Skip to main content

Seniorgoder har lite betydning for rekruttering og nedbemanning

Gjør krav om tilrettelegging, kortere arbeidstid og ekstra ferieuke at seniorer nektes ansettelse – eller må være den første til å gå? I svært liten grad, viser Fafo-undersøkelse.

<p>DÅRLIG LIKTE SENIORGODER? Når en leder leter etter noen å ansette, kan i teorien seniorgoder – som retten til en ekstra ferieuke – framstå som et aber. Norske ledere ser imidlertid i liten grad dette som en avgjørende faktor. Det samme gjelder under nedbemanning, viser Fafo-undersøkelse.</p>

DÅRLIG LIKTE SENIORGODER? Når en leder leter etter noen å ansette, kan i teorien seniorgoder – som retten til en ekstra ferieuke – framstå som et aber. Norske ledere ser imidlertid i liten grad dette som en avgjørende faktor. Det samme gjelder under nedbemanning, viser Fafo-undersøkelse.

Geir Veland

Fafo-forsker
  • 07. oktober 2016
  • Eldre artikkel

Geir Veland

Fafo-forsker

07. oktober 2016

Eldre artikkel

På oppdrag av et partssammensatt utvalg som gransker hvordan seniorpolitikken virker og kan forbedres, har Fafo skrevet en rapport om tre lovfestede særordninger for seniorer:

  1. retten til ekstra ferieuke fra man fyller 60 år
  2. retten til redusert arbeidstid fra 62 år
  3. retten til tilrettelagt arbeid på grunn av alder

I en egen artikkel skriver vi om bruken av ordningene og om hvorvidt seniorenes og lederne mener de virker. Men to andre sentrale spørsmål vi rettet til ledere av bedrifter og andre virksomheter var:

  1. Har særordningene for seniorer betydning for virksomhetenes rekruttering av eldre arbeidstakere
  2. Har ordningene betydning for om seniorer velges ut når virksomheter må nedbemanne?

1 av 9 ser negativ rekrutt-effekt

Undersøkelsen blant virksomhetslederne viser at særordningene har liten betydning for om virksomhetene rekrutteringer eldre arbeidstakere.

For alle ordningene sett under ett er det 11 prosent av lederne som mener at ordningene helt eller delvis fører til at virksomhetene er mer restriktive med hensyn til å ansette seniorer.

Mer enn 3 av 4 virksomhetsledere er uenig (helt eller ganske) i at ordningene kan begrense virksomhetenes rekruttering av eldre arbeidstakere.

I virksomheter som ikke hadde seniorer ansatt, mener hver fjerde leder at ordningene kan føre til skepsis til å ansette seniorer.

Lederne gir i det store bildet et ganske klart svar om at ordningene i denne sammenhengen ikke er et problem.

Heller ikke et sterkt nedbemanning-argument

Sett under ett er 3 av 4 virksomhetsledere helt eller ganske uenig i at særordningene har eller kan føre til at seniorer velges ut til å nedbemannes i nedbemanningsprosesser.

Ordningene fremstår ikke å være et problem når det gjelder nedbemanning og utstøting av eldre arbeidstakere. Kun 1 av 10 er helt eller ganske enig i at ordningene har eller kan føre til at eldre velges ut.

Viktig! Det kan være forskjell mellom det som virksomhetsledere svarer på denne typen dels hypotetiske spørsmål og det som skjer når nedbemanninger gjennomføres i praksis, noe en må være klar over når en tolker og bruker funn fra undersøkelser som gjøres.