Arbeidslivet i Norge preges av et tett og organisert samarbeid mellom arbeidsgiverne og de ansatte. Dette forutsetter at noen snakker på vegne av de to partene.
Som ansatt på en norsk arbeidsplass vil flere personer kunne representere deg. Særlig to ordninger er viktige:
- Dersom de ansatte i en virksomhet er fagorganiserte legges det opp til at disse skal velge egne tillitsvalgte.
- I tillegg skal alle arbeidsplasser – også uorganiserte (uten tariffavtale) – som hovedprinsipp ha et eget verneombud som er valgt av de ansatte. Ved virksomhet med mindre enn 10 arbeidstakere kan partene skriftlig avtale en annen ordning, herunder at det ikke skal være verneombud ved virksomheten.
- I større virksomheter har man gjerne flere tillitsvalgte og verneombud – samt egne hovedtillitsvalgte (kan også kalles bl.a. bedriftstillitsvalgte og organisasjonstillitsvalgte) og hovedverneombud.
Én vokter tariffavtalen, en annen HMS-en
Og ja, disse to rollene har ulike oppgaver. Én person kan riktignok inneha begge rollene, men må da skille mellom de to hattene i de enkelte situasjoner.
Ordningene stammer da også fra to ulike kilder.
- Ordningen med tillitsvalgte stammer fra tariffavtaler og hovedavtaler som er inngått mellom fagbevegelsen og arbeidsgivernes organisasjoner. Dette beskyttes av organisasjonsfriheten som er i arbeidslivet og er i liten grad noe politikerne regulerer.
- Kravet til verneombud er på sin side lovpålagt gjennom arbeidsmiljøloven
I korte trekk passer tillitsvalgte på at tariffavtalens krav oppfylles, mens verneombudet skal vokte at arbeidsplassen ikke bryter med arbeidsmiljøloven.
Dette medfører at langt fra alle bedrifter og virksomheter har tillitsvalgte, siden retten til tillitsvalgt krever at en tariffavtale er forhandlet fram på arbeidsplassen. Dette igjen krever at (mange nok av) de ansatte er fagorganiserte.
Alle virksomheter skal derimot ha (minst ett) verneombud. Se lenger ned for krav/unntak.
Hva gjør en tillitsvalgt?
På en organisert arbeidsplass er en fagorganisert ansatt medlem i en lokal klubb/avdeling. Her velges en eller flere tillitsvalgte som skal representere dem og være et bindeledd overfor ledelsen.
Tillitsvalgte skal som nevnt passe på at tariffavtalen følges i bedriftens/virksomhetens behandling av de ansatte. Tillitsvalgte kan også representere og uttale seg på vegne av de ansatte i andre spørsmål som gjelder arbeidsplassen. Dette kan også være i rent faglige spørsmål.
Konkrete saker vil kunne gjelde arbeidsbetingelser som lønn og arbeidstid, ansettelser og oppsigelser. I tillegg vil tillitsvalgte også ofte ha rett til å motta informasjon fra ledelsen og å ha egne drøftelser der det pågår noe i virksomheten som direkte eller indirekte vil kunne berøre de ansatte.
I mange (særlig større) virksomheter vil også tillitsvalgte skal ha rett til å sitte i styrer eller andre beslutningsorganer på vegne av de ansatte (for eksempel som «ansatt-representant» eller «konserntillitsvalgt»). Denne retten gjelder når selskapet har mer enn 30 ansatte.
En nøyaktig liste over alle ansvarsområder en tillitsvalgt er ikke mulig å fastsette. Tariffavtaler og hovedavtaler vil nemlig bestemme detaljene,. De oppdateres også etter nye forhandlinger. Om du er tillitsvalgt og vil finne ut mer, har vi samlet noen lenker nederst i artikkelen som kan være relevante.
Arbeidsmiljøloven er likevel ikke helt uten relevans også her. Tillitsvalgtes rett til medvirkning, informasjon og innsyn er også beskyttet og regulert her.
Hva gjør et verneombud?
Verneombudet har på sin side oppgaver som gjelder det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet – helse, miljø og sikkerhet (HMS).
Arbeidsmiljøloven er her den viktigste rettesnoren. Loven forteller både hva et verneombud skal være og ha ansvar for og hvilke HMS-krav som en arbeidsplass må oppfylle.
Loven lister opp fem oppgaver der verneombudet skal påse:
- Forhindre fare fra maskiner, kjemiske stoffer og lignende.
- Etterse at ulike former for verneutstyr og vernetiltak fungerer og er tilstrekkelig
- Etterse at arbeidstakerne får tilstrekkelig instruksjon, øvelse og opplæring
- Etterse at «arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte».
- Passe på at meldinger om arbeidsulykker blir sendt inn etter lovens krav.
Verneombudet skal ha tilgang på relevant informasjon og rett til å delta i drøftelser som gjelder lokale HMS-spørsmål. Verneombudet har varslingsplikt når det gjelder farlig arbeid og kan ha rett til å stanse arbeidet.
Virksomhetens eventuelle arbeidsmiljøutvalg (ved 50+ ansatte), bedriftshelsetjeneste og fagforeninger vil være sentrale medspillere for verneombudet.
For en fullstendig liste over oppgaver, se Arbeidsmiljølovens kapittel 6 eller Arbeidstilsynets guide.
Hvem skal ha – og være – verneombud?
I alle virksomheter som arbeidsmiljøloven gjelder for skal det velges verneombud. Men der man har færre enn 10 ansatte kan man skriftlig avtale en annen ordning.
Større virksomheter vil gjerne ha flere verneombud. Dette skal bestemmes ut fra «virksomhetens størrelse, arbeidets art og arbeidsforholdene for øvrig». Atskilte avdelinger og skift-arbeid vil i utgangspunktet kreve ett verneombud per avdeling/skift.
Der man har flere verneombud skal man ha minst ett hovedverneombud.
Departementet kan også kreve at man har «særskilte lokale eller regionale verneombud». Dette vil gjerne være i bransjer med høy risiko og dårlig lokal organisering. Regionale verneombud jobber opp mot mange virksomheter i et område. I dag har vi slik ordninger for bygg og anlegg og bedrifter innen hotell, restaurant og renhold.
Verneombudet skal velges av de ansatte. Dette kan skje gjennom de lokale fagforeningene. Personen som velges skal helst ha hatt lang fartstid i og god kjennskap til virksomheten.
Reglene for dette er beskrevet i en egen forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.
Hvem snakker og forhandler de med?
Akkurat hvem i ledelsen som representerer arbeidsgiver i det formelle samarbeidet med tillitsvalgte og/eller verneombud – om det er daglig leder, HR-sjef eller lignende – er ikke like strengt regulert og kan derfor i utgangspunktet variere.
At det er en bestemt person som har et bestemt ansvar skal likevel gjerne være avklart for de enkelte valgperiodene, slik at de ansatte vet til hvem de kan rette spørsmål og krav.
Arbeidsgiverne kan melde bedriften inn i en organisasjon som yter informasjon og støtte i alt fra faglige spørsmål til forhandlinger om tariffavtaler (à la NHO). Dette er likevel ikke en forutsetning for en tariffavtale og det formelle samarbeidet med tillitsvalgte som denne krever.
Merk at også den bestemte bedriftshelsetjenesten vil måtte være involvert i enkelte HMS-spørsmål.
