Norske arbeidsplasser er i noen grad blitt preget av et sterkere hierarki, ifølge en spørreundersøkelse blant verneombud, tillitsvalgte og ledere. Tillit og respekt mellom partene står likevel fremdeles sterkt.
STØRRE AVSTAND? Arbeidstakernes rett til medvirkning og påvirkning kan bli vanskeligere jo større geografisk og hierarkisk avstand det er til beslutningene som tas. Det framstår da også som denne avstanden har økt de siste årene, ut fra svarene i en Fafo-spørreundersøkelse
Over 10 år har gått siden vi i Norge hadde en grundig kartlegging av kårene for medbestemmelse og medvirkning i norsk arbeidsliv. Nå har Fafo foretatt en ny bred gjennomgang som presenteres i en fyldig hovedrapport og tre notater.
Blant de mange spørsmålene som stilles i hovedrapporten er relasjoner og avstanden mellom arbeidstakere og ledelse og beslutninger.
FORSKERNE Sissel C. Trygstad, Kristin Alsos, Rolf K. Andersen, Mona Bråten, Inger Marie Hagen og Ragnhild Steen Jensen har skrevet rapporten denne artikkelen bygger på. |
Spørsmålet er komplisert. Store virksomheter vil eksempelvis gjerne ha flere og mer etablerte ordninger for samarbeid og medvirkning, men størrelsen åpner også for større avstander mellom beslutninger og de «på gulvet».
Store konsern og bedrifter med utenlandske eiere nevnes som eksempler der lokalt partssamarbeid kan bli utfordret.
På spørsmål til tillitsvalgte, verneombud og ledelse om måten å lede virksomheten de jobber i er endret de siste to til tre årene, svarer rundt halvparten «nei». Blant dem som har opplevd endringer, tipper derimot svarene klart i retning av at den har blitt mer toppstyrt og byråkratisk.
Samtidig er det et flertall i begge gruppene som mener ledelsen har blitt mer effektiv, henholdsvis 31 og 39 prosent (mindre: 17 og 15 prosent).
Kvaliteten i samarbeidsviljen totalt sett ser da også ut til å holde seg på tross av denne utviklingen. På spørsmål om hvorvidt ledelsen har blitt mer eller mindre samarbeidsorientert, deler de tillitsvalgte og verneombudene seg omtrent på midten (henholdsvis 26 mer; 24 prosent mindre), mens et flertall av lederne mener dette har blitt bedret (32 og 18 prosent).
Fafo-forskerne formaner leseren til å tolke denne typen endringsspørsmål med en viss varsomhet. De finner likevel en sterk sammenheng som tilsier at de som svarer at toppledelsen har blitt mer toppstyrt og hierarkisk, også vurderer tilliten mellom partene som signifikant lavere – og motsatt.
LESE HELE? Digital versjon av rapporten kan fritt leses fra rapporten-siden (pdf). Se også tilknyttede publikasjoner på prosjektsiden. |
Det er også en klar sammenheng mellom de tillitsvalgte og verneombud som svarer at toppledelsen har blitt mer samarbeidsorientert, og de som svarer at deres egen innflytelse som tillitsvalgt har økt.
Videre finner de at de som svarer at toppledelsen har blitt mer toppstyrt og byråkratisk, også svarer at de selv har fått mindre innflytelse de siste to til tre årene. Mer interessant er det kanskje at Fafo-forskerne finner de samme sammenhengene, om enn ikke like sterke, når de tar utgangspunkt i ledernes svar.
Samtidig viser analysene av både det kvalitative og kvantitative materialet at majoriteten av ledere, tillitsvalgte og verneombud svarer at ledelsen behandler de tillitsvalgte med respekt, og at det er tillit mellom partene.
Når Fafo-forskerne i intervjuene har bedt tillitsvalgte og ledere beskrive hva som henholdsvis er en god tillitsvalgt og leder, er beskrivelsene til forveksling lik. At man behandler sine med- og motspillere med respekt og inviterer til tillit, er en gjenganger i svarene, oppsummerer rapporten.
Rapportlansering – webinar 27. april 2021: Medbestemmelse og medvirkning i norsk arbeidslivSe programsiden for mer informasjon.
|