Påvirker arbeidsmiljø, velferd og muligheten til kollektiv organisering
Slik fikk plattformselskapene en fot innenfor i den norske matleveringsbransjen
App-baserte selskaper som Foodora har utfordret eksisterende makt- og arbeidsforhold i den norske mat- og dagligvarebransjen. En ny doktorgradsavhandling ser på hvordan dette har gått for seg – og hvilket handlingsrom som finnes for dem som ønsker mer ordnede forhold.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Det siste tiåret har «plattformarbeid» blitt etablert som et eget felt innen forskningen på arbeidslivet. Dette gjenspeiler framveksten av virksomheter som kobler sammen kunder med arbeidere på atypiske kontrakter – som korte deltidskontrakter og selvstendig næringsdrivende.
Plattformene bruker digital teknologi, som apper og algoritmer, for å styre arbeidet og arbeidsprosessen. Dette kalles gjerne algoritmisk styring.
Styringsformen gjør det lettere for virksomheter å tilpasse arbeidsstokken etter behov, uten høye kostnader. Alt fra rekruttering, opplæring og tildeling av oppdrag, til avslutning av forholdet foregår digitalt.
Alt dette er bakteppet for Fafo-forsker Kristin Jesnes’ doktorgradsavhandling, med disputas 5. februar.
Nærmere bestemt ser hun i avhandlingen på hvordan plattformarbeid vokser fram i den app-baserte mat- og dagligvarebransjen i Norge.
– Algoritmisk styring kan skape utfordringer knyttet til arbeidernes rettigheter. Og da særlig for arbeidere med kontrakt som selvstendig næringsdrivende. Også arbeidsmiljø, velferdsgoder, medvirkning, og muligheten til kollektiv organisering og representasjon påvirkes, oppsummerer Jesnes.
Spirer i sprekkene
Plattformarbeid står i konflikt med eksisterende normer i det norske arbeidsmarkedet – det vi gjerne kaller den norske modellen. Samtidig har ikke disse forretningsmodellene vokst fram fra steingrunn.
Det norske arbeidsmarkedet er godt organisert – med sterke parter både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden – har sjenerøse velferdsordninger, og faste ansettelser som norm. Plattformene har derimot vokst fram i de delene av arbeidslivet hvor atypisk arbeid allerede var mer utbredt, organisasjonsgraden er lavere og tariffavtaledekningen svakere, oppsummerer Jesnes.
– Her vil det altså være mer utfordrende for plattformarbeidere å organisere seg for å bedre arbeidsvilkår, og mer utfordrende for fagforeningene å organisere arbeiderne. Norge er derfor en god case for å studere dette. Hvis plattformarbeiderne ikke klarer å organisere seg i et land med sterke fagforeninger og et velregulert arbeidsmarked, vil det trolig være enda vanskeligere i andre land.
Bransje søker makt
Jesnes anser app-basert mat- og dagligvarehandel som et «fremvoksende felt». En sosialt konstruert arena der flere aktører forsøker å bygge og bruke sine maktressurser for å forme feltet til sin fordel.
To eksempler på maktressurser er å kunne dra nytte av lover, regler og det kollektive forhandlingssystemet for å styrke sin posisjon, eller å organisere seg for å bygge organisatorisk makt og fremme sin sak.
Sammen med forskere i andre land, sammenligner Jesnes mobiliseringen av app-baserte bud i mat- og daglivarelevering i Norge, med lignende mobiliseringsprosesser i Tyskland og Frankrike.
– Målet med sammenligningene er å få en bedre forståelse av den norske casen, og hvilke maktressurser de norske matleveringsbudene kan dra fordel av, sier Jesnes.
Krefter for og mot organisering
Gjennom en kombinasjon av ulike teoretiske begreper, mener Jesnes hun i avhandlingen tilbyr et klarere bilde på hvordan maktforholdene mellom plattformer, arbeidere og fagforeninger er med på å konstruere nye former for arbeid.
De nye formene for arbeid vokser fram som et resultat av plattformenes strategier, manglende regulering og/eller håndheving av eksisterende regelverk, ifølge Jesnes.
Samtidig beskriver avhandlingen hvordan fagforeninger kan mobilisere arbeidstakere med atypiske ansettelsesformer, og hvordan mobilisering blant plattformarbeidere også kan starte fra grasrota.
Et sentralt eksempel er Foodora Norge, hvor Jesnes har kartlagt hvordan arbeidere og fagforeninger jobber for å bedre arbeidsvilkår og hvordan de oppnådde en tariffavtale i 2019.
Per i dag står denne tariffavtalen alene, uten en bransjeavtale, og den har blitt svekket da virksomheten i større grad lener seg på frilansere og selvstendig næringsdrivende.
– Plattformene undergraver potensialet for kollektiv handling ved å fremme markedsbasert konkurranse både internt i virksomheten mellom arbeidstakere og frilansere, og på tvers av virksomheter, kommenterer Jesnes.
Vanskelig å regulere
Selv om endringer i Arbeidsmiljøloven fra 2024 og et EU-direktiv kan forbedre vilkårene for plattformarbeidere, er trolig en bransjeomfattende tariffavtale nødvendig for å beskytte arbeiderne fullt ut, ifølge Fafo-forskeren.
Hun er likevel ikke optimistisk:
– En slik avtale er ikke innen rekkevidde. Det kan bety at app-baserte bud vil fortsette å befinne seg i randsonen av den norske arbeidslivsmodellen, noe som kan føre til et mer todelt arbeidsmarked, sier Jesnes.
Hun beskriver dette framvoksende feltet som «flytende». Altså uregulert og uten klare normer og regler. Aktørenes strategier for ansettelsesformer og bruk av teknologi er skiftende.
Et slikt flytende felt kan vise seg vanskelig å regulere og håndheve, mener hun.
– Det blir likevel spennende å se utfallet av rettsaken mellom de fire Wolt-budene, som – med hjelp fra Fellesforbundet – har saksøkt Wolt for fast ansettelse. Saken vil sette presedens, og kan avgjøre om dette feltet forblir «flytende» og vanskelig og regulere og håndheve, eller om budene vil få fast ansettelse, sier hun.
Disputerer i Gøteborg 5. februar
Datamaterialet til doktorgradsavhandlingen består av intervjuer, dokumentstudier og observasjon. Datainnsamlingen fant i all hovedsak sted mellom 2018 og 2022 – en periode preget av store markedsendringer grunnet koronapandemien.
Avhandlingen består av fire publiserte artikler og ett bokkapittel. Den kan leses også på forhånd.
Kristin Jesnes disputerer ved Universitet i Gøteborg den 5. februar. Avhandlingen har tittelen «Power relations in app-based food delivery in Norway». Disputasen strømmes (kl. 13.15-15.15).
