Skip to main content

Sykdom og tilrettelegging:

Hva slags oppfølging får innleide arbeidstakere?

I 2010 var det i underkant av 50 000 arbeidstakere i bemanningsbransjen. Ansvaret for arbeidstakerne er delt mellom bemanningsfirmaene og innleiebedriftene. Hva slags følger kan et slikt delt ansvar få for tilrettelegging og oppfølging av syke arbeidstakere?

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Anne Mette Ødegård

  • 25. oktober 2013
  • Eldre artikkel

25. oktober 2013

Eldre artikkel

Dette er tema for en ny Fafo-rapport, skrevet av Kristin Alsos og Ragnhild Steen Jensen, med tittelen Sykefravær og tilrettelegging i bemanningsbransjen.

Ifølge arbeidsmiljøloven skal hver enkelt arbeidstaker kunne få tilrettelagt arbeid ved sykdom, eller hvis arbeidsevnen er redusert på grunn av andre forhold. Denne tilretteleggingsplikten gjelder uansett stillingsgrad og uavhengig av om arbeidstaker er fast eller midlertidig ansatt.

Trekantforhold

Ansatte i bemanningsforetak skifter jevnlig arbeidsplass og arbeidsleder. Og arbeidstakerne må forholde seg både til bemanningsbedrifter, som arbeidsgiver, og til innleiebedriften som oppdragsgiver. Innleiebedriften har ansvaret for å lede arbeidet som den innleide skal gjøre.

Det er vanlig at ansatte i bemanningsfirmaene tilsettes fast, men at de ikke har lønn utenom oppdragene. Bemanningsforetakene slipper da å betale ut lønn når det ikke er arbeid til den ansatte, og de ansatte kan på sin side si nei til oppdrag de ikke har lyst på. Enkelte ansatte ønsker denne type fleksibilitet, men for andre gir dette en usikkerhet knyttet til framtidig inntekt og arbeidsmuligheter.

Det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for at reglene om helse, miljø og sikkerhet (HMS) gjennomføres. Men ifølge arbeidsmiljøloven har også innleiebedriften et ansvar. Ansvaret er med andre ord delt.  I rapporten kommer det fram at:

  • innleide arbeidstakere risikerer å havne mellom to stoler når det gjelder HMS-arbeidet. Det er blant annet en utbredt oppfatning at innleide arbeidstakere ikke trenger verneombud fordi de kan snakke med bemanningskonsulenten eller bruke vernetjenesten i innleiebedriften.
  • arbeidsforholdet avsluttes som regel dersom arbeidstaker er syk når oppdragstiden går ut. Sykdom kan også påvirke arbeidstakernes mulighet til å få nye oppdrag eller få oppdragene forlenget.
  • det er lavere sykefravær i bemanningsbransjen enn i arbeidslivet for øvrig. Dette kan forklares med at lav jobbsikkerhet og lavt sykefravær henger sammen, at ansatte takker nei til oppdrag fordi de er syke eller ikke får tilbud i slike perioder.
  • det er liten utbredelse av rutiner for langtidsfravær i bemanningsbransjen. Forklaringen er at ved langtidsfravær vil arbeidsforholdet ofte avsluttes når oppdraget er ferdig.
  • få bemanningsforetak har tilrettelagt arbeidet for sine utleide arbeidstakere. Forklaringen er at oppdragene som regel er kort og at kundene ikke er villige til å bidra i dette arbeidet
  • bemanningsforetakene har manglende kjennskap til de pliktene som følger av HMS-regelverket

Hvem er de innleide?

I 2010 var én av fire av de sysselsatte i bemanningsbransjen på korttidsopphold i Norge. 45 prosent av disse var fra de nordiske landene, mens 39 prosent kom fra Øst-Europa.

De ansatte er yngre enn gjennomsnittet av arbeidstakere i Norge og det er en overvekt av menn. 15 prosent er i gang med utdanning.