19. mars 2018
Da avtalen om ordninger for ny offentlig pensjon ble signert – klokka 05.43 natt til lørdag 3. mars – ble mange års arbeid i kulissene kronet for samfunnsøkonom og seniorrådgiver Silje Aslaksen i Arbeids- og sosialdepartementet.
Avtalen ble signert mellom regjeringen, ved arbeids- og sosialminister Anniken Haugli, og arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner – LO, Unio, YS og Akademikerne, samt KS og Spekter.
- Regjeringen.no: Den nye avtalen (PDF)
Innholdet, som to måneder senere ble formelt godkjent av medlemsmassene , legger føringer for et nytt pensjonssystem i offentlig sektor fra og med år 2020.
Aslaksen har vært med å jobbe i kulissene i rundt seks år.
– Dette har vært veldig stort og kjempegøy å være med på, fortalte hun under et møte i Pensjonsforum påfølgende fredag, 9. mars.
- Bakgrunn for det norske pensjonssystemet: Pensjon – en oversikt
- Bakgrunn II: Ny offentlig pensjon: En 10 år lang saga
- Bakgrunn III: Pensjonsreformen: Ti år med tautrekking
Hva ble de enige om?
Avtalen bytter ut nesten alle ordninger for pensjon i offentlig sektor for rundt 800 000 arbeidstakere. Dette vil gjøre ordningene bedre tilpasset pensjonsreformen og ordningene i privat sektor (se lenger ned i artikkelen).
 |
| SILJE ASLAKSEN ga et fullsatt Pensjonsforum innsyn i arbeidet med den nye avtalen. |
– Det høres ut som en løgn i pensjonssammenheng, men den langsiktige løsningen er faktisk ganske enkel, sa Aslaksen, til humring i en fullsatt sal med mange av landets pensjonseksperter.
I bunn ligger tre elementer, forklarte hun:
- En påslagsordning (erstatter bruttoordning)
- En ny AFP-ordning (erstatter dagens AFP)
- Et nytt element kalt betinget tjenestepensjon.
– Det er jo en radikal endring målt mot dagens tjenestepensjon, hvor man i liten grad ble påvirket om man sluttet tidlig eller jobbet lenger. Nå skal vi over til et system som er veldig annerledes. Pensjonen vil i stor grad påvirkes av hvor lenge du står i jobb. Men endringene skal fases inn gradvis, med mange overgangsordninger, understreket hun.
NB: Gjelder kun de yngsteDet er ikke alle offentlig ansatte som blir direkte berørt. Alle årskull født fram til og med 1962 vil fortsette med dagens regler – både bruttoordning og dagens AFP (førtidspensjon). Opptjente rettigheter fram til 2020 (i den såkalte bruttoordningen) vil også tas vare på for den enkelte. For mange av de eldste som er født i 1963 eller senere, vil man altså også ha en rekke overgangsregler som gjør at man skal ha god nok tid til å kunne tilpasse seg de nye reglene. |
1. Påslagsordningen: Fra brutto til innsats-bestemt
At man innfører en «påslagsordning» innebærer at det ikke lenger vil være sluttlønna ved pensjonering som bestemmer hva du får i pensjon («bruttoordning»), men hvor mange år du har jobbet og dermed kontinuerlig «spart opp» gjennom arbeidsforholdet.
Hvor mye du får i årlig pensjon, avhenger dessuten av hvor lenge du venter med å starte uttaket av den.
- Årlig opptjening fram til 75 år. Du kan altså øke kommende pensjonsutbetalinger helt fram til da.
- Grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 0–12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent i intervallet 7,1–12 G. Dette vil si hvor stor andel av lønna di som settes av til såkalt inntektspensjon. «G» er grunnbeløpet i Folketrygden som justeres årlig – cirka 93 500 kroner i 2018. Årsaken til to ulike satser, er at man ikke får opptjening i folketrygden for lønnsnivå over 7,1 G
- Pensjonsopptjeningen akkumuleres i en beholdning (en sparekasse, om du vil)
- Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år, som i folketrygden, og pensjonen skal kunne kombineres med arbeidsinntekt uten avkortning. Du kan altså fortsette å jobbe uten at du får mindre i pensjon av den grunn.
- Ved uttak beregnes årlig alderspensjon ved at pensjonsbeholdningen divideres med folketrygdens delingstall. Dette er den såkalte levealderjusteringen.
- Regulering som i folketrygden (både opptjening og utbetaling)
- Opptjeningssatsene er ikke direkte sammenlignbare med innskuddssatsene i privat sektor.
– Påslagsordningen blir dermed veldig lik den nye folketrygden, bortsett fra garantinivåer og noen ulike satser, sa Aslaksen.
Hvor bra 5,7 prosent har blitt mye diskutert under forhandlingene, fortalte seniorrådgiveren.
– Men jeg mener disse satsene konkurrerer – og vel så det med – med maks-rammene i privat sektor.
- Les også: Hva er unntakene for pensjon?
2. Ny AFP: Fra noen få år til livet ut
Avtalefestet pensjon – AFP – er i offentlig sektor per i dag en ordning for tidligpensjonering. Du kan slutte ved 62 år og leve på denne fram til du går over til utbetalinger fra folketrygd og tjenestepensjoner. For personer født 1963 eller senere skal denne nå bli en livsvarig ordning – også en påslagsordning – som kommer i tillegg til folketrygden. Dette er som i privat sektor.
Størrelsen vil også her avhenge av når du begynner uttaket (som fremdeles har 62 år som nedre grense).
- Beregnes som 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13–61 år
- AFP skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år som en livsvarig ytelse
- Ved uttak beregnes årlig AFP ved å benytte folketrygdens delingstall (levealderjustering)
- Reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden
– Målet med å legge om offentlig AFP på denne måten, er å sørge for mobilitet. Med denne ordningen skal det være mulig å bytte jobb mellom privat sektor med AFP og offentlig sektor – og motsatt, forklarte Aslaksen.
Hovedoppgjøret i privat sektor har samtidig satt AFP under lupa. Her kan det altså komme endringer som gjør ordningene mer ulike på ny.
– Det står derfor i avtalen at vi skal sette oss ned igjen og se på ordningene om det skjer store endringer i AFP i privat sektor, understrekte hun.
- Les også: Stup i «privat» førtidspensjonering
3. Betinget tjenestepensjon: Sikkerhetsnett for de som faller mellom stolene
Utgiftene til AFP i offentlig sektor vil øke voldsomt som følge av denne endringen, påpekte Aslaksen,
– Derfor blir tjenestepensjonen lavere. For den enkelte vil ikke dette ha noe å si, siden det er totalsummen som teller, understrekte hun.
Likevel er det noen grupper som faller mellom stoler. Siden AFP er en ordning du må kvalifisere deg til gjennom yrkesaktivitet, er det nemlig ikke alle som får rett til disse utbetalingene. De ville da fått en lavere pensjon. Det er derfor betinga tjenestepensjon kommer inn i bildet.
Betinget tjenestepensjon er en nyvinning. Denne ordningen skal altså tette hull for dem som på papiret ville fått lavere pensjon på grunn av endringene.
- Denne betales kun til de som ikke kvalifiserer for ny AFP (i offentlig eller privat sektor) og dermed ville fått lavere tjenestepensjon enn om man videreførte dagens bruttoordning
- 3,0 prosent av inntekt opp til 7,1 G fram til 61 år
- Ordningen innføres samtidig med ny påslagsordning
- Kan tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år
- Årlig pensjonsutbetaling beregnes ved å dele på folketrygdens delingstall
Siste nøtt: Særaldersgrenser
Noe som gjenstår etter avtalen er å finne ut hvordan man skal tilpasse ordningene til de såkalte særaldersgrensene. Dette er enkelte strevsomme yrker hvor man har avtale om tidligere pensjonsalder enn normen.
– Vi brukte mye tid på dette spørsmålet, men i denne avtalen står det veldig lite konkret om særaldersgrenser. Å finne disse svarene må derfor skje i en senere prosess, i samråd mellom partene. Og det må skje fort, siden reglene også for dette skal virke fra 2020, påpekte Aslaksen.
Videoer: Fafo-forsker Jon M. Hippe forklarer avtalen1: Hva innebærer avtalen?
2: Hva betyr den for offentlig ansatte – hva bør du passe på?
|
