Når staten mener en arbeidskamp – streik og lockout – går for langt og truer helse og sikkerheten i samfunnet for øvrig, kan den tvinge arbeidstakerne og arbeidsgiverne til enighet. Dette skjer gjennom såkalt tvungen voldgift/lønnsnemnd, og håndteres av Rikslønnsnemnda. Partene må godta resultatet og gå tilbake til jobb som vanlig.
I Rikslønnsnemnda er det særlig to sektorer som har blitt kalt inn på denne måten. Av totalt 49 voldgift-sakene fra 1990 til 2012, står konflikter om nye tariffavtaler i helsesektoren for 11 og oljesektoren for 10 av statens avgjørelser om bruk av tvungen lønnsnmend, framgår det i en fersk Fafo-rapport.
– Hver enkelt sak er jo spesiell. Men i perioder ser vi at enkelte bransjer ofte har havnet i tvungen lønnsnemnd, forteller rapportens forfatter Åsmund Arup Seip.
Det kan tyde på at partene i noen bransjer har noen særegne konflikter de strir med over lengre tid, før dette så kan roe seg igjen, påpeker han.
– Ett eksempel er oljesektoren, som på nittitallet var en gjenganger i Rikslønnsnemnda, men der det nå er noe færre konflikter. Dette kan skyldes at vi på denne tiden hadde en spesiell situasjon med to rivaliserende organisasjoner.
Nemndas gjengangere
Det at to sektorer er overrepresenterte, innebærer at også enkelte fagforeninger har blitt langt bedre kjent med nemnda enn andre.
 |
| OVERSIKT: All bruk av tvungen lønnsnemnd 1990–2012 (involverte parter, arbeidskampens varighet m.m.). (klikk for full størrelse (JPG)) |
Innen oljesektoren har Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS) fått diktert den nye tariffavtalen seks ganger i perioden 1990–2012. Innen helse- og omsorgssektoren har Norsk Hjelpepleierforbund/Norsk Helse- og Sosialforbund/Fagforbundet måttet la nemnda bestemme utfallet av streiken fem ganger.
Blant arbeidsgiverorganisasjonene har to organisasjoner på samme måte vært representert åtte ganger hver: KS og Oljeindustriens landsforening/Norsk olje og gass.
Flere mulige årsaker
Det kan finnes flere forklaringer på at noen av arbeidstakernes organisasjoner får sine streiker avbrutt gjentatte ganger, ifølge Arup Seips gjennomgang.
Eksempler kan være:
- En sterk eller standhaftig forbundsledelse kan drive interessekamp ved flittig bruk av streikevåpenet.
- Organisasjoner som forsøker å streike seg til større lønnstillegg enn hva andre arbeidstakergrupper har fått innvilget.
- Organisasjoner som ikke blir hørt eller får innflytelse.
- Omfattende lockoutvarsel som har bidratt til at tvistene raskere har blitt stoppet av statlig inngrep.
Lønnsnemnd: staten dikterer
Tvungen lønnsnemnd – også kalt voldgift – er et middel staten har for å stoppe en pågående arbeidskamp (streik og/eller lockout) innen arbeidslivet. Dette innebærer at innholdet i tariffavtalen som har vært under forhandling blir diktert av Rikslønnsnemnda.
Det skal i utgangspunktet stå viktige allmenne interesser, som liv og helse, på spill for at staten skal kunne gripe inn i en konflikt i arbeidslivet på denne måten.
Les også: Mer varsom bruk av «tvangslønn»
Les også: Arbeidstakerne vinner sjelden fram i Rikslønnsnemnda
Fakta: Streik og lockout
Åsmund Arup Seip: |
|
 |
Bruk av tvungen lønnsnemnd i Norge 1990–2012(Fafo-rapport 2013:55) Oppdragsgiver: Spekter |
