Rundt 80 prosent av arbeidstakerne i aktuell alder – 100 prosent av offentlig ansatte og 40 prosent i privat sektor – arbeider i en virksomhet med avtale om avtalefestet pensjon (AFP).
Før 2011 var førtidspensjonering langt mer vanlig blant ansatte med AFP-avtale i privat enn i kommunal sektor. Dette skulle raskt endre seg, ifølge en gjennomgang som Fafo-forsker Roy A. Nielsen har utført, presentert i rapporten Arbeid og pensjon i kommunal sektor.
Årsaken ligger selvsagt først og fremst i pensjonsreformen som trådte i kraft i 2011.
– Den innførte nye regler for pensjonsuttak, med sterke økonomiske insentiver for å stå lenger i jobb. Samtidig har man i mange år jobbet, blant annet gjennom IA-avtalen, med å få folk til å stå i jobb lenger, forklarer Nielsen.
- Les også: Hva er avtalefestet pensjon?
Halvering av AFP-bruken
Gruppene som har blitt målt er personer som var yrkesaktive som 61-åringer i henholdsvis privat og kommunal sektor i 2008 og 2010. Tallene dekker med andre ord ikke personer som har forlatt jobben før dette tidspunktet, for eksempel gjennom uførepensjon.
 |
| ANDEL ANSATTE i begge sektorer som gikk ut av arbeidsstyrken ved 62 år i 2009 og 2011. AFP-uttak og andre ytelser/ordninger. (klikk for full størrelse) |
 |
| ANDEL ANSATTE i privat sektor som gikk ut av arbeidsstyrken i 2009 og 2011. Etter alder. (klikk for full størrelse) |
 |
| ANDEL ANSATTE i kommunal sektor som gikk ut av arbeidsstyrken i 2009 og 2011. Etter alder. (klikk for full størrelse) |
Nielsen har så gransket hvorvidt disse har benyttet seg av muligheten til å førtidspensjonere seg de påfølgende årene.
Her fant han store skiller. I løpet av disse få årene sank omfanget av AFP-bruken blant ansatte i privat sektor nesten helt ned til det samme nivået som i kommunal sektor.
– I privat sektor så vi fra 2009 til 2011 nesten en halvering i bruken av AFP, fra rundt 24 til 12 prosent. I kommunal sektor falt andelen i samme periode med rundt en tredjedel, til i underkant av 10 prosent av ansatte som ennå var i jobb, oppsummerer Nielsen.
Samtidig falt også bruken i andre ordninger for førtidspensjonering – blant annet være uførepensjon og avgang som følge av særaldersgrenser.
– Noe overraskende var det at ikke bare bruken av AFP som dalte, men også av andre ytelser. Antallet personer dette gjelder er riktignok langt færre, men her så man en reduksjon på rundt 75 prosent, påpeker Nielsen.
Hard jobb krever sitt
Ifølge Nielsens funn, har det vært en markant nedgang i sannsynligheten for tidligavgang blant alle grupper i privat sektor.
Like fullt er følgende grupper fremdeles overrepresentert blant personer som fremdeles var i jobb som 61-åringer, men som så førtidspensjonerte seg:
- Lavt utdannede
- Lavtlønnede
- Håndverkere
– Gruppen preges av mange i manuelt arbeid. Håndverkere har høyest sannsynlighet for å førtidspensjonere seg. Ellers er det liten variasjon i privat sektor, med unntak av at lederne står jevnt over lenge i jobb. I kommunal sektor er forskjellene langt større, påpeker Nielsen.
 |
| ANDEL ANSATTE som gikk ut av arbeidsstyrken ved 62 år i 2009 og 2011. AFP-uttak og andre ytelser/ordninger. Etter kjønn. (klikk for full størrelse) |
Mellom 2009 og 2011 ble også kjønnsforskjellene i bruken av AFP endret seg, ifølge Nielsens gjennomgang.
– Før pensjonsreformen fant man de samme forskjellene mellom kvinner og menn i kommunal og privat sektor. I privat sektor har imidlertid andelen menn som førtidspensjonerer seg økt.
Splittet i sektorer
En sentral årsak til endringen ligger i skillene mellom privat og kommunal sektor iallfall ett sted på veien glapp for pådriverne bak pensjonsreformen. I tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2009 klarte partene ikke å bli enige om en reformering av AFP-ordningen på linje med den man godtok i privat sektor året før.
AFP-ordningen endte dermed med å bli splittet i to ulike versjoner.
- I privat sektor ble den, i tillegg til å tilby muligheten for førtidspensjon, en livsvarig ytelse. Med andre ord begynte man å utbetale AFP også for alle de årene man formelt er å regne som pensjonist, livet ut (Folketrygden: fra 67 år). Ytelsen kombineres da med alderspensjon.
- Ordningen ble til gjengjeld underlagt en rekke nye krav om fartstid, opptjening, tidspunkt for uttak og levealderjustering. Fleksibelt uttak innebærer at førtidspensjonering vil påvirke summene man får utbetalt hele perioden. Samtidig kunne man herfra tjene så mye man ville ved siden av å motta pensjon.
- I offentlig sektor fortsatte den imidlertid å være forbeholdt årene man eventuelt er å regne som førtidspensjonist, før andre pensjonsytelser deretter overtar.
- Tidspunktet for AFP-uttak påvirker ikke hvor mye penger man får gjennom disse andre ytelsene.
For mange arbeidstakere vil derfor AFP-ordningen i offentlig sektor være svært gunstig. Samtidig har man her få økonomiske insentiver for å arbeide i flere år etter fylte 62. Summen man kan tjene uten å miste andre rettigheter er nemlig relativt beskjeden. Å kombinere fullt AFP-uttak med fortsatt arbeid vil derfor være lite attraktivt. Mange benytter seg imidlertid av muligheten for delvis uttak kombinert med deltidsjobbing.
– Selv om man også i kommunal sektor ser en reduksjon i bruken av AFP, er denne veldig liten. At man ikke har gjort noe med regelverket i kommunal sektor har nok en del å si, forteller Nielsen.
- Les også: Pensjonsalder på stedet hvil i kommunene
Mindre å hente
Fafo-forskeren tror nok en lignende reformering av AFP-ordningen også – av økonomiske årsaker – vil måtte tvinge seg fram i de offentlige tariffavtalene.
 |
| LES HELE RAPPORTEN: Fri tilgang til elektronisk versjon (NB: PDF-format) på Fafo.no. |
– Men hvordan man skal legge om systemet tror jeg vil bli en nøtt.
Man må imidlertid være forsiktig med optimismen for hvor mye penger det er å hente, understreker Nielsen.
Selv om vi får et nytt AFP-regelverk også her, er andelen som går av med AFP i kommunal sektor langt mindre enn det den opprinnelig var i privat sektor. Potensialet for innsparinger er med andre ord langt mindre.
En betydelig del av de ansatte som benytter seg av AFP i kommunene kan da også i en stor grad være «sliterne» som av helsemessige årsaker ikke vil kunne være i stand til å jobbe så mye lenger.
– Dette handler altså ikke bare vilje til å arbeide. Når vi passerer 60 år blir omtrent en tredjedel av oss uføre, utslitte. Dette var da også årsaken til at man innførte AFP, før ordningen etter hvert begynte å omfatte «alle». En ny ordning må derfor på et eller annet vis ta hensyn til at mange har dårlig helse i denne gruppen, råder Nielsen.
Arbeidslivets bølgebrytere
Samtidig er det ikke nødvendigvis bare sparte pensjon-kroner som er statens og arbeidsgivernes interesse. I flere offentlige sektorer står man overfor en krise i rekrutteringen.
– Vi kommer til å få et stort underskudd på blant annet lærere og sykepleiere. Hvis alle bare jobber et halvt år lenger, halverer man faktisk behovet for mer arbeidskraft, forteller pensjon-forskeren.
– Dette viser at eldrebølgen, som man jo snakker mye om, ikke er en statisk størrelse. Klart, dersom vi fortsetter å pensjonere oss på samme tidspunkt som dagens norm vil Norges behov for flere hender bli svært stort. Men hvis folk derimot jobber litt mer vil ikke bølgen ha så store konsekvenser som mange beskriver.
