Plikten til å etablere bedriftsforsamling i alle selskap med mer enn 200 ansatte ble lovfestet i 1972. Samtidig ble ansattes rett til å kreve representasjon i selskapets styre etablert. På den tiden var dette et svært kontroversielt tema.
Drøyt 40 år etter har Fafo sett på hvilken betydning bedriftsforsamlingen fikk. Konklusjonen er klar: bedriftsforsamlingene har liten eller ingen betydning for styringen av norske selskaper, og heller ikke for ansattes mulighet til å påvirke de beslutninger som fattes. Dette skyldes for det første at det er svært få selskap som har ordningen og for det andre at de viktige beslutningene fattes i styret.
17 bedriftsforsamlinger
Det finnes ingen offisiell oversikt over hvilke selskap som har etablert bedriftsforsamling. Totalt finnes det om lag 850 selskaper i Norge med mer enn 200 ansatte. I tillegg finner vi nesten 900 konsern med over 200 ansatte. Her kan de ansatte kreve at det etableres bedriftsforsamling. Fafos undersøkelse fant 17.
Ordningen har altså så å si forsvunnet. Vi fant ingen særlige kjennetegn ved selskap og konsern som fortsatt har sin forsamling intakt – med to unntak; flertallet av selskapene inngikk i en konsernstruktur (selskapet var altså eid av et annet selskap) og innslaget av offentlig eierskap var stort.
Sandpåstrøingsorgan
Den viktigste begrunnelsen for å legge ned bedriftsforsamlingen, sett fra eiernes og ledelsen side, er at den har liten betydning. Vel har forsamlingen viktige oppgaver på papiret, men i realiteten er det styret som fatter de viktige beslutningene. Bedriftsforsamlingen er redusert til et sand-på-strøingsorgan.
Styrene er viktigere
Dersom de ansatte vil påvirke eiernes disposisjoner er styreplass enn langt viktigere enn bedriftsforsamlingene. Dette er en påstand som støttes av alle aktørene Fafo har vært i kontakt med.
I 1988 ble det mulig å inngå en avtale med de ansatte om å legge ned bedriftsforsamlingen. Nedleggelsene skal innebære økt ansatterepresentasjon i styret – (ett medlem eller to observatører). I utgangspunktet kan de ansatte kreve 1/3 av styrets medlemmer, uten bedriftsforsamling økes dette til 1/3 pluss 1. Det finnes ingen oversikt over slike avtaler, men Fafo har undersøkt hvorvidt selskap med mer enn 200 ansatte ivaretar dette kravet.
Resultatene er:
- Én prosent av selskapene har flere ansatterepresentanter enn de er forpliktet til.
- 61 prosent av selskapene en styresammensetning i tråd med kravet om ekstra representasjon, mens
- 39 prosent av selskapene har færre ansatterepresentanter i styret enn de er forpliktet til.
- Den demokratiske bedriftsforsamling
Konklusjonen er altså at i nesten fire av ti selskap har de ansatte (eller deres fagforeninger) ikke krevd eller ikke fått det antall representanter de har krav på for å gi slipp på bedriftsforsamlingen.
Kontroversielt
Bedriftsforsamling ble etablert for å øke ansattes mulighet til å påvirke viktige beslutninger i selskapene. Det var altså demokratiske begrunnelser som lå bak. I tillegg var det også mål om økt åpenhet.
Ansattes plass i selskapets styringsorgan hadde stått på den politiske dagsorden i flere tiår da det ble iverksatt i 1972. Politiske motstandere hevdet at reformen angrep eiendomsretten og dermed selve fundamentet for et demokratisk samfunn. Også innenfor fagbevegelsen var uenigheten stor; faren for å ende opp som gissel i eiernes organ var ett av argumentene, manglende kunnskap ett annet. For motstanderne av bedriftsforsamlingen var det også viktig at dette var et nytt organ som kunne ha negative konsekvenser for effektiv selskapsstyring og som et særnorsk organ kunne det påvirke tilgangen på utenlandsk kapital.
|
Bestemmelsene om bedriftsforsamling gjelder i utgangspunktet alle selskap med mer enn 200 ansatte (allmennaksjelovens § 6-35 til § 6-40). Selskapet og et flertall av de ansatte (eller fagforeninger som omfatter 2/3 av de ansatte) kunne fra 1988 avtale å avvikle bedriftsforsamlingen. Dette medfører at de ansatte øker sin representasjon i styret med ett medlem eller to observatører (dette unntaket ble etablert i 1988)
2/3 av bedriftsforsamlingens medlemmer velges av generalforsamlingen og en tredjedel av de ansatte. Bedriftsforsamlingens oppgave er:
1) velge styret,
2) føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet,
3) gi uttalelse til generalforsamlingen om styrets forslag til resultatregnskap og balanse, og om styrets forslag om anvendelse av overskudd eller dekning av tap,
4) etter forslag fra styret fatte avgjørelser i saker som gjelder investeringer av betydelig omfang eller rasjonalisering/omlegging av driften som vil medføre større endringer/omdisponeringer av arbeidsstyrken og v) vedta anbefalinger til styret om hvilken som helst sak.
Også ansatte i konsern omfattes av ordningen, men her må det først etableres en konsernordning. En slik ordning bygger på krav fra de ansatte eller fra selskapet. Ved enighet etableres ordningen ved avtale, ved uenighet skal saken avgjøres av bedriftsdemokratinemnda. Se tidligere omtale (link til artikkel om styrerepresentasjon).
|
