Store barrierer for innvandrere: Motløs av kvalifisering?

Mange innvandrere ønsker å lære norsk og komme i jobb, men møter store barrierer. Tiltak som skal være kvalifiserende fungerer ikke alltid etter hensikten. For enkelte kan derfor tiltakene være mer nedbrytende enn oppbyggende.

Målet om arbeidslinja står sterkt i Norge, og regjeringen investerer betydelige summer i tiltak som skal hjelpe innvandrere i å komme i jobb. Dette skal blant annet gjøres gjennom kvalifiseringstiltak.

De som får jobb er fornøyde

Det er mange deltakere som kommer i jobb gjennom kvalifiseringstiltak, i hvert fall midlertidig. En del er veldig fornøyde med kursene og den hjelpen de får.

Andre ser det som urealistisk å komme i jobb, og er fornøyd med å komme i aktivitet.

Vanskelig å finne kurs

For mange innvandrere er manglende norskkunnskaper en stor utfordring. Mange har gått på norskkurs men trenger bedre språkferdigheter for å kunne få arbeid.

Åtte av ti NAV-ansatte syns det er vanskelig å finne egnede kurs for innvandrere med dårlige norskkunnskaper. Mange saksbehandlere sender derfor innvandrere på praksisplass eller AMO-kurs for at de skal få språktrening, og anser det som lite sannsynlig at personen vil komme i arbeid.

Dette kommuniseres ikke alltid til deltakerne, som håper at praksisplassen skal føre til arbeid.

• Mer i Fafo-rapporten: Innvandrere i praksis. Om likeverdig tjenestetilbud i NAV (2011)

Lite språkpraksis på lager

Det kan være små muligheter til å praktisere norsk på praksisplassen. En mann som deltok i NAVs kvalifiseringsprogram fortalte at han hadde fått praksisplass i en stor butikk. Men fordi han snakket så dårlig norsk, ble han plassert på lageret. Der var det små muligheter for å lære mer norsk.

En annen mann fortalte at han svært gjerne ville ut i arbeid, og at han var villig til å ta hvilken som helst jobb. Han hadde fått praksisplass ved et kontor, men ble fortalt at det ikke var mulig å få jobb. Han var fortvilet over å bruke tid på en praksisplass som ikke hjalp ham nærmere målet sitt, verken om å bli bedre i norsk eller å komme i arbeid.

Kurs etter kurs

Også innvandrere med utdanning og arbeidserfaring og som snakker godt norsk forteller om store problemer med å finne jobb. Noen blir svært motløse av å gå på tiltak etter tiltak uten at de kommer videre i arbeid. En mann vi intervjuet sa:

«… hvorfor kaster NAV masse penger på meg og andre innvandrere, og etterpå får vi ikke jobb? Jeg har vært på cirka syv kurs og har ikke jobb. Jeg går på kurs og kommer tilbake, kurs og kommer tilbake. Så når arbeidsgivere får gratis arbeidskraft, vil de ikke ansette, for de kan få nye folk som kommer og jobber gratis for seg.»

Mannen var motivert, mer enn godt nok kvalifisert og i tillegg villig til å ta alle typer arbeid. Fafos undersøkelser viser at ett av de viktigste suksesskriteriene for om deltakerne kommer videre i arbeid, er om de får ansettelse ved arbeidsplassen hvor de er i praksis.

«Kursshoppere»

Det er et kjent problem at mange NAV-klienter går på tiltak etter tiltak uten at dette fører til jobb. En saksbehandler i NAV sa at ved hans lokalkontor snakket de om denne gruppa som «kursshoppere».

Ordet viser til de brukerne som har som mål å gå på kurs, men ikke nødvendigvis å komme videre i arbeid. Han mente også at det å gå på tiltak kan være lukrativt for noen:

«Når de deltar på tiltak, får de stønad. Da er det lukrativt å delta i tiltak og dette blir målet istedenfor arbeid.»

Dette ser annerledes ut fra deltakernes side. Mange er fortvilet over å gå på kurs etter kurs uten å komme i arbeid.  

Hvem tar ansvaret?

Det er NAVs oppgave å veilede brukerne slik at de får best mulig kvalifisering. Fafos studier viser at saksbehandlerne rangerer deltakernes ønsker som viktigere enn både norskferdigheter, sammenheng med tidligere kurs og praksis, tidligere arbeidserfaring og utdanningsbakgrunn.

Dette tyder på et ønske om å involvere brukerne i sitt eget kvalifiseringsløp, for å sikre at de er motiverte. Samtidig har mange brukere lite grunnlag for å vite hvilke kurs som vil hjelpe dem videre i jobb.