I 2010 var det i underkant av 50 000 arbeidstakere i bemanningsbransjen. Ansvaret for arbeidstakerne er delt mellom bemanningsfirmaene og innleiebedriftene. Hva slags følger kan et slikt delt ansvar få for tilrettelegging og oppfølging av syke arbeidstakere?
Dette er tema for en ny Fafo-rapport, skrevet av Kristin Alsos og Ragnhild Steen Jensen, med tittelen Sykefravær og tilrettelegging i bemanningsbransjen.
Ifølge arbeidsmiljøloven skal hver enkelt arbeidstaker kunne få tilrettelagt arbeid ved sykdom, eller hvis arbeidsevnen er redusert på grunn av andre forhold. Denne tilretteleggingsplikten gjelder uansett stillingsgrad og uavhengig av om arbeidstaker er fast eller midlertidig ansatt.
Ansatte i bemanningsforetak skifter jevnlig arbeidsplass og arbeidsleder. Og arbeidstakerne må forholde seg både til bemanningsbedrifter, som arbeidsgiver, og til innleiebedriften som oppdragsgiver. Innleiebedriften har ansvaret for å lede arbeidet som den innleide skal gjøre.
Det er vanlig at ansatte i bemanningsfirmaene tilsettes fast, men at de ikke har lønn utenom oppdragene. Bemanningsforetakene slipper da å betale ut lønn når det ikke er arbeid til den ansatte, og de ansatte kan på sin side si nei til oppdrag de ikke har lyst på. Enkelte ansatte ønsker denne type fleksibilitet, men for andre gir dette en usikkerhet knyttet til framtidig inntekt og arbeidsmuligheter.
Det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for at reglene om helse, miljø og sikkerhet (HMS) gjennomføres. Men ifølge arbeidsmiljøloven har også innleiebedriften et ansvar. Ansvaret er med andre ord delt. I rapporten kommer det fram at:
I 2010 var én av fire av de sysselsatte i bemanningsbransjen på korttidsopphold i Norge. 45 prosent av disse var fra de nordiske landene, mens 39 prosent kom fra Øst-Europa.
De ansatte er yngre enn gjennomsnittet av arbeidstakere i Norge og det er en overvekt av menn. 15 prosent er i gang med utdanning.