Lønnsoppgjøret 2013 var et mellomoppgjør. Alle de store tariffavtalene i privat sektor, statlig og kommunal sektor, samt i Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, er toårige avtaler. Ved utløpet av første avtaleår skal det opptas forhandlinger om eventuelle lønnsendringer for annet avtaleår. I et mellomoppgjør er det derfor bare forhandlinger om lønn som skal gjennomføres. Andre bestemmelser i tariffavtalene skal ikke reforhandles med mindre begge parter ønsker det.
Samordnet oppgjør i privat sektor: LO – NHO
11. mars startet forhandlingene. VG kunne melde at det var stor moderasjonsvilje hos begge parter (7.3.2013). Da forhandlingene nærmet seg slutten, hadde NHO kommet med et tilbud om null i generelt tillegg i avtaleområder med lokal forhandlingsrett (VG 19.3.2013). LO visste at lavlønnsprofilen kunne føre til brudd og mekling, men fryktet neppe at det skulle bli åpen konflikt. Oppgjøret var samordnet.
Hva er et samordnet oppgjør?
I et samordnet oppgjør blir mange tariffavtaler i privat sektor revidert samtidig. Hovedorganisasjonene LO og YS forhandler hele avtalekomplekset med NHO og Virke på vegne av de enkelte forbundene. For LOs del gjennomføres det fellesforhandlinger under LOs ledelse, og det blir holdt felles avstemning om forhandlingsresultatet. De enkelte forbundene er bundet av resultatet. Det er LOs representantskap som bestemmer om det skal være forbundsvist eller samordnet oppgjør.
|
«Strammere i maska»
Lønnsoppgjøret i 2013 var det første lønnsoppgjøret til Kristin Skogen Lund, den nye administrerende direktøren i NHO.
Det kan være krevende å skulle gjennomføre et lønnsoppgjør for første gang. Skogen Lund la trolig vekt på vise styrke for å vinne samlende støtte i NHO-leiren. Samtidig var det viktig ikke å havne i konflikt i det som skulle være et enkelt mellomoppgjør.
Da LO brøt forhandlingene og beklaget at Kristin Skogen Lund viste «manglende evne til å imøtekomme moderate krav», beskrev Dagbladet en administrerende direktør som var «strammere i maska» enn vanlig (Dagbladet 24.3.2013).
Og en maske kunne kanskje forhandlerne trenge. Både LO og NHO visste at oppgjøret ville bli relativt moderat, men måtte likevel vise utad at forhandlingene hadde vært så reelle og tøffe som mulig. I slike tilfeller er det ikke uvanlig at det blir brudd. Dette var LO-leder Roar Flåthens siste lønnsoppgjør. Han kunne ikke komme hjem med et moderat resultat uten at arbeidsgiverne hadde vært under press.
Nei til pensjon
I tillegg til forhandlingene om lønn, ønsket LO å drøfte pensjonsspørsmål med arbeidsgiverne. Dette har vært et viktig tema for LO over flere år, parallelt med at pensjonsreformen har blitt vedtatt og satt ut i livet.
LO har gjort det klart at dette vil bli et viktig tema i årene som kommer. LO ville gjerne ha nedsatt et pensjonsutvalg som kunne forberede spørsmålene før hovedoppgjøret i 2014, men NHO avviste bestemt å ta opp pensjonsspørsmålet i et mellomoppgjør (NTB 5.3.2013).
75 øre i timen
Lønnstillegget ble gitt som et generelt tillegg på 75 øre per time fra 1. april.
Industrifagene som har lokale forhandlinger i tillegg til de sentrale, ville kunne få ytterligere lønnsøkning gjennom lokale lønnstillegg. De lokale lønnsforhandlingene gjennomføres i bedriftene, der det skal legges vekt på bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.
1,40 til de som ikke har lokale forhandlinger
Mange bedrifter har ikke lokale forhandlinger, men følger såkalte normallønnsoverenskomster. Her ble det gitt et ekstra lønnstillegg på kroner 1,40 per time til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2012.
Eksempel på slike overenskomster er butikkoverenskomsten, bussbransjeavtalen og avtalen for renholdsbedrifter.
YS og NHO forhandlet og meklet samtidig med LO og NHO, og anbefalte et oppgjør med de samme lønnstilleggene.
Frontfagsmodellen, som ligger til grunn for det norske forhandlingssystemet, forutsetter at de oppgjørene som kommer etter industrifagene, skal følge den samme økonomiske rammen.
Frontfaget legger føringer
«Partene er enige om betydningen av at alle grupper respekterer de rammer som det er enighet om i den koordinerte lønnsdannelsen. […] Partene forutsetter at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende både for ledere og andre grupper arbeidstakere i bedriften og i arbeidsmarkedet ellers.» Riksmeklerens møtebok i sak 2013-004, LO og NHO.
|
Oppgjørene mellom Virke og LO og Virke og YS fulgte langt på vei samme mal. Det ble gitt et generelt tillegg på 75 øre per time, og et minstelønnstillegg innenfor overenskomster som lå under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Funksjonæravtalen mellom Virke og YS fikk tilsvarende oppjustering. I tillegg ble flere minstelønnssatser hevet.
Garantiordninger
I flere avtaler ble det gjort justeringer som følge av garantiordninger. Dette er ordninger som skal sikre at lønnsutviklingen for de lavtlønte ikke blir hengende etter. Under forhandlingene om Grossistoverenskomsten mellom Virke og LO/NTF og mellom Virke og YS/Parat/YTF ble partene enige om å endre beregningsmåten for lønnsgarantien. Dette førte til at minstelønningene her ble hevet betydelig. Enkelte av justeringene ga arbeidstakere i lavlønnsfag opp mot 5 prosents lønnsøkning.
Lavlønnsprofil i staten
I offentlig sektor kom forhandlingene i gang den 12. april. Hovedtariffavtalene i offentlig sektor løper fra 1. mai til 30. april, og forhandlingene avsluttes etter at frontfagsforhandlingene har kommet i havn.
Utfordringene i oppgjøret i staten dreide seg om den økonomiske rammen. Spørsmålet var om det skulle kompenseres for det etterslepet organisasjonene i offentlig sektor mente hadde oppstått. Tall fra det tekniske beregningsutvalg viste at industrien hadde hatt en lønnsutvikling på 4,2 prosent siste året, mens statsansatte hadde fått 4,1 prosent.
Noe av spenningen knyttet til kampen om fordeling av midlene i staten forsvant da LO Stat, Unio og YS Stat fremmet felles krav. Organisasjonene var enige i at mest mulig av pengene skulle fordeles sentralt, helst alt. Dermed ble Akademikerne stående alene med krav om lokal fordeling av midlene.
Staten v/Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet la opp til å følge linjene som frontfaget hadde trukket opp med en ramme på 3.4 prosent. Personaldirektør i staten, Merethe Foss Liverud poengterte likevel at «frontfagsoppgjøret er en mal, ikke en fasit» (NTB 12.4.2013). Resultatet ble en ramme på 3,48 prosent, med et generelt tillegg fordelt som et kronebeløp for lønnstrinn 19 til 51 og som prosenttillegg på 1,07 prosent for lønnstrinn over dette (Protokoll mellomoppgjøret i staten 2013). Det ble ikke avsatt penger til justeringsforhandlinger eller lokale forhandlinger. Med dette hadde arbeidstakerorganisasjonene i staten fått hentet inn nesten hele etterslepet, slik de ønsket, og fått et oppgjør med lavlønnsprofil. Personaldirektøren fikk gjennomført et moderat oppgjør innenfor rammene av frontfagsmodellen uten å havne i mekling, og sikret regjeringen ro gjennom valgåret.
Oppgjøret i kommunene
I kommunal sektor inngår arbeidsgiverorganisasjonen KS formelt tariffavtale med hvert enkelt forbund. Forhandlingene er likevel koordinert slik at forbundene inngår i forhandlingssammenslutninger, og det inngås en felles eller likelydende tariffavtale for alle. Oslo kommune inngår en egen tariffavtale med forbundene.
Forhandlingene i KS-området startet 17. april og foregikk parallelt med forhandlingene i staten. Noen timer etter at oppgjøret i staten var i havn kvelden den 30. april, kom KS og forhandlingssammenslutningene (LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne) til enighet om et anbefalt forslag.
I kommunal sektor var overhenget fra lønnsoppgjøret i 2012 betydelig (2,7 prosent). Det medførte at det var begrenset hvor stort lønnstillegg med friske midler som kunne fordeles i kommunene 2013.
Hva er overheng?
Lønnsoverhenget oppstår når det gis lønnstillegg i løpet av året slik at lønnsnivået ved utgangen av året er høyere enn gjennomsnittet for hele året. I det påfølgende året vil denne forskjellen allerede utgjøre en lønnsøkning fra foregående år. Dersom alle lønnstillegg blir gitt med virkning fra 1. januar vil det ikke oppstå noe overheng. Et eventuelt overheng blir regnet inn i rammen for lønnsvekst det påfølgende året når årslønnsveksten (lønnsveksten fra ett år til det neste) skal beregnes.
|
Resultatet av forhandlingene i KS-området ble en ramme beregnet til 3,54 prosent inkludert overhenget. Lønnstilleggene ble fordelt gjennom et generelt tillegg på 0,75 prosent eller minst 3 100 kroner til alle ansatte i stillinger som har sentral lønnsdannelse (kapittel 4 i hovedtariffavtalen i KS). Det ble foretatt justeringer av minstelønnssatser og gitt en ansiennitetsgaranti. Det ble ikke avsatt midler til lokale forhandlinger (KS, B-rundskriv nr. 8/03-2013).
Enkelte stillingsgrupper i KS-området, som blant annet omfatter akademikere, har ikke sentral lønnsdanning. Disse omfattes av hovedtariffavtalens kapittel 5, og har årlige lokale lønnsforhandlinger som gjennomføres etter at det sentrale oppgjøret er ferdig. Eksempel på slike stillingsgrupper er advokat, arkitekt, ingeniør, jordmor, lege og psykolog.
Lønnsoppgjøret i Oslo kommune var også ferdigforhandlet sent på kvelden den 30. april. Da kom partene til enighet om et forhandlingsresultat som ga et generelt lønnstillegg fra 1. mai på 2,55 prosent eller minst kr 9 700. Den totale rammen for oppgjøret var på 3,5 prosent.
HUK fulgte resten
Sju tariffavtaler som omfatter virksomheter som eies og drives av private organisasjoner innen helse, undervisning og kultur, det såkalte HUK-området der arbeidsgiverorganisasjonen Virke er part, ble forhandlet samtidig med avtalene i stat og kommuner. Forhandlingsresultatet for disse overenskomstene i HUK-området fulgte resultatene i tilsvarende områder i kommunal sektor (TBU, Etter inntektsoppgjørene 2013).
Spekteroppgjøret
I slutten av mai var tariffoppgjøret også gjennomført i Spekters virksomheter. Forhandlingsmodellen i Spekter innebærer at det kan gjennomføres både sentrale og lokale virksomhetsforhandlinger før et oppgjør er i havn.
Den første mai meldte LO Stat at det var vanskelige forhandlinger i NRK, Operaen og Flytoget. Dersom partene lokalt ikke blir enige, skal Spekter og hovedorganisasjonene gjennomføre nye sentrale forhandlinger. Etter et eventuelt brudd går forhandlingene til mekling hos Riksmekleren. Forhandlingene i NRK endte i brudd. LO Stats forhandlere mente lavtlønte kom for dårlig ut (Fagbladet 7.5.2013). Dagsavisene fulgte meklingen og varslet mulig streik. Da riksmekleren la fram et forslag på overtid aksepterte partene. Striden hadde stått om det skulle gis et flatt kronebeløp eller en mer målrettet fordeling. Resultatet ble en løsning med et generelt tillegg på 14 700 kroner eller minimum 2,6 prosent, samt en pott til justeringer. En protokollbestemmelse om at lønnspolitikken i NRK skal evalueres måtte også til (Magasinet Aktuell 28.5.2013).
I helseforetakene kom partene i Spekter til enighet i juni. Resultatet ble omtrent som i offentlig sektor, og det var ikke nødvendig å gjennomføre mekling med noen av organisasjonene.
Streiker i 2013: turbulens i luftfarten
I løpet av 2013 var det to streiker innenfor riksdekkende avtaleområder. Begge var knyttet til luftfarten. Den første streiken ble igangsatt allerede 12. mars, og var knyttet til tariffoppgjøret for 2012, der forhandlingsresultatet var blitt nedstemt i uravstemningen. Ni medlemmer av Luftfartens funksjonærforening gikk til streik ved Brønnøysund lufthavn etter at meklingen om Flyekspedisjonsavtalen med NHO Luftfart ikke førte fram. Streiken ble trappet gradvis opp, og omfattet til slutt 46 medlemmer ved flere flyplasser i Nordland og Finnmark. Etter over to måneders streik kom partene til enighet med hjelp av Riksmekleren.
Beskyldninger om streikebryteri
Under streiken ble det reist beskyldninger om bruk av streikebrytere. Widerøe flyselskap brukte egne mannskaper for å få utført noe av det arbeidet den streikerammede virksomheten Air Services i Brønnøysund skulle utføre. Dette kalte Luftfartens Funksjonærforening streikebryteri, og offentliggjorde navnene på personene som var involvert i arbeidet (NRK Nordland 18.03.12). De ansatte som ble navngitt følte seg ærekrenket og gikk til sak for å få oppreisning. Luftfartens Funksjonærforening tapte saken i Oslo tingrett, og måtte betale hver av de navngitte Widerøe-ansatte 20 000 kroner i erstatning, samt saksomkostninger (NRK Nordland 24.10.13).
|
I den andre streikekonflikten som rammet luftfarten i 2013 var det Parat og Widerøes Kabinforening som var involvert. Motparten var NHO Luftfart og Widerøe. Da meklingen ikke førte fram ble det iverksatt streik for 312 kabinansatte fra 8. mai. Streiken dreide seg om de ansattes rett til forhandlinger og medinnflytelse over pensjonsordningen. Ledelsen i Widerøe avviste kravet, og mente det var «umulig for selskapet å gi de kabinansatte forhandlingsrett» (NTB 7.5.2013).
Alle Widerøes fly ble satt på bakken. Partene fortsatte samtaler under konflikten, og kom etter fire dager til enighet. Løsningen ble en lokal avtale som ga Widerøes Kabinforening forhandlingsrett på de delene av pensjonsordningen som ikke berører den kollektive pensjonen og som ikke gjelder for alle ansatte i Widerøe (NHO Luftfart 11.5.2013).
