hovednavigasjon

Emner 

Antall fagorganiserte og organisasjonsgrad i Norge

Mer enn 1,2 millioner norske arbeidstakere var ved inngangen til 2018 medlem i en arbeidstakerorganisasjon. Det er en økning på 237 000 medlemmer og 98 000 yrkesaktive fra 2008. Antallet lønnstakere har samtidig økt med 208 000 personer. Dette betyr at organisasjonsgraden har vært ganske stabil de siste ti årene.
1 AV 2 ER ORGANISERT: Organisasjonsgraden blant norske lønnstakere ligger fremdeles og vaker rundt 50 prosent. Over ser du den historiske utviklingen i den totale organisasjonsgraden (sort strek) og fordelingen mellom de ulike hovedsammenslutningene. Fra nederst til øverst, mot høyre: LO, YS, AF (Akademikernes Fellesorganisasjon - nå nedlagt), Akademikerne, UNIO og samlekategorien «andre». Se lenger ned i artikkelen for lenke til forstørret versjon.
Kilde: Nergaard/Fafo 1 AV 2 ER ORGANISERT: Organisasjonsgraden blant norske lønnstakere ligger fremdeles og vaker rundt 50 prosent. Over ser du den historiske utviklingen i den totale organisasjonsgraden (sort strek) og fordelingen mellom de ulike hovedsammenslutningene. Fra nederst til øverst, mot høyre: LO, YS, AF (Akademikernes Fellesorganisasjon - nå nedlagt), Akademikerne, UNIO og samlekategorien «andre». Se lenger ned i artikkelen for lenke til forstørret versjon.

Andelen av yrkesaktive som er fagorganiserte utgjør den såkalte organisasjonsgraden. Med andre ord beskriver denne forholdet mellom antall organiserte og antall organiserbare (yrkesaktive lønnstakere).

Det er flere måter å finne organisasjonsgraden på. Den kan måles ved hjelp av registerbaserte tall – opplysninger fra organisasjonene – og ved spørreundersøkelser.

For å beskrive organisasjonsgraden over tid, og for å sammenlikne Norge med andre land, brukes tall fra registre.

Arbeidstakerorganisasjonene rapporterer inn medlemstall til Statistisk sentralbyrå (SSB). I organisasjonene er det også medlemmer som ikke er yrkesaktive, som for eksempel pensjonister og studentmedlemmer.

Det er laget kriterier for hvordan tallene skal bearbeides, slik at bare de yrkesaktive telles.


Utviklingen siden 2008

Den norske organisasjonsgraden var på det høyeste rundt 1990 (se figuren ovenfor eller en forstørret versjon).

Målt mot 2008 har likevel ikke organisasjonsgraden endret seg i sum. Fordelingen mellom hovedorganisasjonene har likevel forskjøvet seg noe. LO og YS har tapt andeler, mens Akademikerne og Unio har styrket sin posisjon.

Målt mot 2008 finner vi følgende endringer:

Tabell 2: Organisasjonsgrad fordelt etter hovedorganisasjon, 2018 og 2008

Hovedorganisasjon

Organisasjonsgrad 

2008  2018
LO 25 24
YS 7  6
Unio 9 10
Akademikerne 4 6
Frittstående 4 4

Samlet

49

49

Kilde: Fafo

Styrkeforholdet mellom LO-forbundene og forbund utenfor LO er om lag 50–50. Med andre ord er knappe halvparten av de fagorganiserte i LO, mens den andre halvparten er utenfor.

Ifølge AKU-tall (notat for 2016/2017), er LO den dominerende organisasjonen i privat sektor. I offentlig sektor er LO og Unio størst.

I antall fordelte medlemmene seg som følger ved inngangen til 2019:

Tabell 1: Antall medlemmer i hovedorganisasjonene (2016).

Hovedorganisasjon

Medlemmer
(totalt) 1. januar 2019
Yrkesaktive medlemmer
LO 936 711 598 512
YS 222 392 151 116
Unio 367 978 257 091
Akademikerne 208 597 142 295
Frittstående 122 109 93 700

Samlet

1 857 787*
(1 864 287)

1 242 714

Kilde: SSB, tall fra organisasjonene og beregninger fra Fafo.
*For 2018 mangler en del mindre frittstående forbund i tallene for totalt antall medlemmer og dermed også i totaltallet for medlemmer (summen for alle organisasjonene). Et estimat er at antall medlemmer underdrives med cirka 6500. Korrigert tall i parentes.

 

Store forskjeller mellom privat og offentlig

Organisasjonsgraden undersøkes også ved hjelp av spørreundersøkelser. Her får vi vite mer om hvordan dette ser ut i ulike sektorer og bransjer.

Kristine Nergaard har skrevet notatet Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2017/2018
FLERE TALL? Funnene gjengitt her er fra Nergaards 2020-notat «Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2017/2018» som fritt kan leses på Fafo.no:
Til notatet-side / Rett til notatet (PDF).

Det er for eksempel stor forskjell på privat og offentlig sektor. I offentlig sektor er 80 prosent av arbeidstakerne organisert, mens andelen i privat sektor er på 38 prosent.


Norden leder an

Det er store forskjeller mellom land i  andel organiserte lønnstakere. Den aller høyeste organisasjonsgraden finner vi i Norden. Bortsett fra de nordiske landene, er det bare Belgia som har en organisasjonsgrad på 50 prosent eller mer.

Finland, Sverige, Danmark og Belgia har en ordning der arbeidsledighetstrygden er (eller har vært) knyttet til medlemskap i en fagforeningsdrevet a-kasse. Ordningen med a-kasser er vanligvis den viktigste forklaringen på den særlig høye organisasjonsgraden i våre nordiske naboland. I Norge har vi i mange år hatt en statlig arbeidsledighetstrygd. Dette forklarer at det er færre organiserte her enn i de nordiske nabolandene.

I den andre enden av skalaen, er det mange land som har en organisasjonsgrad på rundt 20 prosent eller lavere. Dette gjelder store, europeiske land som Tyskland, Spania og Frankrike. Sistnevnte har under 10 prosent organiserte arbeidstakere.

Organisasjonsgrad blant arbeidstakerne i utvalgte land 2017/2018. (Polen, Portugal og Hellas 2016)

Forstørret versjon

Det er OECD (Organisasjonen for samarbeid og utvikling) som har beregnet tallene i de landene som er med i figuren vist ovenfor. Tallene for Norge, slik OECD beregner dem, ligger litt høyere enn det Fafo beregner.

Relevante publikasjoner fra Fafo om organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter

Nergaard og Fafo følger utviklingen innen organiseringsgrad og lignende indikatorer tett. Du vil derfor finne utviklingstrekk beskrevet i en rekke publikasjoner:

Andre publikasjoner

  • Johan Røed Steen, J. R.& Nergaard, K. Arbeidstakere og organisasjonsgrader i servicesektoren. Fafo-notat 2018:15
  • Steen, A. H., Nergaard, K. & Drange, I. (2017). Organisering av uorganiserte. AFI FoU-resultat 2017:06.
  • Nergaard, K., Barth, E. & Dale-Olsen, H. (2015). Organisasjonsgraden på arbeidstakersiden – hvordan påvirkes denne av endringene i arbeidslivet? Søkelys på arbeidslivet, 1.
  • Nergaard, K. (2015). Fagorganisering i norsk arbeidsliv. Samtiden, 1.
  • Stokke, T. Aa., Nergaard, K. & Evju, S. (2013). Det kollektive arbeidslivet. Organisasjoner, tariffavtaler og lønnsoppgjør. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Stokke, T. Aa., Evju, S. & Frøland, H. O. (2003). Det kollektive arbeidslivet. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Stokke, T. Aa. & Thönqvist, C. (2001). Strikes and Collective Bargaining in the Nordic Countries. European Journal of Industrial Relations, 7(3).