Ordningen med bedriftsforsamlinger ble først innført i 1972, men noe moderert i 1988.
 |
| OPPLYSNINGENE er i all hovedsak hentet fra Fafo-forsker Inger Marie Hagens notat Bedriftsforsamlingen - pleie eller plikt? |
- Forsamlingen er et organ plassert mellom et generalforsamling og styre. Formålene er å føre tilsyn med styret og administrasjonen og fatte vedtak i spesielt viktige saker.
- Alle aksje- og allmennaksjeselskap med mer enn 200 ansatte er i utgangspunktet forpliktet til å ha en bedriftsforsamling. Arbeidstakerne og/eller fagforeninger i selskapet har siden 1988 imidlertid mandat til å omgå denne plikten.
- Forsamlingen skal ha minst 12 medlemmer. To tredeler av bedriftsforsamlingens medlemmer velges av generalforsamlingen. En tredel velges av og blant de ansatte. Forsamlingen velger sitt styre. En tredel av styrets medlemmer skal alltid velges av og blant de ansatte.
- Prinsippet om at de ansatte har rett til representanter i selskapets styre kom i kjølvannet av at bedriftsforsamlingen ble etablert i lovverket.
- Det lovmessige grunnlaget for bedriftsforsamlinger er fundert i allmennaksjeloven, paragraf 6-35–6.40 og aksjeloven.
- Ut fra et meget omtrentlig anslag er 5520 norske selskaper berørt av lovkravet.
- Ordningen har mottatt kritikk for å være irrelevant av representanter for selskapers eiere.
Pekere:
Lovdata.no: Lov om allmennaksjeselskap (allmennaksjeloven): Kapittel 6. Selskapets ledelse; IV Bedriftsforsamling
Fafo.no: Fafo-frokost 26. februar med lansering av notatet Bedriftsforsamlingen - pleie eller plikt? (med bl.a. lysark og andre relevante rapporter)
