Jon M. Hippe fra Fafo og Hans Gunnar Vøien fra Lillevold & Partners har skrevet den norske landstudien i OECDs prosjekt om hva som er tilstrekkelig pensjon. Den stiller et enkelt, men samtidig svært vanskelig spørsmål: Sparer folk nok til pensjonsalderen?
I rapporten regnes det på hva yrkesaktive faktisk vil få i pensjon i framtiden, både fra offentlige og private pensjonsordninger. Analysen viser store forskjeller i pensjonsrettigheter mellom grupper av arbeidstakere. Mange har såpass lave rettigheter at de må være forberedt på en lang yrkeskarriere for å få en god pensjon.
Pensjonsreformen betyr blant annet at flere må jobbe lengre for å oppnå samme pensjon som tidligere. For eksempel vil bare én av fem arbeidstakere som er født i 1975 oppnå 2/3 av inntekten i pensjon ved 67 år.
– Levealdersjusteringene er en godt kjent virkning av pensjonsreformen. Det som er nytt i denne rapporten er at vi har regnet på hva folk får i samlet pensjon – altså med både folketrygd, ulike typer tjenestepensjonsordninger og avtalefestet pensjon (AFP). Et viktig poeng er at mange i privat sektor trolig har overdrevne forventninger til hva de faktisk vil få i pensjon, sier Jon M. Hippe.
– Det er også grunn til å reise spørsmålet om de yngre generasjonene har tatt denne realiteten inn over seg. Er man forberedt på å måtte jobbe lengre og spare mer? Og vil det være nok jobber til disse gruppene? Her trengs det endringer, både i holdninger til eldre arbeidstakere og dagens pensjoneringspraksis i virksomhetene, påpeker Hippe.
Store forskjeller mellom offentlig og privat
Det er store forskjeller mellom arbeidstakere i privat og offentlig sektor. I snitt får de offentlig ansatte 81 prosent av livsinntekten og 72 prosent av sluttlønna i pensjon. Ansatte i privat sektor får i snitt 61 prosent av sin livsinntekt og 58 prosent av sluttlønn (folketrygden medberegnet) i samlet pensjon fra folketrygd, AFP og tjenestepensjoner.
- Lese hele rapporten? An analysis of future benefits from public and private pension schemes
Fire faktorer er avgjørende for din pensjon:
- Inntekt gjennom livet
- Hva slags tjenestepensjonsordning du har
- Hvor gammel du er når du går av
- Hvor gamle personer i ditt årskull beregnes å bli (levealdersjustering)
Må jobbe åtte år lengre
Det vil si at det mest lønnsomme av alt er i dag å være over 50 år, ha god inntekt og en god tjenestepensjonsordning og være dekket av AFP. Den yngste gruppa i denne undersøkelsen – det vil si de som er født i 1975 – må jobbe til de er 70 år for å oppnå det samme pensjonsnivået som de som er født i 1953 vil få ved 62 år.
Og, som vist tidligere, så lønner det seg å være offentlig ansatt. Arbeidstakere i det offentlige vil blant annet på grunn av 30 års opptjening få en god pensjon allerede ved 65 år. Offentlig ansatte har også bedre pensjonsrettigheter hvis de vil gå av ved 62 år enn det privat ansatte har.
Partene får en viktig rolle i pensjonspolitikken
Tjenestepensjonsordningen din er viktig. Den kan utgjøre så mye som 30 prosent av det du skal leve av. Det er bare 15 prosent av befolkningen som sparer til pensjon på egen hånd. Derfor blir tjenestepensjonsordningene som tilbys gjennom jobben ekstra viktige.
– Tjenestepensjonsordningenes voksende betydning gjør at partene i arbeidslivet har en svært viktig rolle i pensjonspolitikken framover, skriver forfatterne.
Hippe og Vøien har tatt utgangspunkt i inntektsdata fra NAV for alle arbeidstakere mellom 35 og 61 år. Så har de trukket 125 000 personer som grunnlag for analysen. 53,7 prosent av disse tilhører privat sektor og 35,2 prosent fra offentlig sektor. Uføre, selvstendig næringsdrivende og personer med inntekt under 1 G gjennom yrkeslivet er ikke med (1G=85 245 kroner i 2013). Det er årskullene 1953, 1965 og 1975 som er studert nærmere.
Forskerne har sett på kjønn, sektor og inntektsgrupper. De har også forutsatt at arbeidstakerne har den sammen tjenestepensjonsordningen gjennom hele yrkeskarrieren. For offentlig ansatte har Hippe og Vøien tatt utgangspunkt i de reglene som finnes i dag.
- De som kommer dårligst ut er arbeidstakere med folketrygd pluss en innskuddspensjonsordning med 2 prosent sparing (minimum). Dette er den største gruppa, og omfatter rundt 30 prosent av oss.
- 22 prosent har en innskuddspensjonsordning med 2 prosent sparing (minimum), pluss avtalefestet pensjon (AFP).
Blant framtidige pensjonister med svært lav pensjon er det mange kvinner som jobber i privat servicesektor.
- Les også: Snart slutt på ytelsespensjon i privat sektor (arbeidslivet.no)
Gullkantet AFP
I privat sektor er det rundt halvparten av arbeidstakerne som er omfattet av ordningen med avtalefestet pensjon (AFP). Det vil si at du må jobbe i en virksomhet med en tariffavtale der AFP inngår, for å ha denne rettigheten. I tillegg må man være ansatt i en slik virksomhet når man fyller 62 år. AFP kan utgjøre 11-12 prosent av samlet pensjon, og er derfor en gullkantet avtale, ifølge Jon M. Hippe.
– Dette innebærer også at AFP har en negativ fordelingseffekt, sier Jon M. Hippe.
