Etter at Drammen tingrett og Borgarting lagmannsrett vurderte at boikotten av Holship ved Drammen havn var lovlig, var saken til vurdering i EFTA-domstolen. Uttalelsen ga Holship og Bedriftsforbundet medhold i at boikotten er i strid med EØS-avtalen.
Dommen fra Høyesterett kom 16. desember. Flertallet (10 dommere) kom til at selv om boikottens overordnede mål er i ivareta arbeidstakerinteresser, er det ikke tilstrekkelig til at inngrepet i etableringsretten er legitim. Flertallet viser til uttalelsen fra EFTA-domstolen.
Mindretallet (7 dommere) mener at boikotten er lovlig. De legger til grunn at konkurransereglene ikke krenkes fordi man bruker unntaket for tariffavtaler. De sier at det rellet målet med fortrinnsretten - og dermed også boikotten - er å fremme og sikre gode arbeidsforhold til havnearbeiderne.
Flertallet og mindretallet legger altså vekt på ulike hensyn. Det grunnleggende spørsmålet er om fri konkurranse eller fortrinnsretten som har forrang. Flertallet mener at etableringsretten etter EØS-avtalens artikkel 31 utgjør en fundamental rett for EØS-samarbeidet, mens mindretallet legger vekt på fortrinnsretten og ILO-konvensjon nr. 137.
Langvarig
«Streiken kan vare i årevis», uttalte daværende leder i Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) Roger Hansen i desember 2013. Konfliktene har vært litt ulike i de ulike havnene, men kjernespørsmålet er knyttet havnearbeidernes fortrinnsrett til losse- og lastearbeidet.
- Bakgrunn: Hva handler havnekonflikten om? (arbeidslivet.no, juni 2014)
- NYTT : Havnearbeiderne tapte i Høyesterett (frifagvegelse.no)
Saken i Drammen dreier seg om konflikten mellom speditørfirmaet Holship og havnearbeiderne. Transportarbeiderforbundet har krevd at Holship skal inngå en tariffavtale med de registrerte havnearbeiderne i henhold til fortrinnsretten. Holship vil bruke egne ansatte som de har tariffavtale med gjennom Arbeidsmandsforbundet.
Fortrinnsretten administreres av et Administrasjonskontor (lasse- og lossekontor) hvor havnearbeiderne er fast ansatt. I dommen kommer det fram uenighet om kontorets rolle. Flertallet i Høyesterett (og EFTA-domstolen) legger til grunn av Administrasjonskontoret har et forretningsmessig formål utover å ivareta de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Mindretallet argumenterer for at formålet med kontoret er å styrke havnearbeidernes lønns- og arbeidsvilkår.
Mer om bakgrunnen:
Etter at Drammen tingrett og Borgarting lagmannsrett vurderte at boikotten av Holship ved Drammen havn var lovlig, var saken til vurdering i EFTA-domstolen. Den rådgivende uttalelsen ga det danske rederiselskapet Holship og Bedriftsforbundet medhold i at boikotten ved Drammen havn er i strid med EØS-avtalen.
Det er to punkter/forhold som trekkes frem i den rådgivende uttalelsen knyttet til beskyttelse/fri konkurranse og etableringsrett:
1) Rammeavtalens bestemmelse om fortrinn for havnearbeiderne. EFTA-domstolen viser til at en tariffavtale som er inngått gjennom kollektive forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, og har mål om forbedring av arbeids- og ansettelsesvilkår, faller utenfor EØS-avtalens konkurranseregler. Ifølge pressemeldingen fra dommen er det først vilkåret oppfylt (kollektive forhandlinger), men ikke det andre.
EFTA-domstolen sier at når det gjelder fortrinnsretten for havnearbeidere og bestemmelsen som etablerer administrasjonskontorer, så handler dette om å beskytte en begrenset gruppe arbeidere på bekostning av Holships ansatte.
Det blir videre pekt på at Transportarbeiderforbundet deltar i ledelsen av administrasjonskontoret, og dermed har interesse i å opprettholde kontorets markedsposisjon. Og at fagforeningen dermed kombinerer et forretningsmessig mål med sine kjerneoppgaver som fagforening. EFTA-domstolens vurdering er at systemet med administrasjonskontor går lenger enn forbedring av arbeids- og ansettelsesvilkår.
2) En boikott som søker å oppnå en tilslutning til en tariffavtale som omfatter en fortrinnsrettsbestemmelse utgjør en restriksjon på etableringsfriheten. Restriksjon på etableringsfrihet kan rettferdiggjøres for å beskytte arbeidstakere. EFTA-domstolen mener imidlertid at i denne saken beskytter administrasjonskontoret en begrenset gruppe arbeidstakere (havnearbeiderne) på bekostning av andre arbeidstakere (Holships ansatte)
– Det er ikke noe i denne saken som tilsier at boikotten tar sikte på å forbedre arbeidsforholdene for Holships arbeidstakere, heter det i en pressemelding fra EFTA-domstolen.
EFTA domstolens uttalelse er rådgivende og det et var opp til Høyesterett å vurdere saken.
Den norske regjeringen har argumentert for at tariffavtaler må anerkjennes og unntas fra EØS-avtalens bestemmelser om fri etablering og fri konkurranse.
Tromsø: sak i Arbeidsretten
Sympatistreiken i Tromsø har foregått siden desember 2013. Den har ført til at NTF/ LO stevnet NHO og selskapet Nor Lines AS inn for Arbeidsretten for det de ment var brudd på tariffavtalen. Konkret gjaldt saken lossing og lasting av et bestemt skipsanløp: 7. mars 2014 ble M/V Nordjarl losset på Nor Lines havn Skattøra i Tromsø. Lossingen og lastingen av skipet ble utført av Nor Lines AS egne ansatte. Dette var i følge NTF i strid med gjeldende avtale, nemlig losse- og lasteoverenskomsten for Sør- og Nord-Norge 2012-2014.
Partene møttes i Arbeidsretten i juni 2015. I saken viste NTF til ILO konvensjon 137 om fortrinnsrett for losse- og lastearbeidere, og at gjeldende avtale har et uttrykkelig forbud mot at skipets mannskap skal utføre dette arbeidet.
- Les hele konvensjonsteksten her (FN-sambandet).
NHO argumenterte for at Nor Lines ikke har begått noe tariffbrudd fordi arbeidet foregikk på bedriftens private kaianlegg. De mente at fortrinnsrett for losse- og lastearbeid ikke gjelder der. Videre viste NHO til at den aktuelle dagen (7. mars) var de ansatte i streik. Ifølge NHO innbar sympatistreiken at havnearbeiderne hadde sagt fra seg fortrinnsretten.
Arbeidsretten frifant NHO og Nor Lines AS for påstanden om tariffbrudd. Retten vektlegger at Skattøra ikke er en del av Tromsø havn, men et område Nor Lines leier og har eksklusiv rådighet over. Derfor kan Nor Lines benytte egne ansatte til å losse og laste.
Når det gjaldt spørsmålet om havnearbeiderne gjennom sympatistreiken hadde sagt fra seg fortrinnsretten, sier dommen at:
Nor Lines var å anse som den streikerammede bedriften, og at streikeretten ikke kan forstås slik at bedriften da sto fritt til å benytte andre uten at dette representerer et tariffbrudd
Med andre ord: man sier ikke fra seg fortrinnsretten selv om man er i streik.
I en vurdering av dommen oppsummerer Transportarbeiderforbundets daværende leder Roger Hansen at de er skuffet over dommen. LOs advokat Lorents Nagelhus fremhever imidlertid at dommen er en seier for havnearbeideres streikerett, og at den fastslår at havnearbeiderne ikke frasier seg fortrinnsretten ved en streik.
NHO konkluderer med at dommen slår fast at tariffavtalte bestemmelser for losse- og lastearbeidere ikke gjelder på private bedriftskaier, og at bedrifter ved slike havner står fritt til å benytte egne ansatte.
- Arbeidsretten.no: Hele dommen
