Kommuneansatte har liten kunnskap om pensjonsreformen

De fleste kommunale seniorene vet at pensjonsordningen deres normalt sikrer 66 prosent av sluttlønna etter 30 års opptjeningstid. Men det er blant annet usikkerhet om uttaksreglene for ny folketrygd, avtalefestet pensjon (AFP) og hva slags følger levealdersjusteringene får.

-  Regelverket er komplisert.  Mye tyder også på at informasjonen som gis er for generell, eller for vanskelig tilgjengelig, sier Fafo-forsker Tove Midtsundstad, som er forfatter av rapporten.

• Les hele Fafo-rapporten: Kunnskap om og holdninger til pensjonsreformen
• Les også rapporten: Arbeid, pensjon eller begge deler?

I privat sektor ble AFP-ordningen endret i forbindelse med pensjonsreformen, mens den gamle ordningen ble beholdt i offentlig sektor. Det betyr at offentlig ansatte kan kombinere deltidsarbeid og uttak av delvis AFP-pensjon, men ikke ta ut full AFP-pensjon og kombinere med fulltids arbeid.

De kan imidlertid ta ut folketrygdpensjon fra 62 år og kombinere denne med fulltids arbeid, om de har høy nok opptjening. Men da mister de retten til AFP. Halvparten av de spurte er ikke klar over disse mulighetene, eller at kombinasjonen arbeid og pensjon har konsekvenser for pensjonsutbetalingene.

Usikkerhet om levealdersjustering

Levealdersjustering er en del av pensjonsreformen som også omfatter offentlig sektor. Levealdersjustering innebærer at du må jobbe lenger for å få samme pensjon dersom levealdere for din aldersgruppe øker.

Over 40 prosent av de spurte er usikre på om levealdersjusteringen gjelder for offentlig ansatte. Ansatte med lavere utdanning er mer usikre enn de med høy utdanning. Det var også stor usikkerhet og uvitenhet om de generelle opptjeningsreglene i folketrygden.

Om undersøkelsen

Denne undersøkelsen er basert på telefonintervjuer med 1201 arbeidstakere og pensjonister født i 1943, 1946 og 1949. Alle hadde vært yrkesaktive i en kommunal eller fylkeskommunal virksomhet som 55-åringer. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2012.

Oppdragsgiver er KS.