For de fleste ansatte i privat sektor vil minst 2 prosent av lønna gå til oppsparing av tjenestepensjon. Denne har vært under store endringer det siste tiåret. Her følger en kort innføring i hvem, hva og hvordan.
FLERE VEIER TIL PENSJON: Det er ikke bare gjennom den offentlige alderspensjonen man sparer opp til pensjon. Gjennom arbeidsplassen sparer man også opp til såkalt tjenstepensjon, som følger andre regler. Minstemålet er at 2 prosent av lønna går til denne
I privat sektor skal alle bedrifter opprette tjenestepensjon for sine ansatte.
Dette kalles obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og er regulert av en egen lov.
Tjenestepensjon er altså i utgangspunktet tidsbegrenset, ikke livsvarig. Den er da også bare én av flere kilder til pensjon. I tillegg kommer nemlig egne pensjonsutbetalinger fra folketrygden (alderspensjon).
Om man har kvalifisert seg, vil man også kunne få utbetalt avtalefestet pensjon (AFP). Samtidig kan man også på egen hånd opprette individuelle spareavtaler, uavhengig av bedriften.
MERK: Jo eldre du er, jo bedre pensjon vil du sannsynligvis få. Personer født i 1983 vil kunne få mellom 15 og 20 prosentpoeng lavere andel av opprinnelig inntekt i pensjon enn personer født i 1953, ifølge Fafo-beregninger. Dette skyldes at pensjonsreformen fases inn gradvis. |
De ulike bedriftenes ordninger for tjenestepensjon er ganske like. Årsaken er at både bedriften og arbeidstakeren får skattefordeler om de følger lovens detaljerte oppskrift. Et sentralt krav er ansatte i en virksomhet må være med i den samme tjenestepensjonsordningen og ha forholdsmessig samme ytelse/premie.
Om man velger andre ordninger blir pensjonssparingen skattemessig behandlet som lønn.
Loven gir likevel åpning for to ulike måter å beregne pensjonen: innskudd eller ytelse. Detaljene her er bestemt av egne lover.
Pensjonsreformen har endret hvordan de aller fleste sparer opp til sin tjenestepensjon. Innskuddspensjon er nå blitt den klart vanligste formen for tjenestepensjon. «Hybrid» har hatt en sterk prosentvis vekst siden 2016, men fra et lite antall.
Det som var vanlig før, en ren ytelsespensjon, eksisterer nå i all hovedsak som en lukket ordning som ikke nye arbeidstakere kan få tilgang til (se figur).
Alle har ulike måter for å beregne hva den enkelte skal få i tjenestepensjon:
I figuren under ser vi hvordan balansen mellom ulike ordninger for tjenestepensjon har forskjøvet seg kraftig fra før pensjonsreformen.
Når pensjonsordningen blir endret der du jobber, eller dersom du slutter i jobben etter minst ett års arbeidsforhold,
har du rett til å få med deg videre det de har spart opp via arbeidsgiveren.
Disse «sparepakkene» har ulike navn og reguleringer, avhengig av ordningen du har vært en del av.
Disse sparepakkene vil bli forvaltet av en tredjepart. Dette er enten såkalte livselskaper (livsforsikringsselskaper) eller pensjonskasser.
Et viktig poeng, som mange nok ikke kjenner til, er at det ikke lenger arbeidsgiveren som betaler for forvaltningen når disse sparepakkene blir opprettet. Har du hatt innskuddspensjon er det du selv som får ansvaret for hvordan dette gjøres.
Du kan velge leverandør og hva slags spareprofil du ønsker. Dette kan ha en del å si for avkastningen over tid, og dermed hva du vil utbetalt i pensjon. Særlig for unge er dette derfor viktig å være klar over.
En viktig endring som er foreslått av regjeringen er at alle arbeidstakerne i privat sektor skal få en egen pensjonskonto for sin tjenestepensjon. Dette er et svar på et ønske fra partene etter lønnsoppgjøret i 2016.
Tanken er at en slik konto vil kunne samle hver enkelt arbeidstakers sparing til tjenestepensjon både fra tidligere arbeidsforhold og nåværende i én konto. Ordningen er likevel kun ment å samle sparing innenfor innskuddmodellen
(pensjonskapitalbevis + sparingen gjennom nåværende jobb), altså ikke hybridpensjon eller ytelsespensjon (pensjonsbevis eller fripoliser).
Med en slik ordning blir det lettere å få oversikt og å kunne foreta valg for hva slags risiko eller trygghet man ønsker å ha for spareprofilen.
Man forventer også at ordningen blir billigere å administrere og/eller at man får bedre vilkår gjennom sin arbeidsgiver, slik at mer penger går rett til pensjoner.
Hva slags sparepakke du har vil også kunne ha mye å si. Både pensjonsbevis og pensjonskapitalbevis er bygd opp sånn at avkastningen vil være grei, også selv om du ikke foretar aktive valg.
Verre er det for fripolisene. Av historiske årsaker vil de over tid tape seg i verdi i forhold til både lønnsvekst og prisstigning. Siden så mange bedrifter har gått fra ytelses- til innskuddspensjon er dette et stort problem.
I 2017 sto fripolisene for rundt halvparten av alle pensjonsforpliktelsene i privat sektor – drøyt 300 av totalt 600 milliarder kroner (se figur).
Et nytt lovforslag som vil forsøke å bøte på disse problemene ventes i løpet av 2019.
Denne teksten er en del av lanseringen av rapporten Kunnskap om pensjon, skrevet på oppdrag fra Finansmarkedsfondet. Rapporten er skrevet av Fafo-forsker Ståle Østhus. Her kommer det fram at blant arbeidstakere i privat sektor er så mange som to av fem arbeidstakere usikre på om bedriften der de er ansatt har en innskudds- eller ytelsesbasert tjenestepensjonsordning. Nesten en av seks er usikre på om bedriften har AFP. |
Noen relevante Fafo-rapporter om pensjon i privat sektor: