Hovedformålet med uførereformen har vært å legge bedre til rette for å kombinere uføretrygd og arbeid, slik at flere kan bruke sin egen arbeidsevne og forsøke seg i jobb uten å risikere tap av rettigheter.
Forenklingene i regelverket skulle føre til at de med uføretrygd skulle slippe å engste seg for at inntekter over den såkalte friinntekten, som før var 1 G, ville føre til nedsatt uføregrad.
 |
| FAFO-FORSKERNE Magne Bråthen (t.v.) og Roy A. Nielsen har skrevet Fafo-rapporten om førereformen som dette utdraget er hentet fra. |
Hvis man er 100 prosent ufør, endres ikke uføregraden som følge av at man tjener mer. I tillegg skal det lønne seg å arbeide mer. Kombinasjonen av trygd og inntekt skal gi mer utbetalt etter skatt enn om man bare får uføretrygd.
- Bakgrunn: Tall og fakta om uføre og uføretrygd
Fire viktige endringer
Helt konkret omfattet regelendringene knyttet til arbeidsinntekt følgende fire hovedelementer:
- Den tidligere ordningen med at nye uføre måtte vente ett år før de kunne prøve seg i arbeidslivet, er fjernet.
- Inntektsgrensen for de som ble innvilget full uføretrygd etter 1.1.2015 er 0,4 G, mot tidligere 1 G. Et unntak er de som har fått innvilget tiltaket «Varig tilrettelagt arbeid». For disse er inntektsgrensen 1 G. Personer som mottok uførepensjon før reformen ble innført, er omfattet av en overgangsordning som varer ut 2018, hvor inntektsgrensen er 60 000.
- Tjener man over inntektsgrensen, vil man beholde inntekten, men uføretrygden reduseres noe. Samlet sett vil man sitte igjen med mer, fordi det bare er en andel av inntekten over inntektsgrensen som fører til reduksjon av uføretrygden (se eksempel nedenfor).
Systemet med automatisk revurdering av uføregraden dersom arbeidsinntekten overstiger inntektsgrensen, er falt bort. Dette betyr at innvilget uføregrad blir stående, uavhengig av hvor mye man jobber.
De nye skattereglene
Den nye uføretrygden skattlegges som lønn. Tidligere ble uførepensjonister med uføregrad på minst 2/3 skattlagt etter skattebegrensningsregelen.
Motivasjonen for endringen var å gi et mer oversiktlig system, som fører til at verdien av 100 kr i inntekt nå er den samme som 100 kr i uføretrygd.
Dette fører til at uføretrygdede må betale mer skatt enn tidligere. Det er to hovedårsaker til dette. For det første har trygdeavgiften, som er en gitt prosent alle får trukket fra inntekt over 49 6506, økt fra 5,1 prosent i 2014 til 8,2 prosent, som for vanlige lønnstakere.
Samtidig er særfradraget for uføre fjernet. For å kompensere for skatteendringen er uføretrygden før skatt, brutto uføretrygd, blitt justert opp.
Eksempler på utregning
For å bidra til å gjøre det enklere å se hvordan inntekten påvirker uføretrygden, lanserte NAV høsten 2014 en selvbetjeningsløsning på hjemmesiden, som beregner fremtidige utbetalinger ut fra forventet arbeidsinntekt.
I tabellen nedenfor gis det et eksempel på hvordan det å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt slår ut på den samlede inntekten (ref. folketrygdloven §12-14 Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt) etter uførereformen. Denne personen har følgende kjennetegn:
- Arbeidsinntekt før uførhet: 378 788 kroner Denne er beregnet som et gjennomsnitt av de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet.
- Uføregrad: 100 prosent
- Tidspunkt for innvilgelse av uføretrygd: 1.1.2015
- Uføretrygd: 250 000
Uføretrygden utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget, det vil i dette eksempelet si 378 788*0,66 - Inntektsgrense: 37 030
Inntektsgrensen for personer som ble innvilget uførestønad etter 1.1.2015 er 0,4*grunnbeløpet av folketrygden, som fra 1.5.2016 er 92 576. - Inntektsgrense for bortfall av uføretrygd: 303 030
Når inntekten overstiger 80 prosent av arbeidsinntekt før uførhet, faller uføretrygden bort.
Tabell: Eksempel på justering av uføretrygd ved lønnsinntekt.
|
Lønnsinntekt |
Uføretrygd |
Sum lønnsinntekt |
|
0 |
250 000 |
250 000 |
|
20 000 |
250 000 |
270 000 |
|
37 030 |
250 000 |
287 030 |
|
50 000 |
241 440 |
291 440 |
|
75 000 |
224 940 |
299 940 |
|
100 000 |
208 440 |
308 440 |
|
150 000 |
175 440 |
325 440 |
|
200 000 |
142 440 |
342 440 |
|
300 000 |
76 440 |
376 440 |
|
303 030 |
74 440 |
377 470 |
|
305 000 |
0 |
305 000 |
En egen Fafo-rapport har gransket effekten av reformen. Gjennomgangen viser at endringene ikke hadde fått uføre til å jobbe mer første halvår.
