– Pensjonsløpet er dermed i gang for fullt, sier Fafos Jon M. Hippe, som også har vært medlem i Banklovkommisjonen ekspertgruppe. Det nye regelverket er godt egnet for forhandlinger i bedriftene, mener han.
Bedriftene har til nå måttet velge mellom innskuddspensjonsordning eller ytelsesordning.
|
Hva er forskjell på innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjon? I innskuddsbaserte ordninger bestemmes pensjonen av summen av de årlige innbetalingene fra arbeidsgiver og den løpende avkastningen på de oppsparte pengene. I en ytelsesbasert ordning vet arbeidstakeren mer hva som er i vente. Den innebærer nemlig at pensjonen er en viss prosent av sluttlønna, og at arbeidsgiver betaler inn det som er nødvendig for å nå dette målet. Det er kun omkring 300 000 arbeidstakere igjen som har en ytelsesbasert ordning i privat sektor. |
En tredje vei
Forslaget, som nå sendes over til Stortinget, kalles for et tredje alternativ. Det vil si at nye pensjonsordninger kan utformes som en kombinasjon av ytelse og innskudd.
– De nye forsikringsbaserte ordningene kan fungere som et alternativ til ytelsesordningene. Særlig viktig vil det være hvis den årlige sparingen blir regulert opp like mye som lønnsveksten. Dermed vil man kunne få en mer forutsigbar pensjon, sier Jon M. Hippe.
– Det nye regelverket får betydning også for dem som er medlem i rene innskuddsordninger fordi grensene for hvor mye man kan spare hvert år økes.
|
Hvor mye kan spares? Det blir lik grense for hvor mye som kan spares i innskuddsordninger og for de nye forsikringsbaserte tjenestepensjonene. Man kan spare 7 prosent av lønn opp til et visst lønnsnivå (7,1 G) (1 G=85 245 kroner). For inntekter over 7,1 G kan det spares vesentlig mer, fordi det her ikke er noen dekning i folketrygden. Det vil si 7 prosent som alle andre, samt et tillegg på opp til 18,1 prosent for lønn mellom 7,1 og 12G. |
– Men det er ingen automatikk. Bedre ordninger vil måtte bli et resultat av beslutninger og eventuelt forhandlinger på den enkelte bedrift, påpeker Jon M. Hippe.
Hippe mener også at tjenestepensjonen vil bli enklere å forstå:
– Nå blir det første og fremst valg mellom et forsikringsbasert produkt eller en ren spareordning. For begge ordningene vil man måtte spare en prosent av lønn som er lik for alle.
- Forslaget som kom fra Finansdepartementet forrige uke bygger på et utkast utarbeidet av Banklovkommisjonen (NOU 2013:3)
- Les pressemeldingen fra Finansdepartementet: Nytt kollektivt alderspensjonsprodukt i privat sektor (04.10.2013).
- Les også: Banklovkommisjonen 7. januar: Siste forslag til nye tjenestepensjoner (arbeidslivet.no).
Kjønn og overgangsregler
Det foreslås ikke noen overgangsregler mellom gamle og nye ordninger i den proposisjonen som nå er oversendt Stortinget. Det vil si omdanning av eksisterende pensjonsordninger til nye tjenestepensjonsordninger. Det åpnes for at gamle ordninger kan videreføres for enkelte grupper, typisk de eldste på bedriften.
Det vil i praksis fungere som en overgangsordning for arbeidstakere som har kort tid igjen til pensjonsalder.
– Dette gjør det praktisk mulig å legge om for 2014 selv om formelle overgangsregler ennå ikke er på plass, sier Jon M. Hippe.
Prinsippet om at det må betales noe mer inn for kvinner enn menn videreføres. Forklaringen er at forventet levealder er høyere for kvinner enn for menn og det derfor må det bygges opp en større pensjonsbeholdning for kvinnelige arbeidstakere.
Utfordringen kan bli at merkostnaden blir mer synlig enn i de tidligere ordningene.
– For å få like premier eller sparing for menn og kvinner vil en mulighet være å lage brede, tariffestede ordninger på tvers av bedrifter, påpeker Jon M. Hippe.
