette de siste tre år. Sangere er i motsatt ende av spekteret (17). Ser man kun på kvinnene i sistnevnte yrke, stiger tallet til 20 prosent – 1 av 5.
Disse forskjellene mellom yrker kan delvis forklares med ulik kjønnsfordeling i hvem som jobber der, noe for eksempel gruppen kvinnelige musikere framviser:
Andel utsatt for seksuell trakassering – etter yrkesgruppe.
I alt og for kvinner.
Gruppen som Fafo-forskerne har undersøkt har en del særegne trekk. For eksempel har over halvparten en løs tilknytting til arbeidslivet ved at de enten er selvstendig næringsdrivende eller midlertidig ansatt.
Nær halvparten svarer at de var midlertidig ansatt eller vikar på arbeidsplassen da de ble utsatt for seksuell trakassering. Dette er en større andel enn blant øvrige undergrupper. En slik arbeidstilknytting innebærer altså økt risiko.
Hvilke episoder er det snakk om?
Seksuell trakassering kan ta mange former. Fafo-forskerne har delt inn dette i tre.
Flest oppgir å ha opplevd verbal trakassering, men fysisk trakassering skårer også høyt.
Se nederst i artikkelen for et utvalg konkrete beskrivelser fra respondentene.
1. Uønsket verbal seksuell oppmerksomhet
Prosent per kjønn og tidspunkt.
2. Uønsket ikke-verbal seksuell oppmerksomhet
3. Fysisk trakassering
Alvorlighetsgraden i den fysiske trakasseringen bedømmes av majoriteten av respondentene å være av «mindre alvorlig» art.
Betydningsfulle 30 prosent bedømte det likevel som «alvorlig» eller «svært alvorlig».
Er den fysiske seksuelle trakasseringen alvorlig?
Blant dem som har opplevd fysisk trakssering, svarer 7 prosent at episoden dreide seg om voldtekt eller voldtektsforsøk, mens 3 prosent er usikre. Her er imidlertid den statistiske feilmarginen på +/- 3 prosent.
To eksempler fra respondentene fra begge sider av denne grensen:
Vi var på kompaniets lager, for å lete etter en rekvisitt, da han kommer opp på meg bakfra, jukker mot meg, tar meg på puppene, sleiker.
Voldtatt OG voldtektsforsøk for over 3 år siden. Ingen vits i å anmelde, det vet de fleste, det går bare ut over egen jobb dessverre. Men har lært meg å holde meg langt unna enhver situasjon hvor jeg må være alene med kollegaer/overordnede.
Hvor og når skjer trakasseringen?
Mange av yrkene i undersøkelsen vil bære preg av mange glidende overganger mellom profesjonelle og private sosiale situasjoner. Turneer, prosjektopphold og annen omreisende og oppsøkende virksomhet er utbredt.
Mange svarer at de ble utsatt for seksuell trakassering under en øvelse, forestilling eller innspilling. En nesten like stor andel viser til sosiale sammenhenger relatert til scenekunst, film- eller musikkbransjen.
Følgende oversikt tar utgangspunkt i gruppen som har opplevd seksuell trakassering. Flere svar var mulig.
I hvilke sammenhenger ble de utsatt for seksuell trakassering i forbindelse med arbeid i sektoren?
Under øvelse/forestilling/innspilling:
Etter øvelse/forestilling/innspilling:
I sosiale sammenhenger relatert til scenekunst-/film-/musikkbransjen:
På turné:
I forbindelse med rekrutteringsprosess til jobb/oppdrag:
Ikke sikker/husker ikke:
Merk: At relativt få har opplevd noe i forbindelse med rekruttering til en jobb eller et oppdrag kan både være en statistisk tilsløring og underspille alvoret.
De fleste vil antageligvis sjeldnere befinne seg i en slik aktuell situasjon enn de øvrige, slik at trakassering her prosentvis skjer hyppigere enn i andre situasjoner respondentene oftere befinner seg i, understreker forskerne.
Samtidig vil gjerne rekrutteringsprosesser preges av flere forhold som skjerper alvoret, blant annet et klart definert hierarki (skjev maktbalanse) og at det gjerne er økonomiske og/eller karrieremessige konsekvenser i spill.
Følgende sitater tjener som eksempler:
Det var i en frilans situasjon. Min sangerkollega var kjent for oppdragsgiver, jeg var ukjent. All info måtte gå via ham, det gav han makt og han var mer interessert i å få et utbytte, enn et sangoppdrag. Vi hadde jobbmøte hos meg. Følte at jeg ble overfalt og klarte ikke komme ut av situasjonen. Har ikke anmeldt dette. Er redd for jobb og rykte som frilanser. Han var fast ansatt på et operahus. Vi hadde avtalt å gjøre en konsert sammen der, jeg var frilans og sjefen bestemte derfor at all kommunikasjonen skulle gå via ham. Han truet meg, presset meg og manipulerte meg.
Reiste i forbindelse med event opptreden. Da leder/arbeidsgiver for event byrået viste hvor jeg skulle sove pekte han ut sitt eget soverom og sa at jeg gjerne kunne sove der med ham, uten at det trengte være noe seksuelt. Tilbød seg senere å massere meg.
Ved et tilfelle ble jeg ringt av regissør som truet med å møte opp på døra hvis jeg nektet å komme og treffe ham. En annen gang ble jeg kysset på munnen hver dag av en skuespiller da han kom på jobb, selv om jeg prøvde å snu meg bort. I begge disse tilfellene følte jeg at min goodwill var avgjørende for videre engasjement.
Skjer sosialt – men vel så ofte i edru tilstand
Alkohol eller andre rusmidler er klart eller mer uklart involvert i rundt halvparten av tilfellene hvor noen bedriver seksuell trakassering. Dette er oftere klart tilfelle når det er snakk om fysisk trakassering (29 prosent).
Det er like fullt verdt å understreke at mellom 41 og 46 prosent svarer at rus ikke var involvert.
Følgende tre sitater viser til begge situasjonstypene:
En konsertarrangør begynte å berøre meg på låret og holde meg i hånden da vi var ute og tok en drink etter konsert, to mannlige kolleger var til stede. Ingen av dem grep inn for å stoppe hendelsen, selv om de liksom solidarisk uttrykket overfor meg da arrangøren var på toalettet, at de syntes det var patetisk og komisk.
Ble befølt på pub. En kollega tok meg på rumpa innafor trusa og var svært pågåelig.
Strøk meg over håret, klemte meg, hvisket meg i øret, stirret på brystene mine under møtet – alt foregikk i et morgenmøte på en hverdag, uten alkohol involvert.
Den store majoriteten av trakasseringsepisodene – mellom 80 og 90 prosent – skjer i en sosial eller halvsosial setting med andre personer til stede eller i nærheten.
Følgende er imidlertid eksempler på mer sjeldne alene-situasjoner:
Tok ut hestehalen min og tok meg i hodebunnen og løftet håret opp da vi var alene i rommet, og sa «sånn, dette er penere».
Berøring av midje/hofte da vi var alene i heis.
Hvilke konsekvenser opplever man?
Noe under 60 prosent av dem som har opplevd seksuell trakassering i løpet av de siste tre årene oppgir at dette har ført til negative konsekvenser. Her er mistrivsel et nært garantert utfall, men mange viser også til mer alvorlige konsekvenser som psykiske plager, utrygghetsfølelse eller økonomiske eller andre karrieremessige etterspill.
Nærhet i tid, siste 12 måneder, påvirker svarene enda mer i negativ retning.
Hvilke konsekvenser har opplevelsen med seksuell trakassering hatt? Prosent. Flere svar mulig
Følgende sitater tegner et mer detaljert bilde:
Kontinuerlige fysiske tilnærmelser, berøring av rumpe og kropp. Meget ubehagelige arbeidsforhold til ett punkt hvor kreativitet, arbeidslyst og frihetsfølelse var sterkt utsatt.
Forvirrende tanker rundt det som faktisk skjedde. Samt følelsen av at jobben jeg gjorde var hemmet av utryggheten jeg følte under innspilling. Rett og slett ikke fornøyd med egen innsats fordi jeg ble blokkert av private følelser og uro.
Usikkerhet når det gjelder å fortsette samarbeidet som i grunnen er avgjørende for prosjektet mitt.
Usikkerhet og utrygg på meg selv.
Ukomfortable øyeblikk rundt kolleger jeg var trygg på.
Få melder fra
Av de som har opplevd seksuell trakassering de siste ett til tre årene svarer 73 prosent at de ikke har meldt fra om forholdet. 10 prosent har meldt noe, men ikke alt.
Årsakene til hvorfor man ikke sa fra spenner vidt og kan ha vært sammensatte. Mange har her pekt på flere svaralternativer.
Usikkerhet om hendelsen var alvorlig nok eller kan defineres som seksuell trakassering gjelder for nesten halvparten av tilfellene. 28 prosent håndterte det dessuten på egen hånd.
Alvoret skjerpes når man ser for eksempel at 28 prosent fryktet for karrieren eller at en fjerdedel mente det ikke var noe hjelp å få. Det mer vage alternativet «ønsket ikke å gå videre med hendelsen(e)», som 37 prosent krysset av på, kan også skjule mange problematiske forhold.
Hvorfor meldte de ikke fra om hendelsen(e)? 
Mange som sier fra har tilsynelatende lite nytte av dette. Omtrent halvparten svarer «nei» på spørsmål om saken ble fulgt opp og en fjerdedel er «ikke sikker».
Blant fjerdedelen som oppgir at sakene ble fulgt opp er rundt en tredjedel fornøyd med håndteringen.
Ønsker om tiltak
Respondentene i spørreundersøkelsen fikk også mulighet til å foreslå tiltak for å forhindre at seksuell trakassering skjer på arbeidsplassen.
Fafo-forskerne har samlet følgende hovedtema for mange av svarene:
|
Mange benyttet også anledningen til å påpeke at nye retningslinjer og rutiner for varsling har kommet på plass som følge av #metoo-kampanjen, og at det er satt i gang et viktig holdningsskapende arbeid flere steder, påpeker forskerne i rapporten.
 |
| LESE RAPPORTEN? Digital versjon kan fritt leses på Fafo.no (PDF-format): Til rapportside / Rett til rapporten (PDF). |
Flere uttrykte ønske om å holde trykket oppe til varige endringer er på plass. Det nasjonale prosjektet «Balansekunst» som har satt seksuell trakassering i bransjen på dagsordenen ble nevnt som et viktig tiltak.
Noen påpekte også at de ikke har erfart seksuell trakassering på arbeidsplassen eller i bransjen, og at de heller ikke så behov for tiltak.
Forskning bestilt av bransjen selv
Rapporten er bestilt av en rekke fag- og interesseorganisasjoner på feltet.
Blant disse finner vi organisasjonene som har dannet referansegruppen: Norsk skuespillerforbund, Norsk teater- og orkesterforening, Norske Dramatikeres Forbund, Musikernes fellesorganisasjon og Virke Produsentforening.
- Mer fra samme rapport: Hva forstås som seksuell trakassering?
Eksempler på opplevelser:
- Les mer: Fakta: Hva er seksuell trakassering? ( definisjoner og lover/regler)
- Les mer: Mange utsettes for seksuell trakassering på jobb (hotell/restaurant)
- Les mer: Få har planer mot seksuell trakassering
Flere opplevelser – med deres egne ordSvært mange respondenter valgte å svare i fritekst på spørsmålet om hva den seksuelle trakasseringen handlet om. Her er et utdrag av disse. Alle er representative for flere utelatte kommentarer: 1. Fysisk trakassering
2. Verbal seksuell trakassering
3. Ikke-verbal seksuell trakassering
|
