14. april 2020
Før koronakrisa spredte sine røde tall i arbeidsmarkedet, hadde Norge relativt høy sysselsetting. Arbeidsledigheten var på rundt 2 prosent.
Det var likevel en gruppe som blant annet politikere og myndigheter vedble å bekymre seg for: den relativt store gruppa unge som sleit med å få fotfeste i samfunnet. På fagspråket brukes gjerne den engelske fagtermen NEET – «Not in Education, Employment, or Training».
Anne Hege Strand forsker på denne gruppa. Hun er nå bekymret for om gruppa forsvinner i tumultene som følge av koronakrisa, der den generelle arbeidsledigheten har oversteget 10 prosent.
Ingen har godt av lediggang over lang tid. Men dette er aller verst for unge, forteller hun:
 |
| FAFO-FORSKER Anne Hege Strand forsker blant annet på levekår blant svake grupper i samfunnet. |
– Noe vi har funnet ut i forskningen vår, er at uten hjelp og tett oppfølging eskalerer problemene mye raskere for de unge enn for de voksne. De vil raskt kunne vende tilbake til dårlige vaner. I verste fall ender de i et varig utenforskap, der de skyves ut i uføretrygd og lignende ordninger, vektlegger Strand.
- Bakgrunn: 100 000 unge utenfor arbeid og utdanning (2014)
Sist i en voksende kø?
For samfunnets del, har begrunnelsen for særlige tiltak mot denne gruppa vært todelt:
- Redde disse unge fra utenforskap som vil kunne vare hele livet ut, med de sosiale og økonomiske følgende dette har for livskvaliteten deres
- Gjøre dem selvberget, slik at de ikke forblir økonomisk avhengige av velferdsstaten.
Ett sentralt mål har vært å få ned andelen unge uføre. Ved utgangen av 2019 var over 20 000 mellom 18 og 29 år uføre. Dette tallet har vokst taktfast, og utgjør godt over enn dobling siden 2010.
Siden 2018 har Nav hatt et eget program for å forsøke å bedre forholdene for denne og lignende særlig utsatte grupper.
– Før koronakrisen var unge under 30 år en høyt prioritert gruppe hos Nav. De har jobbet systematisk med å forsterke innsatsen rettet mot unge ledige. Trolig settes nå store deler av Navs interne ressurser inn mot dagpengemottakere, slik at andre grupper må vente. Det bekymrer meg, sier Strand.
- Bakgrunn: Når man faller ut av arbeidsmarkedet (2017)
Sårbare for tilbakeslag
De unge det er snakk om er ingen enhetlig gruppe. Men noen faktorer går igjen blant deler av gruppa.
- Lever med korte tidshorisonter.
- Har litt trøblete liv, sliter med sosiale problemer, lav selvtillit og har lite nettverk.
- Faller lett ut av skolegang.
- Noen har også problemer med rus og kriminell adferd.
– Alt dette er faktorer som i utgangspunktet gjør det vanskelig for dem å være i jobb. Derfor trenger de hjelp og støtte, forteller Strand.
Jobbene de har blitt tilbudt har gjerne vært i det private næringslivet, i ulike service og tjenesteyrker. Dette er den sektoren som har blitt hardest rammet som følge av koronatiltakene.
Selv om det nå framover vil være ekstra vanskelig å koble de unge med arbeidsgivere, maner Strand til fortsatt innsats, eventuelt på alternative vis:
– Det vil være uklokt å slippe denne gruppen av syne. Selvsagt er det ikke enkelt i denne situasjonen å finne jobber de kan sette de inn, men da må de holdes i aktivitet på andre måter. Faller de nå ut av videregående skole, bør man prøve å finne et tilbud til dem til høsten. Om tida går blir alt så mye vanskeligere, forteller hun.
- Les også: Kriseforsker: – Denne gangen vil ikke Norge gå klar av stormen (2020)
De ekstra utsatte
Strand forsker også på unge i utsatte boområder. Dette er nabolag, først og fremst i storbyene, hvor levekårene generelt er dårligere enn andre steder. Her er terskelen for utenforskap og i verste fall kriminalitet lavere. Mange familier har gjerne innvandringsbakgrunn og er ennå ikke rotfestet i det norske samfunns- og arbeidslivet.
– Ungdommene bor gjerne i trange boliger med mange familiemedlemmer, og husholdningen har dårlig økonomi. Noen har også familier der barnevernet har vært involvert. I disse dager er kanskje også foreldrene permitterte eller uten arbeid, forteller Fafo-forskeren.
Storbyene i Norge har hatt egne nabolagssatsninger for disse, der man forsøker å nå ut til de unge og hjelpe dem til bedre liv.
 |
| KUNNSKAPSSAMLING: Strand er medforfatter av en kunnskapsoversikt over unge i utsatte boområder. Digital versjon kan fritt leses på Fafo.no (PDF-format): Til Delrapporten-side / Rett til Delrapporten (PDF). |
Mye av innsatsen er imidlertid rettet mot skoler og fritidstilbud. Men, som kjent: Over natta ble alt dette stengt, som del av korona-tiltakene. Og det slår særlig negativt ut for denne gruppa, forteller Strand:
– Over tid kan de risikere å betale en veldig høy pris for smitteverntiltakene. Det kan fort bli slik at koronakrisa tipper lasset for flere, blant annet ved å droppe ut av videregående skole, sier hun.
- Les også: Mindre skam med sosialhjelp blant unge (2016)
Muren rundt skolegården
Særlig skolen spiller en viktig rolle for å gi disse unge et godt fundament for et godt liv. Selv om i skrivende stund regjeringen har varslet en gradvis åpning av barnehager, første del av grunnskolen og noen yrkesfaglige grupper, ser det ut til at mange eldre barn og unge må fortsette å belage seg på stengte klasserom mot sommeren.
Skolen er viktig for mange av disse unge, siden de slipper å være hjemme hvor det er trangt og kan bli sett for den de er og være den ungdommen du trenger å være. Det samme gjelder fritidstilbud, klubber, idrett og lignende. Dette er tilbud mange unge benytter seg av og trenger for å holde seg på rett kjøl og ha et godt liv, forteller Strand.
Hun er likevel svært usikker på om ordningene med hjemmeskole, via digitale løsninger, makter å vedlikeholde disse behovene.
– Noen har store språkutfordringer, noen sliter med motivasjon: I den grad de har noe utbytte av denne ordningen, vil det være mindre enn andre elever.
Gate-alternativet
Trangboddhet og kjedsomhet har alltid ført til at mange heller søker seg til gata. Når de ikke kan gå til skolen eller fritidstilbud vil dette være ett av få alternativer for ungdom.
– Spørsmålet er jo: Hva finner de på da? Det har jo allerede vært en del uroligheter i sentrale strøk i Oslo. Knivstikking, slåssing og bilbranner. Når man setter særlig unge menn til å sitte uten noe å finne på og ingenting som fungerer regulerende – som skole og fritidsklubber – blir resultatet sjeldent bra, vektlegger hun.
I områder med mange andre i samme situasjon vil dette gjerne få en smitteeffekt.
– Om det er en hel vennegjeng som møtes, vil man fort se sosiale ringvirkninger. Hvis én gjør noe, følger de andre etter, selv om det er noe de aldri ville funnet på å gjøre på egenhånd.
Unntak i unntakstilstand
Oslo kommune og andre storbyer er nok fullt klar over dette problemet, tror Strand. Hun håper de og andre kommuner vil opprettholde bestrebelsene, selv om korona-situasjonen er kaotisk og krever andre praktiske hensyn.
– Lærere, sosialarbeidere og politiet må strekke seg langt for å opprettholde dialog. Men spørsmålet er om dette uansett er nok for å balansere situasjonen, sier hun.
Særlig om situasjonen skulle bli langvarig, mener hun man bør vurdere noen unntak fra de generelle smittetiltakene for disse og lignende utsatte grupper.
– Er det noen man må vurdere unntak for, for eksempel å åpne skolene for, er det disse.
Sommeren uten tilbud?
Ut fra forskningen sin, har hun påvist at det absolutt er mulig hjelpe ungdom på rett kjøl igjen, men at det aller beste selvsagt er å forebygge at de kommer dit.
Oslo kommune tilbyr eksempelvis deltids sommerjobber i nærmiljøet, som hun mener er et godt eksempel på noe man kan forsterke.
– Har man først knivstukket noen eller blitt straffedømt for narkotikakriminalitet er mye av løpet lagt. Det er mye bedre å ikke havne der. Om korona-situasjonen skulle holde seg til over sommerferien, med mye lediggang som resultat, kan mye forverre seg.
- Les også: Økende uro for personer som sliter med rus og psykisk helse (2020)
