Siste forslag til nye tjenestepensjoner

På en pressekonferanse 7. januar la Banklovkommisjonens leder Erling Selvig fram den siste del av forslaget til nye regler i NOU 2013:3. Planen er at Stortinget skal behandle de nye reglene til høsten.

Reglene skal sikre tidligere rettigheter i ytelsesbaserte tjenestepensjoner, legge nye rammer for fremtidig opptjening i denne typen ordninger samtidig som også maksimalsatsene for hvor mye som kan spares hvert år i innskuddspensjonsordninger økes.

Dermed vil alle bedrifter måtte se på sine pensjonsordninger – uansett hvilket system de har.

Den nye NOU’en «Pensjonslovene og folketrygdreformen III» er en videreføring av fjorårets forslag i NOU 2012:13, «Pensjonslovene og folketrygdreformen II». Fjorårets forslag inneholdt utkast til ny lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring, omtalt som tjenestepensjonsloven.

• Forrige runde er kommentert i fjorårets artikkel Forslag til nye tjenestepensjoner.

Årets forslag bygger videre på denne og inneholder blant annet overgangsregler for eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordninger. Dermed er helheten i det nye lovverket på plass og mange av diskusjonene på den enkelte arbeidsplass vil starte opp og pensjonsstrategier meisles ut på arbeidsgiversiden og i fagbevegelsen.

Nye forsikringsbasert tjenestepensjoner

Lovutkastet til ny tjenestepensjonslov fra 2012 etablerer en ny form for ytelsesbaserte tjenestepensjoner. Dagens ytelsesbaserte ordninger har gjerne har gitt 66 prosent av sluttlønnen etter 30 års medlemskap.

Antall ytelsesordninger er imidlertid redusert kraftig de seneste årene og omfatter i dag bare 350 000 medlemmer. Mange av disse ordningene er også lukket og tar dermed ikke opp nye medlemmer. Samtidig er de tradisjonelle ytelsesordningene i liten grad tilpasset de nye opptjeningsprinsippene i folketrygden og valgfri pensjonsalder.

De nye reglene for forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger skal dermed forsøke å lage en ordning som kan være like gode som de tidligere, men som er bygget på opptjening i alle år og med valgfritt pensjonsuttak, samt såkalt levealdersjustering for å være tilpasset den nye folketrygden. Forslaget til nye regler er basert på to ulike modeller – standardmodellen og grunnmodellen. 

De to modellene

Begge modellene bygger på at det spares en prosent av lønn hvert år som bidrar til å bygge opp en pensjonsbeholdning.

Hvert år tilføres det også et forsikringsbidrag basert på såkalt dødelighetsarv, det vil si oppsparingen til medlemmer som dør før pensjonsalder, til den enkeltes pensjonsbeholdning. Ved pensjonering fordeles den oppsparte kapitalen på forventede leveår.

Forskjellen mellom modellene ligger i hvilken garanti for årlig oppregulering foretaket gir sine ansatte.

I standardmodellen må pensjonsbeholdningen oppreguleres med lønnsveksten, mens det i grunnmodellen er avkastningen som avgjør hvor stor pensjonene blir. Den årlige innskuddspremien kan være maksimalt 7 eller 8 prosent av lønn for inntekt opp til 7,1G og en mulighet for å spare 18,1 prosent mer for inntekt mellom 7,1 og 12G. Det siste fordi det her ikke er noen folketygddekning etter 7,1G.

En standardmodell vil kunne gi en god og forutsigbar pensjon som ligner på den gamle ytelsespensjonen. En grunnmodell vil ha klare fellestrekk med innskuddspensjon. Mulighetene er derfor mange til å skreddersy ordninger på den enkelte bedrift frivillig eller gjennom tariffavtale.  

Hva skjer med gammel opptjening?

Et viktig spørsmål er hva som skal skje med de rettigheter som allerede er bygget opp i ytelsesbaserte pensjonsordninger.

Forslaget til overgangsregler i den siste NOU’en skiller klart mellom gammel og ny opptjening av rett til alderspensjon. Bedriftens pensjonsordning vil dermed ha to adskilte deler hvor gammel og ny opptjening holdes adskilt. Tidligere rettigheter antas å ha et grunnlovsvern.

Leverandøren av tjenestepensjoner må dermed garantere både avkastning gjennom en årlig beregningsrente og at de premier som er betalt er tilstrekkelig til å garantere livslange utbetalinger. På denne måten garanteres den lovede årlige ytelsen og kontinuiteten i arbeidstakernes medlemskap i pensjonsordningen opprettholdes, og man unngår at det må utstedes fripoliser for allerede opptjente pensjonsrettigheter.  

Ny opptjening underlegges andre prinsipper og holdes adskilt fra de tidligere opptjente rettighetene.

Unntak for de født før 1963

De nye overgangsreglene åpner også for at det kan tas særlige hensyn til eldre arbeidstakere ved at ytelsesbasert opptjeningsmodell kan videreføres – eller ved at det kan innbetales et tilleggsinnskudd for denne gruppen av arbeidstakere. Dermed kan denne aldersgruppen helt eller delvis sikres de pensjonsytelser de hadde forventet.

Mens den tidligere ytelsespensjonen ga lavere innbetalinger tidlig og vesentlig større innbetalinger nærmere pensjonsalder, har den nye ordningen en lik profil over hele oppsparingsperioden.

For dem som har kort tid igjen til pensjonsalder, vil dermed overgang til et nytt opptjeningsprinsipp redusere framtidig pensjon vesentlig. Ved å videreføre tidligere ordning for de eldste skjermes de for en slik effekt.

På den andre siden vil det være relativt kostbart og vil kunne stå i motsetning til et høyt felles sparenivå i den nye ordningen.

Tre år før gjennomføring

Det foreslås at endringene skal være på plass så snart som mulig og senest innen tre år etter at loven har trådt i kraft. Det foreslås at tilpasningen til ny tjenestepensjonslov skal skje gjennom endring av den eksisterende pensjonsordningens pensjonsplan.

I denne treårsperioden vil bedrifter som ønsker det kunne videreføre sin nåværende ordning uendret.

Arbeidstakerorganisasjonene har argumentert for at denne adgangen til å videreføre gammel ordning skal gjøres permanent. Det er imidlertid uklart om de vil få gjennomslag for dette. I NOU’en står det at en «Spørsmålet om en eventuell ny form for ytelsesbasert alderspensjon tilpasset ny folketrygd i foretakspensjonsloven, bør om ønskelig i så fall ses på ved en slik gjennomgang av foretakspensjonsloven» som skal gjøres i forbindelse med tilpasning av ny uførepensjon i folketrygden fra 2015.

Hva vil skje?

De signaler som så langt har kommet fra livsforsikringsselskaper og meglere er at mange fortsatt vil argumentere for at bedrifter skal tilby innskuddspensjon hvor de ikke har noen økonomisk risiko eller særlige krav til regnskapsføring.

Også arbeidsgiversiden synes i utgangspunktet å innta det samme standpunktet. I så tilfelle får det nye regelverket liten virkning og nedgangen i ytelsespensjoner, det som fra 2014 vil kalles forsikringsbaserte ordninger, vil fortsette og de innskuddsordninger med individuelt investeringsvalg vil bli helt dominerende.

På den annen side vil også arbeidsgivere legges større vekt på at de forsikringsbaserte ordningene kan gi mer pensjon pr krone og i den grad fagbevegelsen får innflytelse over pensjonsprosesser kan det trekke i retning av at de nye produktene får større betydning.

Lettes byrden for livsforsikring?

I løpet av arbeidet med den nye pensjonsreguleringen har det vært tiltakende interesse og bekymring for livsforsikringsselskapenes økonomiske situasjon.

Kombinasjonene av forventet lavere avkastning framover og nye og strengere kapitalkrav, gjør det vanskeligere å levere de rentegarantier som ligger i de gamle produktene. Selskapene vil imidlertid fortsatt måtte stå for de garantier som ligger i opptjening fram til 2014 og myndighetene kommer til å kreve en oppreserveringsplan.

Med levealdersjustering går denne risikoen over til den enkelte av oss og de årlige pensjonene blir mindre. De nye produktene, med levealdersjustering og null garanti, gir en grunnleggende annen og lettere situasjon for selskapene.

Selv om det vil være mulig å levere gamle produkter også i en relativt lang overgangsfase, blant annet for alle født før 1963, er det derfor usikkert om selskapene faktisk ønsker å tilby dette. Det blir derfor svært interessant å følge utviklingen de neste årene både når det gjelder valg i løsninger i bedriftene og hva livsforsikringsselskapene faktisk vil tilby.