hovednavigasjon

Emner 

Hva er permittering – og hvilke regler gjelder?

Mange bedrifter er sårbare for plutselige endringer i markedet og kan fort miste lønnsomme arbeidsoppgaver for sine ansatte. Dersom problemene er midlertidige, kan man velge å permittere ansatte framfor å avskjedige dem. Under koronakrisa innføres en rekke endringer i regelverket.
ØKONOMISK BETINGA: Figuren viser hvor mange som i gjennomsnitt var permitterte til enhver tid hvert år fra 1979 til og med 2019. Som følge av korona-krisen i 2020 vil antallet permitterte kunne nå et svært høyt nivå. Se lenger ned i artikkelen for mer høyoppløselig versjon.
Foto/grafikk: Colourbox/Fafo ØKONOMISK BETINGA: Figuren viser hvor mange som i gjennomsnitt var permitterte til enhver tid hvert år fra 1979 til og med 2019. Som følge av korona-krisen i 2020 vil antallet permitterte kunne nå et svært høyt nivå. Se lenger ned i artikkelen for mer høyoppløselig versjon.

En permittering er en varslet pause i et arbeidsforhold. Arbeidskontrakten er fremdeles bindende, men i et bestemt tidsrom vil arbeidstakeren være løst fra arbeidsplikten.

Man møter med andre ord ikke lenger på jobb når man er permittert – selv om man formelt forblir ansatt.

Arbeidsgiveren slipper på sin side å måtte utbetale lønn til de permitterte ansatte. Etter egne regler vil de derimot få rett på dagpenger.

Man kan likevel være delvis permittert, altså arbeide for eksempel 40 prosent og være permittert i 60 prosent. Arbeidsplasser kan også innføre rullerende permitteringer, der man fordeler permitteringsbyrden mellom arbeidstakerne over en periode.

(Artikkelen fortsetter.)

Korona-smitten – nye midlertidige regler

Stortinget og regjeringen har blitt enige om nye hovedregler for permittering. Dette for å støtte de mange som vil kunne bli permitterte som konsekvens av koronaviruset.

Stortinget ble først  enige om endringer som ble formalisert av regjeringen med virkning fra 20. mars som følgende:

  • Permitterte sikres 100 prosent lønn inntil 6G fra dag 3. Endringene trer i kraft 20. mars, men nærmere bestemmelser kommer formelt på plass i neste uke.
  • Arbeidstakere vil få etterbetalt mellomlegget når de tekniske løsningene er på plass og NAV har behandlet søknaden.
  • De som er permittert og fortsatt mottar lønn fra arbeidsgiver går over på ny ordning fra og med 20. mars. 
     
  • Arbeidsgiverperioden (dagene da arbeidsgiver betaler full lønn til den permitterte) reduseres fra 15 til 2 dager. Staten tar deretter over inntektssikring av den permitterte. Det betyr at arbeidsgivere som allerede har betalt to eller flere dager med lønnsplikt ved ikrafttredelsen 20. mars slipper flere dager med lønnsplikt. 
  • Dagpenger for permitterte og de som blir ordinært ledige oppjusteres og skal utgjøre 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G. Ikrafttredelse er 20. mars.  
  • Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger senkes til 0,75G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder. Ikrafttredelse er 20. mars. Reglene vil gjelde både permitterte og arbeidsledige.  
  • Bestemmelsen om tre dagers ventetid før dagpengeutbetalingene starter, oppheves.  Dermed slipper de som blir permittert å gå tre dager uten inntekt. Endringen gjelder også dem som blir oppsagt og må søke om dagpenger. Ikrafttredelse er 20. mars.  
  • Kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger, endres fra minimum 50 prosent, til minimum 40 prosent. Ikrafttredelse er 20. mars. Endringen innebærer at for eksempel en fulltidsansatt som permitteres kun to arbeidsdager i uka, får rett til dagpenger. Ved å tilrettelegge for mer bruk av «rullerende permitteringer» blir den økonomiske byrden på den enkelte ansatte lavere.

Arbeidsgivers varsel-frist (normalt 14 eller 2 dager) ser ut til å bestå. I hvert fall i koronakrisas første fase vil den kortere fristen ved «uforutsette hendelser» på 2 dager kunne gjelde for de fleste bedrifter.

For mer informasjon om hva som gjelder til enhver tid og om saksbehandling av permitteringer er den beste kilden Nav.no.


Må være midlertidig

Permitteringer skal kun være midlertidig. Når permitteringstiden er over, plikter arbeidstakeren å møte opp på jobb igjen på vanlig måte.  

For at permitteringer kan brukes må det være sannsynlig at årsaken til behovet for permitteringer vil forsvinne. En bedrift må med andre ord forvente at de får inntekter tilbake som kan sikre arbeidsoppgaver og lønn til de permitterte ansatte.

Dersom dette ikke er sannsynlig skal arbeidsgiveren benytte oppsigelse – altså reell nedbemanning.

Det er Nav som administrerer og behandler søknader om permitteringer. For å se hva du som arbeidstaker har rett på av dagpenger, etter arbeidsgiverperioden (2020: vil varslet også innebære statlige utbetalinger, til sammen i 20 dager) da du skal ha vanlig lønn. Se Navs interaktive informasjonsside.


Flere varianter

Permittering kan både være hel eller delvis. For eksempel kan man arbeide halvparten av opprinnelig arbeidstid, men være permittert i den siste halvdelen.

Ansatte kan ved avtale med arbeidsgiveren også dele på permitteringen ved å rullere dette seg i mellom. For eksempel kan hundre ansatte ta på seg å være permittert hver tiende arbeidsdag (10 prosent) framfor at ti personer er helt permittert (100 prosent).

Tariffavtaler kan i tillegg ha noen egne bestemmelser. Dette må du i så fall kartlegge selv, eventuelt med hjelp fra tillitsvalgte og/eller arbeidsgiver.

NB: Permittering må ikke forveksles med permisjon. Sistnevnte er en ulønnet ordning som fullt og helt løper ut fra arbeidstakerens premisser og/eller ønsker. Dette kan være velferdspermisjon – svangerskap, fødsel, omsorg – eller reiser, verv eller andre prosjekter der man søker om et tidsbegrenset avbrekk fra stillingen.

 

Hvorfor permittering?

Både arbeidsgiverne og arbeidstakerne kan ha klare fordeler av permitteringsordningen.

Antallet permitterte – helt og delvis – hver måned i 2015
OLJEKRISA: Eksempel på hvordan bruken av permitteringer raskt kan skyte i været – helt (blå) og delvis (rød) – måned for måned i 2015.
(Klikk for full størrelse)
Antallet permitterte – helt og delvis – i gjennomsnitt gjennom et helt år fra 1979 til og med2019
ANTALLET permitterte – helt og delvis – fra 1979 til inngangen til 2020.
(Klikk for full størrelse)

Virksomheter som opplever svikt i inntektene, slipper å måtte bruke penger på lønn. Samtidig slipper man å måtte gå til oppsigelser og dermed risikere å miste kompetente og erfarne ansatte.

At arbeidskontraktene mellom arbeidstakerne og arbeidsgiveren vedvarer, legger dessuten opp til at en relativt friksjonsløs gjenoppstart av arbeidet.

Bedriften kan med andre ord være tilbake i full produksjon på kort tid, iallfall vil ikke problemet ligge på bemanning. Man slipper også tidsbruk og kostnader ved rekruttering av nye ansatte.

De ansatte slipper å miste opparbeidede rettigheter, for eksempel lønnstrinn, eller andre goder som stillingen måtte by på.

Jakt på ny jobb kan selvsagt også være tidkrevende og kunne innebære krav om flytting eller andre store omstillinger av hverdagen.


Hvem betaler?

I perioder hvor arbeidstakere permitteres minst 40 prosent (før koronakrisa: 50 prosent) av vanlig arbeidstid, tilbyr staten arbeidstakerne økonomisk støtte (dagpenger) ut fra et eget regelverk.

Dette krever imidlertid at bedriften har gjort det man kan forvente for å unngå permittering, og at forholdene ikke peker mot en oppsigelse.

Bedriften har vanligvis plikt til å utbetale lønn til sine permitterte ansatte i 15 dager før dagpengene overtar, men 20. mars 2020 endret regjeringen dette ttil 2 dager med umiddelbar virkning, hvoretter staten betaler full lønn de neste 18 dagene.

For perioden etter at arbeidsgiver (i 2020 også staten) betaler ut full lønn, må man søke om å få «dagpenger ved permittering».

Som for «ordinære» arbeidsledige innebærer dagpenger at de ansatte mottar et mindre beløp enn ordinær lønn. Prosentsatser, venteperioder og lignende kan likevel endres av myndighetene, noe som fort kan skje som følge av økonomiske svingninger i arbeidsmarkedet.

Endringene 20 mars 2020 innebar at lavtlønnede som blir permittert sikres en inntekt på minimum 80 prosent av inntekten opp til 3 G (cirka 300 000 kroner) etter de første 20 dager, og at personer som tjener mellom 3 og 6 G skal ha rett på 62,4 prosent av vanlig lønn.

For rett til å få dagpenger etter 20 dager er det krav om at du har tjent et visst minstebeløp. Denne grensen er nå satt ned til minst  0,75 G (cirka 75 000 kroner) siste 12 måneder eller 2,25 G (cirka 225 000 kroner) siste 36 måneder. Disse reglene gjelder både permitterte og arbeidsledige.


Politisk splid

Regelverk og praksis når det gjelder lønnsplikten og dagpenger til permitterte har som antydet vært endret mange ganger de siste årene. Dette kan skyldes både endringer i arbeidsmarkedet og noe politisk uenighet om regelverket og byrdefordelingen mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten.

Sistnevnte kan handle om hvor mye staten bør betale i dagpenger versus bedriftenes lønnsplikt.

Et annet stridstema er hvor mye man skal gjøre for å holde arbeidskraften stabil i en virksomhet i motsetning til å oppfordre permitterte til å finne nye og kanskje mer produktive jobber.


Hovedavtalen – en sedvane

Permittering er i liten grad regulert av lovverket. Ordningen er i stedet forankret i avtaler mellom arbeidslivets parter.

Store deler av kapittelet om permittering i hovedavtalen mellom LO og NHO har blitt en sedvane, og vil derfor trolig også gjelde i ikke-organiserte bedrifter.

I hovedavtalen for 2018–2021 er temaet permittering samlet i kapittel 7, fordelt på seks paragraf-ledd.

De fire innledende forutsetningene er:

  1. Kanskje mest sentralt er betingelsen om «saklig grunn» fra bedriftens side for at en permittering kan foretas.
  2. Hvorvidt dette fremdeles er tilfelle må vurderes og avtales mellom partene på nytt dersom permitteringen varer i mer enn seks måneder.
  3. «Saklig grunn» kreves også dersom det ikke er ansiennitet som skal avgjøre hvem som (først) må permitteres. Rullerende permittering er dog et alternativ.
  4. Ved vurdering av hvem som skal permitteres, skal det legges vekt på de spesielle oppgaver arbeidsutvalget har i bedriften.

Kapittelet krever også at arbeidsgiver åpner for medbestemmelse og/eller konfererer med virksomhetens tillitsvalgte før varsel om permittering meldes.

Øvrige sentrale regler (kan bli endret snarlig):

  • Varselet skal under normale omstendigheter sendes ut minst 14 dager før permitteringen trår i kraft (2 dager ved naturkatastrofer og lignende).
  • Det skal være skriftlig. Årsak og sannsynlig lengde på permitteringen skal angis.
  • Hovedavtalen regulerer også enkelte spørsmål knyttet til oppsigelsestid.


Lov om lønnsplikt

Selv om myndighetene altså har overlatt det meste av reguleringen til arbeidslivets parter, har enkelte krav også fått lovs form.

Tilgangen til dagpenger er regulert i Folketrygdlovens paragraf 4-7 og gjennom forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (kapittel seks – permitterte).

I tillegg er permitteringslønn regulert gjennom en helt egen lov. Den åpner riktignok for at bestemmelsene kan fravikes gjennom tariffavtaler.

Bedrifter innenfor fiskeforedling er for øvrig unntatt loven. Ansatte her, vil derfor kunne motta dagpenger fra første permitteringsdag.

Dagpenger ytes ikke ved permittering i statlig, fylkeskommunal eller kommunal virksomhet eller i kulturinstitusjoner som «i vesentlig grad får støtte til driften fra det offentlige». Under koronakrisa har det likevel vært noe snakk om endringer på dette også.


Hovedregel i sum: 2 dager varsel + 2 dager permitteringslønn fra arbeidsgiver & 18 dager fra staten + 26 uker dagpenger

Antallet dager som arbeidsgiver må betale ut lønn, og hvor mange uker man totalt kan benytte seg av permittering, har blitt endret en rekke ganger de siste årene. Dette vil trolig også bli tilfelle under koronakrisen i mars 2020.

Noe av dette kan endres ved forskrift, som kan justeres raskt, så for egen situasjon kan det lønne seg å sjekke med myndighetene om hva som gjelder til enhver tid.

Etter 20. mars gjelder følgende regler for det norske arbeidslivet – med unntak av fiskeindustrien.

  • 2 dager vanlig jobbing: Arbeidsgiver må varsle om permittering. Ved påkalling av uforutsette hendelser vil dette være 2 dager før permitteringen inntrer, der arbeidstakeren skal ha vanlig lønn/arbeidsplikt.
  • 20 dager full lønn: Arbeidstaker har så krav på regulær lønn de første 20 arbeidsdagene: 2 betalt av arbeidsgiver, de siste 18 av staten som del av en midlertidig tiltakspakke).
  • Lønnskravet mot arbeidsgiver faller bort ved «brann, ulykker eller naturomstendigheter».
  • Ingen ventetid: Man vil så få dagpenger fra dag 21 dersom man oppfyller vilkårene til minsteinntekt og øvrige krav (før koronakrisa hadde man ha 3 dagers venteperiode). Arbeidsgiver har da ikke lenger noen lønnsplikt.
  • I utgangspunktet skal ikke permittering for den enkelte arbeidstaker benyttes lenger enn 26 uker i løpet av en ramme på 18 måneder («fritaksperioden»).
  • Etter disse 26 ukene skal bedriften igjen betale ut lønn dersom oppsigelse fremdeles ikke er aktuelt eller kan unngås ut fra regelverket.
  • En egen forskrift gir likevel åpning for at personen kan permitteres en ny tilsvarende periode, men da må bedriften utbetale lønn i minst fem nye dager. Denne muligheten har likevel vært deaktivert siden 1. januar 2019, men vil ganske sikkert bli reintrodusert i løpet av 2020.

Arbeidskamp:

  • Dersom permitteringen skyldes streik eller annen arbeidskamp, faller lønnsplikt bort.
  • Retten til dagpenger faller også bort dersom arbeidstakeren deltar i arbeidskampen direkte, eller denne har konkrete interesser i utfallet av arbeidskonflikten.
  • Dersom streikene som utløser permitteringsbehov er «eksterne» (andre bedrifter i leveransekjeden) har man imidlertid rett til dagpenger.

Lønnsberegning:

  • Følger normalt det samme systemet som sykepenger.
  • For øvrig spesifiserer loven ulike krav overfor beregning av lønn, blant annet ut fra om permitteringen er hel eller delvis.
  • Som nevnt endrer tiltakspakken i 2020 satsene for dagpenger vesentlig for dem som tjener under 600 000 kroner i året.


Historisk bakgrunn

I privat sektor ble permittering offisielt innført på slutten av førtitallet, da LO og Norsk Arbeidsgiverforening (senere NHO) for første gang avtalefestet tilgangen til dette virkemiddelet i sin hovedavtale.

Siden har de andre arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjonene (KS, YS, osv.) innført lignende reglement.

De politiske debattene har gjerne handlet om balansen mellom de tre involverte partene. Stridens eple er gjerne hvor lenge permitteringen er lovlig og på hvilket tidspunkt staten indirekte overtar lønnsansvaret (ved hjelp av dagpenger) fra arbeidsgiverne.

I forbindelse med den økonomiske uroen i tiden rundt 2008, lempet regjeringen på noen av kravene for permittering. Dette ble reversert i statsbudsjettene i tida rundt 2012, til protester fra enkelte fagforbund.

I tillegg har praksisen om når permittering godkjennes som grunnlag for dagpenger – og tolkningen av hvorvidt bedriftens behov reelt sett skyldes uforutsette, midlertidige forhold – vært omdiskutert de siste årene.

Permitteringsreglene kan endre seg fort, som del av tiltaksapparatet overfor økonomiske svingninger og arbeidsløshet.

Under oljekrisa fra 2015 og under koronavirus-utbruddet i 2020 ble permitteringsreglene raskt skjøvet fram som viktige tiltaksområder. Alt i alt har reglene endret seg en god del fram og tilbake i senere år.

Først kom en innskjerpelse fra Arbeids- og sosialdepartementet vinteren 2014, til protester fra LO og NHO, deretter gikk man tilbake til utgangspunktet i mars 2015, med virkning fra sommeren.

På nyåret i 2016 oppsto det et visst press fra partene om en ytterligere utvidelse. En kraftig utvidelse kom da også på plass følgende sommer, med virkning fra 1. juli.

Adgangen til permitteringer (maks antall uker) ble igjen kraftig innskrenket fra 1. januar 2019, samtidig som arbeidsgiverperioden ble økt fra 10 til 15 dager.

Koronavirus-situasjonen i 2020 innebar at en rekke innstramninger ble reversert og rettigheten tvert om utvidet for å møte det nyoppståtte behovet blant arbeidsgivere og arbeidstakere.


Pekere om permittering


Fafo-forskning på permittering

 Fullt og helt, ikke stykkevis og delt? Den norske permitteringsordningen i et komparativt perspektiv –  Jørgen Svalund og Johannes Oldervoll  Fafo-rapport 2018:11

Jørgen Svalund og Johannes Oldervoll:

Fullt og helt, ikke stykkevis og delt? Den norske permitteringsordningen i et komparativt perspektiv
Fafo-rapport 2018:11

Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet


I løpet av nedgangskonjunkturen som fulgte finanskrisa høsten 2008, spilte permitteringsinstitusjonen og forskjellige ordninger med redusert arbeidstid en viktig rolle for en rekke norske bedrifter. I Norge var virkningene av finanskrisa mer kortvarige enn i andre europeiske land, og bruken av permittering avtok. Permittering blir likevel fortsatt brukt, og endringer i reguleringspraksis var et omstridt tema i 2012. Det gjaldt særlig reglene om dagpenger ved permittering. Notatet omhandler bruk av permittering fra årsskiftet 2011/2012 og diskusjonene om reguleringspraksis høsten og vinteren 2012.

Dag Olberg:

Bruk av permitteringer 2012 – omfang og reguleringer
 Fafo-notat 2013:08

Oppdragsgiver: LO