Sosial ulikhet har fått økende oppmerksomhet de senere år, blant annet som følge av Thomas Pikketys bok Kapitalen i det 21 århundre. Dette har ført til økende debatt og forskning om dette i de enkelte land.
Likevel har man hatt få undersøkelser av dette på EU-nivå. EUs offisielle utredningsbyrå Eurofound har derfor samlet tall fra medlemslandene og presentert sine funn i rapporten Income inequalities and employment patterns in Europe before and after the Great Recession.
Merk at rapporten kun behandler tall fram til 2014 – enkelte piler har siden snudd.
Vannskillet i 2008
I rapporten kommer det fram at ulikhetene i inntekt har økt i brorparten av EU-landene (EØS-landet Norge er ikke med i denne gjennomgangen).
Nettopp finanskrisa – og den påfølgende arbeidsledigheten som rammet mange land – ses på som en avgjørende faktor for at dette skjedde. I tillegg kan enkelte land ha opplevd økende lønnsforskjeller blant ulike arbeidstakere.
Forut før 2008-krisa så man en sterk utjevning mellom land, særlig gjennom en økonomisk vekst i de ferske øst-landene, samt en relativt stabil situasjon innad de fleste enkeltland.
I enkelte land, for eksempel Irland, flere middelhavsland og de baltiske land, forårsaket imidlertid krisa en skarp økning i antallet arbeidsledige, med økonomisk ulikhet som resultat.
Velferdstilbud og familieorientert økonomi har for mange virket dempende for de verste konsekvensene.
Fra Kypros til Polen
Sosiale forskjeller kan måles på flere måter. Eurofound benytter seg da også av en rekke ulike målinger som du kan lese mer om i rapporten.
Den enkleste å gjengi her – og også den vanligste målemetoden – er tabellen som viser utviklingen i disponibel inntekt blant husholdninger i arbeidsfør alder.
Den baserer seg på prosentvis endring i den såkalte Gini-indeksen – ett av de vanligste målene på sosial likhet i et samfunn – fra 2005 til 2014, med finanskrisa som et mellompunkt.
Her ser vi at 8 EU-land minsket ulikhetene i hele perioden sett under ett – Polen med hele 17,2 prosents svekkelse – mens de øvrige 16 økte forskjellene målt i Gini. Ser man på endringer siden 2009, har Luxembourg minsket forskjellene mest, mens Kypros har sett størst økning i inntekt-forskjellene i husholdningene.
Sortert etter endring i hele perioden:
Endring i ulikheter i disponibel inntekt i husholdninger i EU-landene (Gini-indeks)
2005–09, 2009–14 og hele perioden.
Positive tall – økende ulikhet
Negative tall (grønnmerket) – synkende ulikhet
|
%-endring
2005–2009 |
%-endring
2009–2014 |
%-endring
2005–2014 |
| Kypros |
3,1 |
24,3 |
28,2 |
| Danmark |
4,0 |
12,7 |
17,2 |
| Spania |
-0,1 |
10,6 |
10,5 |
| Sverige |
4,9 |
3,8 |
8,8 |
| Hellas |
1,2 |
6,9 |
8,2 |
| Tyskland |
1,5 |
5,9 |
7,4 |
| Østerrike |
6,4 |
0,5 |
6,9 |
| Luxembourg |
12 |
-5,2 |
6,1 |
| Slovenia |
-5,7 |
12,1 |
5,7 |
| Frankrike |
7,5 |
-1,7 |
5,7 |
| Ungarn |
-12,2 |
18,6 |
4,2 |
| Estland |
-9,4 |
14,9 |
4,1 |
| Nederland |
3,3 |
-1,6 |
1,6 |
| Slovakia |
-5,9 |
7,4 |
1,1 |
| Italia |
-4,6 |
5,3 |
0,5 |
| Irland |
-9,4 |
10,6 |
0,2 |
| Finland |
-2 |
0,2 |
-1,8 |
| Tsjekkia |
-3,4 |
0,7 |
-2,7 |
| Latvia |
0,2 |
-4,1 |
-3,9 |
| EU-snitt |
-7,1 |
1,9 |
-5,4 |
| Litauen |
-3,3 |
-2,5 |
-5,7 |
| Storbritannia |
-5,4 |
-1,8 |
-7,1 |
| Portugal |
-6,2 |
-1,3 |
-7,4 |
| Belgia |
-9,8 |
0,4 |
-9,5 |
| Polen |
-15,2 |
-2,4 |
-17,2 |
Mot en «likere ulikhet»?
Tallene vi gjengir her forteller likevel kun om prosentvis endring, ikke hvordan landene ligger an i utgangspunktet. Selv om for eksempel Danmark og Sverige har opplevd økt ulikhet, ligger de fremdeles på et lavt nivå sammenlignet med andre EU-land. Østeuropeiske land startet på sin side med et svært høyt ulikhetsnivå.
Forskningen peker på at dette kan være del av en utjevningstrend hvor landene blir mer like hverandre.
