– Jeg er blitt vant til at utvalget har blitt sammenlignet med Politiskolen 1, 2 og 3. Om Knausgård-sammenligningen er et fremskritt vet jeg ikke, humret Steinar Holden under sitt innlegg på Fafo-frokost 11. desember.
Økonomiprofessoren overrakte nylig rapporten til det tredje utvalget som under hans ledelse har gransket sentrale trekk ved det norske arbeidsmarkedet.
Utvalgene har hatt en sentral rolle i de politiske veivalgene som det norske partssamarbeidet har stått overfor, noe det spøkefulle forslaget under innledningen, om en framtidig tangering av den populære Min Kamp-hexalogien, var et tegn på.
Frontfag i fokus
På oppdrag fra Stoltenberg II-regjeringen har Holden og utvalgets medlemmer denne gangen sett på kårene for de neste års lønnsforhandlinger og den norske lønnsdannelsen.
Mye av bekymringen var knyttet til frontfagmodellen etter det turbulente lønnsoppgjøret i 2012.
– Dette utvalget ble ikke nedsatt for at alt har gått galt. Norsk økonomi har egentlig gått veldig bra, men samtidig har man hatt enkelte bekymringer, oppsummerte Holden.
Det partssammensatte utvalget valgte imidlertid å slutte opp om frontfagmodellen i sitt rådgivende sluttdokument. Holden trakk ellers fram følgende hovedkonklusjoner fra utvalgets arbeid:
- Det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt til en god utvikling i Norge.
- Det høye kostnadsnivået reflekterer høy produktivitet og store bytteforholdsgevinster, men er en utfordring for konkurranseutsatte virksomheter
- Nedtrappingen av petroleumsvirksomheten vil kunne utfordre stabiliteten i norsk økonomi
- Arbeidsinnvandring skaper nye utfordringer for lønnsdannelsen
- Lønnsdannelsen må bidra til økt produktivitet i alle sektorer
Funksjonærer og arbeidere under samme tak?
Utvalgslederen understreket imidlertid behov for å behandle industriens funksjonærer og arbeidere under samme paraply – at rammen for frontfagoppgjøret skal gjelde begge yrkesgruppene.
Han ser nemlig en utfordring i at industrifunksjonærer har hatt høyere lønnsvekst enn industriarbeidere. Lønnsforhandlingene har tidligere blitt behandlet i to ulike prosesser.
– Utvalget mener at NHO, i forståelse med LO, i dette frontfagsoppgjøret bør angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien – også for funksjonærene. Dette er for å kunne gi en troverdig retning for de andre oppgjørene, sa han fra podiet.
Ønsker dempet konfliktnivå
Økonomiprofessoren så også behov for å forhindre dominoeffekten som uenigheter om tekniske økonomiske anslag innledningsvis kan lede til.
– Usikkerhet om anslagene for lønnsveksten i frontfagene bør ikke slå ut i konflikt. Året etter vil man jo få sikre tall på dette. Da kan man heller komme til enighet om at man skal komme tilbake disse spørsmålene da, rådet Holden.
Ut i fra 2012-erfaringene, foreslo han som eksempel at staten da kunne ha utsatt sine forhandlinger i stedet for å gå til streik.
To andre punkt utvalget foreslår, er:
- Ved endringer i organisering, sosiale reformer, arbeidstids- eller pensjonsbetingelser, bør virkningen på inntekt for arbeidstaker og kostnader for arbeidsgiver synliggjøres.
- Å ta hensyn til slike forhold ved sammenligning av inntektsutviklingen over tid og ved sammenligning av inntektsnivå mellom ulike sektorer.
Bekymret for kostnadsnivået
Helt overordnet er det likevel det norske kostnadsnivået som gir stor grunn til hodebry. Her må man trå varsomt – særlig om oljeprisen skulle falle markant, ifølge Holden.
– Vi har jo ingen erfaring med så høyt kostnadsnivå som vi har nå. Vår vurdering er at dagens nivå innebærer en risiko for at vi mister for mye konkurranseutsatt virksomhet. Og at man ikke får etablert så mye ny virksomhet som man hadde hatt bruk for. På lengre sikt er det nødvendig med en forbedring, sa han.
Et helt sentralt virkemiddel for å hindre dette, er «moderat lønnsvekst», påpekte Holden, og henviste til at dette også hadde noen indirekte utslag som ville hjelpe, gjennom å legge til rette for lavere rente og svakere kronekurs.
