Arbeidsmiljø og HMS:

Å utfolde seg i trygghet

Arbeidsmiljø er summen av alt som påvirker deg på arbeidsplassen. HMS-tiltak skal gjøre forholdene best mulig for arbeidstakerne.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

21. mai 2012
Eldre artikkel

21. mai 2012

Eldre artikkel

Arbeidsmiljø er et omfangsrikt begrep for summen av alle fysiske, psykiske, sosiale og organisatoriske forhold på en arbeidsplass.

Les også: Arbeidsmiljø-brudd i tall

Et sentralt begrep innenfor arbeidsmiljø er HMS. Forkortelsen står for helse, miljø og sikkerhet. Alle virksomheter har krav om å føre et systematisk og arbeid på dette området. Og målet er å forbedre virksomhetene når det gjelder:

arbeidsmiljø og sikkerhet
forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter
vern av ytre miljø mot forurensning

Detaljert lovverk

I Norge er arbeidsmiljøloven hjørnesteinen for alt dette arbeidet. Lovteksten er svært omfattende, med tjue kapitler og mer enn 150 bindestrek-paragrafer som igjen ofte har en rekke underledd.

Noe forenklet har Arbeidsmiljøloven fem uttalte formål:

å gi grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, uten fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en god velferdsmessig standard
å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling
å legge til rette for individuelle tilpasninger i arbeidsforholdet
å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne selv kan ivareta og utvikle eget arbeidsmiljø, i samarbeid med arbeidslivets parter og støttet og kontrollert av offentlig myndigheter
å bidra til et inkluderende arbeidsliv

Virksomhetene er pålagt å kontrollere og dokumentere egne prestasjoner på dette området. De må foreta risikovurdering og skriftlig formulere sine mål for HMS-arbeidet. Dette er detaljregulert gjennom en forskrift om internkontroll.

Det eksisterer også en rekke forskrifter om arbeid som omfatter spesielle typer risikoer. Arbeidskontrakter og tariffavtaler kan i tillegg inneholde ytterligere bestemmelser på området.

Arbeidstilsynet har ansvaret for å rettlede og kontrollere norske landbaserte arbeidsplasser på dette området. Det tilsvarende ansvaret for petroleumsindustrien ligger hos Petroleumstilsynet . Kontrollmyndighetene kan gi pålegg om å rette opp i brudd på regelverket innenfor en viss frist. Brudd på fristene kan resultere i tvangsmulkt og full eller delvis stans av virksomheten.

Arbeidsgivere og arbeidstakere som begår forseelser mot Arbeidsmiljølovens bestemmelser kan straffes med bøter eller i verste fall fengsel.

Krav til fysiske forhold

Et godt arbeidsmiljø stiller krav om høy grad av sikkerhetstiltak og tilrettelegging for hver enkelt ansatt. Generelt skal arbeidsplassen innredes og utformes for å hindre at arbeidstakerne arbeider under fysiske belastninger. Kravene gjelder blant annet inneklima, lysforhold, støy, stråling og ubekvemme sittestillinger, men også at arbeidet i seg selv ikke krever tunge løft eller er monotont og kan gi slitasjeskader.

Ved arbeid som har mer umiddelbare farer, kreves verneutstyr, tilpasset arbeidsutstyr, opplæring og i visse tilfeller skriftlige instrukser.

Arbeidsmiljøloven legger også sterke føringer på arbeidstid, pauser og ulike former for permisjon. Ferie, regulert av Ferieloven, vil selvsagt også ha en viss relevans for arbeidstakernes helse og velvære.

Krav til psykososiale forhold

Tradisjonelt har de fysiske arbeidsforholdene fått mest oppmerksomhet når det gjelder regulering av arbeidslivet. I nyere tid har imidlertid psykososiale forhold blitt satt mer og mer på kartet. Disse forholdene kan være mindre håndfaste og derfor ha mer rom for fortolkning. Konflikter kan dermed lett oppstå i spriket mellom ulike oppfatninger.

Arbeidsmiljøloven krever at man skal legge best mulig til rette for hver enkelt ansatts integritet og verdighet, mulighet for kontakt og kommunikasjon med kolleger, samt beskyttelse mot mobbing og trakassering eller i verste fall vold, trusler og andre belastninger.

Diskriminering grunnet politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering eller alder er forbudt. Dette reguleres også i Diskrimineringsloven.

Andre lovkrav

Arbeidsgiver har en rekke plikter for å registrere og melde fra om ulike forhold på arbeidsplassen. I 2005 ble det også pålagt at arbeidsgiveren gjennomgår personlig opplæring i HMS-arbeid.

Alle skader eller sykdom som med en viss sannsynlighet har utspring på arbeidsplassen skal rapporteres. Arbeidsgiver skal også føre statistikk over sykefraværet. Arbeidstilsynet skal varsles ved alvorlige tilfeller.

Leger har et tilsvarende ansvar for å melde fra til Arbeidstilsynet om sykdom som antas å skyldes arbeidssituasjonen.

Medbestemmelse er også et sentralt punkt i Arbeidsmiljøloven. Arbeidstakere og deres tillitsvalgte skal fortløpende gis informasjon om forhold som vil påvirke arbeidssituasjonen. Spesielt i store virksomheter skal slik informasjon og drøfting prioriteres.

I tillegg skal det legges opp til at arbeidstakerne skal kunne utvikle seg faglig og personlig, med selvbestemmelse og innflytelse på arbeidet. Arbeidsoppgaver og -mengder skal ta hensyn til hver enkelt persons evner og forutsetninger.

Varslere av kritikkverdige forhold er også beskyttet av loven.

Organisering på arbeidsplassen

Arbeidsmiljøloven krever at alle virksomheter med flere enn ti arbeidstakere skal velge verneombud. De med færre ansatte kan avtale andre ordninger.

Det bør være flere verneombud i større virksomheter hvor arbeidsstyrken er delt opp i avdelinger og/eller arbeidsdagen er delt opp i flere skift. I så fall skal det velges et hovedverneombud.

Et verneombud skal passe på at sikkerhet, verneutstyr, opplæring og annen tilrettelegging er god nok. Personen skal også få informasjon om sykdom, ulykker og all dokumentasjon i HMS-arbeidet ved virksomheten.

I virksomheter med mer enn 50 arbeidstakere, eller dersom en av partene i virksomheter ned til 20 ansatte selv krever det, må det opprettes et arbeidsmiljøutvalg. Her skal representanter for arbeidsgiver, -taker og bedriftshelsetjenesten være samlet. Dette skal være et slags styre for HMS-arbeidet.

I tillegg skal virksomheter hvor de ansatte er utsatt for et visst nivå av risiko tilknyttes en bedriftshelsetjeneste. Denne skal være uavhengig.