Skip to main content

>

Lønn og tariff

>

Endrede regler for permittering under korona-pandemien

En oversikt over noen av de midlertidige reglene som ble benyttet under nedstengningen og påfølgende rekordhøy bruk av permitteringer.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

  • 07. september 2022

07. september 2022

Stortinget og regjeringen ble våren 2020 enige om nye regler for permittering og inntektsikring. Dette for å støtte de mange som vil kunne bli permitterte som konsekvens av koronaviruset.

Enkelte av de ulike delene i tiltakspakka ble siden reversert, modifisert eller utvidet. Etter hvert ble imidlertid reglene rullet tilbake til hvordan de var før pandemien. Denne normalen kan du lese mer om i vår intro-artikkel om permittering.

Merk at ved siden av mer sjenerøse permitteringsregler innførte regjeringen Solberg så vel som regjeringen Støre ulike former for økonomiske støtteordninger til bedrifter – inkludert lønnsstøtteordninger som et alternativ for permitteringer – men dette tar vi ikke for oss her.

Man innførte også støtteordninger for selvstendig næringsdrivende og frilansere som mistet inntekt som følge av covid-19 og ellers ikke hadde rett på dagpenger eller andre støtteordninger. Kompensasjon for inntektsbortfall ble avsluttet 1. mars 2022.

Utvikling

Stortinget ble først  enige om endringer som ble formalisert av regjeringen med virkning fra 20. mars 2020. Noen av disse midlertidige reglene ble faset ut/nedskalert utover høsten – særlig før/etter 1. november.

Deretter ble en del midlertidige ordninger gjeninnført fra 18. februar 2021, men med mange forslag om ulike datoer for ny nedskalering: 1. juli og 1. oktober og 30. september i 2020 og 1. januar, 1. februar og 1. mars i 2022.

En total oversikt er vanskelig, men her er et forsøk på noen av de viktigste endringene:

1. PERMITTERINGSPERIODEN (lengden permitteringen kan vare) ble utvidet fra 26 til 52 uker, men med krav om en mellomliggende andre arbeidsgiverperiode for langtidspermitterte. Fritaksperioden (dagpenger framfor lønn) tilsvarte 49 uker.

Regjeringen foreslo på nyåret 2021 å utvide permitteringsperioden ytterligere for dem som overstiger 52 uker i løpet av våren fram til 1. juli. Dette ble etter hvert gjeldende til og med 31. oktober. For nye tilfeller etter 1. juli ble maksimal lengde foreslått tilbakeført til 26 uker, men der forutgående permittering ikke skal regnes med (nullstilling).

2. ARBEIDSGIVER-PERIODEN

Dagene da arbeidsgiver betaler full lønn til den permitterte.

  • Først redusert fra 15 til 2 dager for nye permitteringer mellom 20. mars og til og med 31. august. Samtidig sikret staten gjennom lønnskompensasjon den permitterte 100 prosent lønn inntil 6G fra dag 3 til dag 20.
  • For permitteringer etter 1. september ble arbeidsgiverperioden igjen hevet, til 10 dager – fremdeles lavere enn lovens utgangspunkt. Staten tok da ingen andel (lønnskompensasjon) av arbeidsgiverperioden.
  • 1. mars 2022 ble arbeidsgiverperioden nullstilt igjen, altså økt fra 10 til 15 dager.
  • Forslaget om arbeidsgiverperiode II fra 1. juni 2021 – krav til lønnsutbetalinger i 5 eller 10 dager mellom første og andre permitteringsperiode – ble trukket tilbake.
  • LO og NHO avtalefestet egne permitteringsregler gjeldende fra 8. mai til 30. september 2021, med utvidet rett til arbeid (fra 6 til 10 uker) før permitteringen var å anse som ugyldig. Dette gjaldt kun for avtalebundne virksomheter.

3. DAGPENGER FOR PERMITTERTE (i hovedsak like regler som ordinære ledige).

  • Bestemmelsen om tre dagers ventetid før dagpengeutbetalingene starter, ble (midlertidig) opphevet. Ble gjeninnført fra 1. april 2022.
  • Nye permitteringer hadde midlertidig krav om minst 40 prosents permitteringskutt i arbeidstida for rett til dagpenger. Deretter tilbake til krav om minst 50 prosent.
  • Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger ble senket til 0,75G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder. Én G var omtrent 100 000 kroner. Deretter gjeninnført til 1,5 G de siste 12 månedene eller 3G de siste 36 månedene. 
  • Summen du hadde rett på ble oppjustert og skulle utgjøre 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G (cirka 300 000 kroner) og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som var mellom 3G og 6G. Tilbakeført til 62,4 prosent for hele summen 1. februar 2022.
  • Forlengelse av total dagpengeperiode for ledige og permitterte ble stadig forlenget, deretter rullet tilbake til i starten av 2022. Maks: 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder, men dager fra før 1. juli 2021 blir ikke talt med i regnestykket.
  1. Økonomiske problemer: Arbeidsplassen rammes av uforutsette problemer og er ikke i stand til å opprettholde driften i en midlertidig periode.
  2. Varsling: Arbeidsgiver må gi de ansatte varsel 14 dager før permitteringen er ment å starte. Ved påkalling av uforutsette hendelser: 2 dager.
  3. Arbeidsgiverperiode: Ansatte skal motta 15 dager full lønn fra arbeidsgiver (arbeidsgiverperioden). Unntak: ved «brann, ulykker eller naturomstendigheter». 
  4. Når arbeidsgiverperioden er over, har arbeidsgiver ikke lenger noen lønnsplikt før permitteringsperioden utløper. De ansatte vil derimot ha rett på dagpenger.
  5. Ventedager: Tre dager mellom siste arbeidsgiverperiode-dag og første dagpenge-dag.
  6. Fritaksperiode: Normalt kan permitteringen ikke strekke seg lenger enn maksimum dagpengeperiode: 26 uker (minus eventuelle øvrige permitteringer siste 18 måneder).
  7. Dersom oppsigelse fremdeles ikke er aktuelt eller kan unngås ut fra regelverket, skal deretter arbeidstakeren vende tilbake til jobb og få full lønn som normalt.

NB: I krisetider endrer regjeringen gjerne reglene på en rekke områder, eksempelvis ved å forlenge rammene for permitteringer og dagpenger.