Arbeidsgiveres motiver for å tilby praksisplass til innvandrere er av stor betydning for om deltakerne kommer i arbeid. Det viser flere Fafo-rapporter om innvandreres deltakelse i NAVs tilbud med praksisplass og AMO-kurs med praksis.
Rapportene viser at det er stor variasjon i arbeidsgivernes motiver med å tilby praksisplass. Mens noen bruker ordningen for å rekruttere nye ansatte, er den for andre først og fremst en kilde til gratis arbeidskraft.
For deltakere som går på tiltak etter tiltak uten å komme i jobb virker det nedbrytende og demotiverende.
Fire hovedmotiver for å tilby praksisplass
Intervjuer med arbeidsgivere viser at det finnes fire hovedmotiver for å tilby praksisplasser til innvandrere:
- å gjøre en innsats for andre,
- mulighet for å rekruttere nye ansatte,
- tilgang på gratis arbeidskraft og avlastning på arbeidsplassen,
- andre fordeler arbeidsgiver kan få, som å styrke sitt image som en inkluderende arbeidsplass.
Alle bør få en sjanse
De arbeidsgiverne som ønsket å gjøre en innsats for andre var opptatt av at alle fortjener en sjanse, og at det kan være vanskelig å få innpass på arbeidsmarkedet i dag.
En del fortalte om positive erfaringer med tidligere praktikanter som de hadde hjulpet videre ut i jobb.
Egennytte
Arbeidsgiverne var også tydelige på at de selv fikk mye ut av å ha folk i praksis hos seg. De fleste arbeidsgiverne sa at praktikantene fungerte som avlastning på arbeidsplassen.
Selv om det ble brukt en del tid på opplæring de første ukene, utgjorde praktikantene en større ressurs enn belastning etter ganske kort tid.
Det var særlig tilfellet i små bedrifter, som for eksempel mindre kantiner eller på en avdeling på et pleiehjem hvor det bare er én eller to ansatte normalt. Da opplevdes det å ha en tredje person i jobb som en stor hjelp/avlastning. For noen var tilgangen på gratis arbeidskraft et viktig motiv.
De som vurderte nyansettelser la vekt på at praksisplassene ga dem anledning til å bli kjent med praktikantene og dermed bedre grunnlag for å vurdere hvem de ville ansette.
Bedre image og ny lærdom
En del arbeidsgivere opplevde at de styrket sitt image som en virksomhet med samfunnsansvar ved å tilby praksisplasser. Andre understreket at de fikk møte mange flinke folk og lærte mer om mangfold på arbeidsplassen. Andre igjen var opptatt av at de selv fikk mye ut av å lære bort faget sitt til praktikantene.
En kantineleder sa at flere av hennes kjøkkensjefer syntes det var «inspirerende og gøy å lære bort. Når vi får folk på praksis, får vi trening i å være kjøkkensjefer på en annen måte».
Varierende og overlappende motiver
For mange av arbeidsgiverne er de ulike motivene overlappende og de mente at praksisplassen var positiv, både for dem og deltakerne.
Som en arbeidsgiver ved et sykehjem uttalte var motivasjonen for å tilby praksis todelt: «Forhåpentligvis klarer vi å tilby en veldig brei praksis, sånn at folk står sterkere når de er ferdige. Og i veldig mange situasjoner så får vi masse hjelp tilbake».
Det viste seg likevel å være store forskjeller på hva slags opplæring og oppfølging praktikantene fikk. Noen fulgte opplæringsplaner mens andre fikk liten eller ingen opplæring.
Norskkunnskap viktig
Arbeidsgiverne var tydelige på at de måtte stille krav til deltakerne.
De vanligste kravene var at deltakerne må være motiverte og ønske å komme i jobb. De fleste arbeidsgiverne sa også at det var viktig at deltakerne snakket rimelig godt nok norsk.
Ønsker bedre siling
Det er NAV og/eller private kursleverandører som har ansvaret for å følge opp deltakere som er i praksis på en arbeidsplass.
Flere arbeidsgivere etterlyste bedre utsiling av umotiverte deltakere og tettere samarbeid med NAV og/eller kursleverandør. Andre vektla at de syntes det var gøy å se hvordan noen av praktikantene utviklet seg i løpet av praksisperioden, og at de opplevde stor framgang hos mange.
Konklusjonene fra rapportene er at det også er viktig med en utsiling av arbeidsgivere som utnytter ordningen for gratis arbeidskraft. NAV og kursleverandører fortalte at de fleste som kommer i jobb får den enten hos arbeidsgiver de har vært i praksis hos, eller via denne arbeidsgiverens nettverk.
Utvalg av arbeidsgivere som ønsker å bruke praksisordningen til å rekruttere nye ansatte, ser derfor ut til å være et av de viktigste grepene for god bruk av ordningen.
|
NAV har finansiert flere Fafo-rapporter om praksisplass og AMO-kurs for innvandrere. I disse fem studiene har vi brukt ulike metoder:
- Intervjuer med NAV-ansatte, kursleverandører, arbeidsgivere og deltakere
- Spørreundersøkelser blant NAV-ansatte og kursleverandører
- Registerdataundersøkelser
- Dokumentstudier
Her er linker til rapportene:
|
