Det er Fafo-forsker Kristine Nergaard som gjør denne jobben på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet.
Litt flere fagorganiserte, men stabil organisasjonsgrad
Etter et par tilfeller hvor organisasjonsgraden blant norske arbeidstakere overskred 57 prosent på 1980- og tidlig 1990-tallet, dalte den med rundt 5 prosentpoeng fram mot 2007.
Siden har den stabilisert seg. I 2011 og 2012 lå andelen fagorganiserte blant lønnstakerne på 51,6 prosent. og i 2013 på 51,7 prosent.
Det siste tallet – fra 2014 – viste en organisasjonsgrad på 51,9 prosent. Altså en liten økning, men fortsatt å regne som en stabilitet.
I rent antall innebærer dette at den samlede fagbevegelsen økte medlemsmassen med 33 000 medlemmer fra 2013 til 2014. Totalt var da 1 269 374 yrkesaktive lønnstakere fagorganiserte.
Antallet lønnstakere gikk i samme periode opp med 20 000, til 2 447 000.
Unio og Akademikerne noe opp
LO representerer fremdeles mer enn halvparten av alle norske fagorganiserte.
LOs og YS' andel av de fagorganiserte har blitt noe redusert de siste ti årene. Unio og Akademikerne har hatt en økning i sine andeler.
Hvis vi kun hadde sett på yrkesaktive medlemmer ville fordelingen mellom LO og øvrige organisasjoner vært 50/50.
Stabilitet også på arbeidsgiversiden
Organisasjonsgraden på arbeidsgiversiden i privat sektor er rundt 67 prosent. Inkluderer man offentlig sektor, hvor man regner med 100 prosents organisasjonsgrad, er andelen organiserte arbeidsgivere et sted mellom 75 og 80 prosent.
Ser man på antallet arbeidstakere som disse bedriftene og virksomhetene omfatter, har antallet økt med noe over 17 000 til 1 734 183.
Veksten fra 2013 til 2014 har særlig kommet NHO og Virke til gode.
Færre dekket av tariffavtale?
Tallene viser at 57 prosent av lønnstakerne i privat sektor oppgir at de er omfattet av en tariffavtale. Sammenliknet med 2004 – altså for ti år siden – var tilsvarende tall 60 prosent.
Det kan være vanskelig å anslå hvor stor andel av arbeidstakerne som er dekket av en tariffavtale. I arbeidskraftundersøkelsene (AKU) vil mange arbeidstakere være usikre på svaret. Det kan for eksempel skyldes at arbeidsplassen «følger tariffen» uten å være formelt bundet av en tariffavtale.
Derfor er det en tendens til at spørreundersøkelser overdriver tariffavtaledekningen. For eksempel oppgir 60 prosent av de ansatte i detaljhandel og overnattings- og serveringsvirksomhet at de har tariffavtale. Dette avviker fra de registerbaserte anslagene over hvor mange som omfattes av de relevante tariffavtalene.
