Europeisk rapport: Hvorfor blir det streik?

I en ny rapport fra Eurofound  (EUs Agency for the improvement of living and working conditions) har forskere forsøkt å systematisere alle streikene i EU-landene og Norge i 2018 og 2019 for å finne ut hvilke tema som ender med konflikt og om dette varierer etter ulike forhandlingsmodeller og ulike bransjer.

Som grunnlag for analysene har de sett på over 600 konflikter, hvorav sju av disse er fra Norge.

Streik og lockout brukes som kampmidler der fagforeninger og arbeidsgivere eller deres organisasjoner ikke klarer å komme til enighet om hvordan lønn- og arbeidsvilkår skal reguleres.

Det er stor variasjon mellom de europeiske landene om på hvilket nivå forhandlingene skjer, om det finnes bestemmelser om fredsplikt, mekling med mer som avgjør når det er anledning til å legge ned arbeidet eller stenge de ansatte ute fra arbeidsplassen.

LESE HELE? Digital versjon av Eurofound-rapporten kan fritt leses på Eurofounds nettsider (PDF-format): Til rapportsida / Rett til Eurofound-rapporten (PDF).

I Norge er det kun ved interessekonflikter, altså uenighet om hvordan lønns- og arbeidsvilkår skal ordnes, at det er anledning til å ta i bruk kampvåpenet.

Er det uenighet om hva som faktisk er regulert i en tariffavtale, må partene møtes i Arbeidsretten.

I tillegg åpner tariffavtalene for å gå til kortvarige politisk streiker.

Under 40 prosent knyttet til tarifforhandlinger

Mens det i Norge normalt er i forbindelse med tarifforhandlingene at konflikter oppstår, er bildet langt mer sammensatt i andre europeiske land.

I rapporten har forskerne kartlagt hva som var årsaken til konfliktene. Det viser seg at

• i underkant av 40 prosent var relatert til tarifforhandlinger
• én av fire konflikter gjaldt misnøye med beslutninger på virksomhetsnivå
• nesten 20 prosent gjaldt misnøye med politiske beslutninger
• omstillinger var utløsende for 12 prosent av konfliktene.

Totalt var over 80 prosent av de konfliktene som Eurofound har kartlagt interessekonflikter, mens resten var rettstvister.

Lønn er ikke overraskende det temaet som i størst grad er hovedtemaet for konfliktene. I over 40 prosent av konfliktene var dette tilfellet. Dernest kom en kategori som forskerne har definert som ansettelsesproblemer.

Dette omfatter for eksempel uenigheter om nedbemanning, noe som var hovedtema 20 prosent av konfliktene.

Andre arbeidsforhold, en kategori som inkluderer arbeidsorganisering, arbeidsbelastning med mer var tema for 16 prosent av konfliktene mens 13 prosent var proteststreiker. Bare 2 prosent gjaldt arbeidstid.

Hva forklarer forskjell i tema?

Forskerne har i liten grad funnet noen sammenheng mellom ulike modeller for tarifforhandlinger og hva som fører til konflikt.

Dette henger delvis sammen med at det for noen land finnes få saker, mens andre land er overrepresentert blant de sakene forskerne har systematisert. Det har derfor vært vanskelig å gjøre gode analyser av om noen modeller gir en viss type konflikter.

Rapporten viser at konflikter innen gruvedrift, industri og vann- og kraftforsyning ofte oppstod lokalt. Over halvparten av konfliktene i Frankrike, Tyskland, Nederland og Spania var slike lokale konflikter. Motsatt var konflikter innenfor varehandel og lager, samt finans og IKT ofte nasjonale konflikter, slik vi er mest vant med i Norge.

Innenfor offentlig sektor dominerer proteststreikene.  

Det europeiske bildet er dermed et noe annet enn det vi er vant med her til land, hvor arbeidskamp i alle bransjer i hovedsak gjennomføres som nasjonale streiker.