En egen Fafo-rapport har gransket på bruk og omfang av såkalte bedriftsinterne aldersgrenser.
Funnene forteller vi om i en egen artikkel. Men siden det har blitt hintet om at temaet ikke regnes som allmennkunnskap får du her en kort introduksjon.
Arbeidsmiljølovens § 15-13 a (se nederst) åpner opp for at arbeidsgiver kan bringe arbeidsforholdet til opphør ved 72 år (hevet fra 70 år i 2015).
Etter denne alderen kan arbeidsgiveren si opp arbeidstakeren uten å måtte forholde seg til stillingsvernet som ellers gjelder for ansatte. Arbeidstakeren kan likevel fortsette – om begge parter ønsker dette.
Samtidig åpner arbeidsmiljølovens § 15-13 a opp for at virksomheter kan ha bedriftsinterne aldersgrenser som er lavere, men ikke lavere enn 70 år (altså enten 70 eller 71 år).
Samme paragraf åpner også opp for at virksomheter, som i kommune og fylke, kan fastsette en lavere, felles aldersgrense gjennom tariffavtale.
Imidlertid sier loven i samme paragraf, 2. ledd, at «lavere aldersgrense kan fastsettes der det er nødvendig av hensyn til helse eller sikkerhet.»
Mens arbeidsmiljøloven gir mulighet for at virksomhetene kan si opp ansatte fra 72 år, kreves det av virksomheter som har bedriftsintern aldersgrense, at aldersgrensen praktiseres konsekvent.
Det vil si at alle ansatte som når den bedriftsinterne aldersgrensen, i utgangspunktet må sies opp.
Denne regelen kan kun unntaksvis tillate at enkelte arbeidstakere får fortsette etter oppnådd bedriftsintern aldersgrense.
Det er en forutsetning at det kun gjelder et fåtall tilfeller, og «... at det i hovedsak er knyttet til særlige og tidsavgrensede behov».
Hvor dette nivået skal ligge, er ikke mulig å si noe eksakt om. Det legges imidlertid til grunn som et akseptabelt omfang at inntil 10 prosent ansatte får fortsette (over en periode på rundt 5 år) uten at det rokker ved inntrykket av at aldersgrensen er praktisert konsekvent ...» (Prop. 48 L:86)
Arbeidsmiljøloven 15-13 a: Opphør av arbeidsforhold grunnet alder
|