Hva skiller de ulike formene for tariffoppgjør?

Forbundsvise oppgjør

Ved forbundsvise oppgjør stiller de enkelte forbundene krav og forhandler med sine respektive motparter på arbeidsgiversiden.

Forbundene tar også selv stilling til forhandlingsresultatet.

Samordnet oppgjør

Ved samordnet oppgjør blir det ført fellesforhandlinger i privat sektor under LOs ledelse direkte mot NHO, og holdt felles avstemning om forhandlingsresultatet.

For å få til et slikt forhandlingsresultat vil hvert enkelt forbund forhandle med sin motpart på arbeidsgiversiden etter dette og eventuelt ta opp særkrav for det enkelte fag.

Kombinert oppgjør

Ved kombinerte oppgjør, som var særlig aktuelle under høyinflasjonsperioden på 1970-tallet, deltok staten indirekte som en tredje forhandlingspart i tillegg til arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Lønnstilleggene ble da sett i sammenheng med endringer i skatter og avgifter, og mulige andre offentlige tiltak.

Det ble også i forbindelse med oppgjørene besluttet at statlige bidrag til sosiale ordninger, som avtalefestet pensjon (AFP) skulle brukes, dog uten at betegnelsen «kombinerte oppgjør» ble benyttet.

Samordning av oppgjøret

Betegnelsene samordnet eller forbundsvise oppgjør benyttes i frøste rekke om oppgjøret i den private sektor.

Innenfor den statlige sektor skjer det en permanent samordning gjennom kartellet LO-Stat. LO-Stat er en fellesorganisasjon for alle LO-forbund som organiserer ansatte i staten og LO-kommune det samme for kommuneansatte. Innen LO foregår det ofte en samordning av det som skjer i privat, statlig og kommunal sektor.

For de andre hovedorganisasjonene har spørsmålet om samordnet eller forbundsvise oppgjør tradisjonelt hatt begrenset aktualitet. For eksempel har ikke YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) og Akademikerne (Akademikernes Fellesorganisasjon) den vedtektsmessige hjemmel som LO har til å kunne opptre samlet på vegne av sine forbund/foreninger utenfor offentlig sektor.