Arbeidstakere i offentlig forvaltning har i mange europeiske land i løpet av de siste tiårene blitt møtt med en serie av reformer innenfor rammeverket «New Public Management» (NPM). I forbindelse med den økonomiske krisen har også NPM-tiltak blitt brukt for å redusere offentlig utgifter.
Dette kan du lese mer om i en ny rapport fra Eurofound: Working conditions in central public administration. Les også den norske landrapporten.
I Eurofound-rapporten kommer det fram at det har vært en generell forverring i arbeidsforholdene for de som jobber i sentraladministrasjonene. Den gir også en oversikt over de viktigste årsakene til endringer sentralforvaltningen i EUs medlemstater, og hvordan det er forventet at dette vil utvikle seg i årene framover.
Norge har ikke påtatt seg betydelig offentlig gjeld i denne perioden og forholdene for ansatte i den norske sentralforvaltningen har, sammenliknet med mange EU-land, ikke i særlig grad blitt påvirket av den negative utviklingen i kjølvannet av krisen.
Siden finanskrisen har mange europeiske regjeringer iverksatt reorganiseringer i sentraladministrasjonen. Bedre kundeorientering, økt effektivitet og kvalitet har vært målsettingene, sammen med reduksjon av kostnader. New Public Management, som styrer disse endringene, vektlegger offentlig sektor som en serviceenhet. Reformene har også ført med seg en større diskusjon om privatisering og liberalisering av enkelte tjenester og outsourcing av andre.
Hva er New Public Management (NPM)?
NPM er ideologisk forankret i nyliberalismen, med mål om økt effektivitet i offentlige sektor. Management-prinsipper er hentet fra private sektor. Det er nasjonale forskjeller i hvordan NPM blir gjennomført.
|
Disse styringsformene har inkludert følgende tiltak for å senke kostnader og øke kostnadseffektivitet:
- En reduksjon i sysselsettingen ved å begrense nyansettelser og ved bruk av vikarer for å fylle stillinger;
- Utvidelse av pensjonsalderen og begrensninger av avtalefestet pensjon, restriktive endringer i permisjoner og større fleksibilitet i arbeidstiden;
- Frysning og reduksjoner i lønnsnivå, herunder kutt i bonuser, sykepenger og pensjoner.
Bedre utgangspunkt
Innenfor eurosonen har ansatte i sentralforvaltningen i utgangspunktet bedre rammebetingelser enn arbeidstakere i privat sektor. Det omfatter arbeidstid, lønn, organisasjonsgrad, større muligheter for betalt videreutdanning, bedre lønn, og høyere jobbtilfredshet. Nå viser rapporten til Eurofound følgende utviklingstrekk:
- Lavere jobbsikkerhet
- Frysninger eller reduksjoner i lønn
- Lengre arbeidstid
- Reduksjon i mulighetene for videreutdanning innenfor jobben
Sysselsettingen i sentraladministrasjonene har gått ned siden krisen begynte. I Norge har derimot sysselsettingen i denne sektoren (i tillegg til ansatte i forsvar og sosialarbeid) økt med 6000 ansatte fra 2008 til 2012.
Selv om Norge har vist seg robust i møtet med finanskrisen, har NPM også hatt en effekt her i landet, spesielt på 1990-tallet, hvor prinsipper om effektivitet, kvalitet og målstyring stod sentralt. NPM er ideologisk forankret og er oftest utøvd gjennom de politiske beslutningsorganene, som departementene. Et regjeringsskifte kan derfor påvirke dette, i retning av mer konkurranse og markedsbaserte løsninger.
Dystre framtidsutsikter
I en europeisk sammenheng er utsiktene dystre. Basert på den forventede videreføringen av konsolideringspolitikken, som innebærer minimering av offentlig underskudd gjennom kostnadskutt, kan man forvente en videre forverring for ansatte i sentraladministrasjonen i mange europeiske land.
Europeiske regjeringer vil ha en vanskelig oppgave med å forene målene om forbedrede offentlige regnskaper og større effektivitet, med behovet for rettferdige arbeidsvilkår. Fagforeninger i land som er med i eurosonen hevder at en betydelig nedbemanning vil gjøre det umulig å sikre jevn drift av alle funksjonene til offentlig administrasjon.
Den sosiale dialogen mellom partene i arbeidslivet og myndighetene er også vanskeliggjort som følge av den økonomiske krisen. Også på dette området representerer Norge et avvik fra de europeiske trendene.
Videre lesning om New Public Management i Norge:
Christensen, T. (2003): Regionale og distriktspolitiske effekter av New Public Management. Rapport til Effektutvalget. Finnes på www.effektutvalget.dep.no
Gudmund Hernes: Med på laget: Om New Public Management og sosial kapital i den norske modellen, Fafo (2007)
