Levekårsundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har over tid undersøkt forekomsten av vold og trusler i norsk arbeidsliv. I 2013 oppga 5 prosent av arbeidstakerne at de har blitt utsatt for vold på arbeidsplassen de siste tolv månedene, mens 4 prosent har blitt utsatt for trusler om vold. Dette var omtrent det samme som i 2009.
Kvinner er mer utsatt for vold enn menn. Mens 7 prosent av kvinnene ble utsatt for vold, gjaldt dette «bare» 3 prosent av mennene. Samtidig er kvinner og menn omtrent like utsatt for trusler om vold. Arbeidstakere i yrker som håndterer penger, som har makt og myndighet, eller som har oppgaver knyttet til omsorg og service, er i større grad er utsatt for slik risiko. Kvinner jobber i yrker og bransjer hvor slike utfordringer er mer vanlig.
|
Hva sier arbeidsmiljøloven? Arbeidsmiljøloven pålegger norske arbeidsgivere å forebygge og håndtere vold og trusler mot arbeidstakere. I paragraf 4-1 heter at arbeidsmiljøet skal «være fullt ut forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.» Videre skal arbeidstaker ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig oppførsel (aml § 4.3.3), og så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre (aml § 4.3.4). |
Tidligere analyser av levekårsundersøkelsene, som ble gjennomført av STAMI i 2006 og SSB i 2009, viste at sykepleiere var mest utsatt for vold.
I 2013 er det sikkerhetsarbeidere, politi, tollere og militærpersonell som er mest utsatt. Hele 28 prosent av arbeidstakerne i disse yrkene har vært utsatt for vold på arbeidsplassen de siste 12 månedene. Dernest kommer sykepleiere og pleie- og omsorgsarbeidere.
 |
| ANDEL ARBEIDSTAKERE som har vært utsatt for vold eller trusler om vold siste 12 måneder, etter yrke (2013). (klikk for full størrelse) |
Verre i Norge
En undersøkelse fra STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2012) viste at andelen arbeidstakere som utsettes for fysisk vold på arbeid er høy i Norge, sammenlignet i Europa for øvrig.
3,7 prosent av norske arbeidstagere hadde opplevd fysisk vold på jobben i løpet av de siste 12 månedene på det tidspunktet, mens gjennomsnittet i EU var på 1,9 prosent.
En årsak kan være at andelen arbeidstakere som arbeider med omsorg og andre brukernære offentlige oppgaver er større i Norge enn i en del andre europeiske land. Samtidig ligger andelen som er utsatt for vold også høyere enn i våre naboland, Sverige (2,5 prosent) og Danmark (2,9 prosent), som også har høy sysselsetting i den typen bransjer.
Stort omfang i barnevernet
I 2009 undersøkte Fafo forekomsten av vold og trusler ved barnevernskontorer, barnevernsinstitusjoner og tjenester for psykisk utviklingshemmede. Undersøkelsen viste at av over halvparten av arbeidstakerne innenfor disse områdene hadde opplevd å bli utsatt for vold eller trusler om vold i løpet av de siste 12 månedene.
Om lag 23 prosent opplevde vold, trusler om vold eller begge deler ukentlig eller oftere. Truslene om vold dreide seg ofte om at arbeidstakeren skulle utsettes for skade på fritiden (48 prosent), eller at de ble truet med at nær familie skulle skades (79 prosent).
Brukernes utagerende adferd og sykdom var, ifølge arbeidstakerne, de viktigste årsakene til vold eller trusler om vold på arbeidsplassen. Lav bemanning og mangel på kompetanse blant de ansatte ble også trukket frem som en viktig årsak.
Her finner du resultatene fra Fafo-undersøkelsen i 2009: Vold og trusler om vold i offentlig sektor.
- Les også: Vold og trusler i finansnæringen (Fafo-rapport fra 2012)
Hvor alvorlig er volden?
Hvor alvorlig er vold og truslene den enkelte utsettes for i sin jobb? Utgjør vold i arbeidslivet en stor del av de voldsepisodene som den enkelte utsettes for?
SSBs levekårsundersøkelse om «utsatthet og uro for lovbrudd» fra 2012 viser at arbeidsrelatert vold utgjør rundt 40 prosent av den volden kvinner utsettes for. Til sammenlikning gjaldt dette 20 prosent av mennene.
Fra 2001 til 2012 ble andelen voldstilfeller på arbeidsplass eller lærested fordoblet for kvinnenes del, mens det var en markant nedgang for mennene.
