08. juni 2017
Etter EUs øst-utvidelse i 2004 – da arbeidstakere blant annet fra Polen og de baltiske landene dermed kunne søke jobb i langt rikere EU/EØS-land – fikk mange norske bransjer brått tilbud om store mengder billig arbeidskraft.
I flere bransjer som skulle dette det neste tiåret føre til markante endringer og debatter om sosial dumping og lavlønnskonkurranse.
Men hvordan går dette nå, i 2017?
Betydelig fall i to av bransjene
I en helt fersk undersøkelse har Fafo-forskerne Anne Mette Ødegård og Rolf K. Andersen gransket tre bransjer som har vært blant de største konsumentene av østeuropeisk arbeidskraft:
- Industrien
- Hotell og restaurant
- Bygg og anlegg
Ved hjelp av en spørreundersøkelse blant bedriftsledere – enten personalansvarlig eller daglig leder – finner de her at andelen bedrifter som har benyttet seg av arbeidskraft har falt med 5 prosentpoeng siden 2009 – ned til 30 prosent.
Nedgangen er langt større i de to førstnevnte bransjene, men bygg og anlegg ligger på omtrent samme nivå som i 2009 – 34 prosent.
Tallene ble presentert på et eget arrangement i regi av Fafo Østforum – se nederst i artikkelen for video – og er også publisert i notatet Norske bedrifters bruk av og erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft.
– Minsket bruk innen industrien skyldes trolig nedgangstiden som de har opplevd, særlig på Vestlandet. I hotell og restaurant er vi noe mer usikre. Bransjen preges av mye bruk av arbeidsinnvandrere, så her kan misforståelser blant respondentene ha ført til at tallet er lavere enn det skulle ha vært, understreket Rolf K. Andersen under seminaret og viste til følgende figur:
Andel bedrifter i tre ulike bransjer som har
brukt arbeidskraft fra EU land i Øst-Europa. Prosent
3 av 4 har ansatt fast
Ser man på hvordan de benytter seg av arbeidskraften, finner man også et større innslag av mer «vanlige» tilknytningsformer. Andelen bedrifter som har ansatt østeuropeere fast eller midlertidig viser en klar vekst.
Nær 3 av 4 bedrifter som har knyttet til seg østeuropeere har noen som jobber som fast ansatt.
Dette utelukker likevel ikke at man i tillegg (flere svar var mulig) benytter seg av mindre forpliktende ordninger. Bruken av innleie av østeuropeere viser lite tegn til å bli mindre populært, men holder seg stødig på 44 prosent av bedriftene.
Bruk av underentreprenører og selvstendig næringsdrivende har dessuten økt noe siden 2009.
Bedriftenes bruk av ulike tilknytningsformer for
arbeidskraft fra EU land i Øst-Europa. Prosent
Den største endringen har funnet sted i hotell og restaurant, hvor andelen som benytter fast ansettelse har økt fra 69 til 79 prosent, midlertidige ansettelser fra 37 til 50 prosent og innleie har sunket fra 20 til 15 prosent fra 2009 til i dag, fortalte Andersen.
Innleie: Ikke bare kroner og fleks
For bedriftene som bruker innleie gjennom bemanningsforetak og lignende er det noe à la «enkel løsning for midlertidige behov» som peker seg ut som den dominerende begrunnelsen. 3 av 4 var helt enige i at dette var mest dekkende og nesten ingen var uenige.
Et flertall – 62 prosent – er også helt eller delvis enig i at innleie senker risikoen målt mot direkte ansettelse.
At innleie åpnet for friere plassering av arbeidstid og/eller lavere kostnader er det imidlertid langt mer delte meninger om blant ledere i bedriftene i spørreundersøkelsen. Halvparten mener at innleie gir større fleksibilitet når det gjelder arbeidstid. 26 prosent er helt eller delvis enig i at innleie gir lavere kostnader enn å ansette direkte.
Bedriftlederes motivasjoner for å bruke innleie.
Skala fra helt uenig til helt enig, ulike påstander. Prosent
Både òg-bruk
Bruken av østeuropeisk arbeidskraft synes generelt å ha blitt mer flersidig.
Andelen som svarer at østeuropeisk arbeidskraft brukes i «perioder med høy belastning» har falt litt fra 2009 til 2017. Andelen bedriftsledere som svarer at arbeidskraft fra Øst-Europa har blitt en del av bedriftens ordinære virksomhet har økt i disse årene: fra 28 prosent i 2006 til 43 prosent i 2009 og til 51 prosent i 2017.
– Det er en ganske klar tendens at bedriftene i større grad anser østeuropeere som en del av den ordinære driften. Dette tallet har blitt høyere i løpet av disse årene, fortalte Andersen.
En anselig andel på 24 prosent svarer samtidig «begge deler», altså at arbeidsinnvandrerne både hyres inn som del av ordinær drift og i perioder med høy belastning. Denne andelen har likevel sunket jevnt og trutt fra 2006 til 2017.
Spør man om motivet for å benytte seg av østeuropeisk arbeidskraft, ser man at «mangelen på norsk arbeidskraft» er klart dominerende – 65 prosent av bedriftene i de tre bransjene mener dette er den viktigste grunnen. Dette er ned fra 79 prosent i 2009.
Mer arbeidsvillige, fleksible, billige?
Sammenligner man 2017-svarene med tilsvarende undersøkelse i 2009, finner man også at vurderingen av de østeuropeiske arbeidstakerne i litt mindre grad har en like sterk favorisering målt mot norske kolleger.
Fremdeles er det nøyaktig halvparten som er helt eller delvis enige at de «er mer arbeidsvillig enn norske arbeidstakere», men dette er 7 prosentpoeng lavere enn i 2009.
På samme måte har støtten til påstanden om at de har «lavere sykefravær enn norske arbeidstakere» falt fra 56 til 42 prosent.
Andelen som er helt eller delvis enige i at de gir «større fleksibilitet når det gjelder arbeidstid» har falt fra 48 til 42 prosent i samme periode og «gir reduserte lønnskostnader» gikk noe ned fra 20 til 17 prosent.
– Ut fra svarene på de fleste påstander, kan man se en viss grad av normalisering. Andelen som er helt eller delvis enige går ned. Østeuropeiske arbeidstakere blir mer «like» de norske, fortalte Anne Mette Ødegård.
- Les også: Kortere kjeder – mindre sosial dumping?
Farlig språkproblem i bygg/anlegg
Retter man øret mot hvordan språkproblemer eventuelt preger forholdet til østeuropeisk arbeidskraft, finner man større forskjeller mellom bransjene. Bygg- og anleggsbransjen rapporterer i langt større grad enn i de to andre bransjene om at dette er et problem. 44 prosent var helt enige i dette, 27 prosent delvis).
6 av 10 ledere i industrien er av samme oppfatning og nær 5 av 10 i hotell/restaurant, men her trakk fordelingen i større grad mot «delvis» enig.
– Det har ikke skjedd mye, vil jeg si. Fremdeles er det en stor andel som mener dette medfører problemer. Dette er overraskende, siden temaet har vært velkjent så lenge, kommenterte Ødegård.
Andelen bedrifter som har igangsatt språkopplæring har økt noe i hotell/restaurant og industri, til henholdsvis 43 og 49 prosent av bedriftene, mens den har ligget flatt på 36 prosent i bygg og anlegg siden målingen i 2009.
Påstanden om at språkproblemer har ført til flere ulykker på arbeidsplassen er det 9 prosent av lederne i bygg og anlegg som er helt eller delvis enig i.
I Industrien er dette tallet 4 prosent; i hotell og restaurant 2 prosent.
Sterkere støtte til allmenngjøring
Spør man om støtten til å innføre minstelønnssatser gjennom allmenngjøring av tariffavtaler eller andre former for minstelønnsregulering, har det skjedd en viss endring i holdningene. 42 prosent mener at dette er «i stor grad et behov», mot 31 prosent i 2009.
Unntaket er hotell og restaurant som ikke viser noen endring i perioden. Fiffig nok er denne bransjen for tiden under vurdering for å bli den neste allmenngjorte bransjen i Norge.
Hele bygg- og anleggsbransjen og deler av industrien er allerede allmenngjort.
Video: Opptak 8. juni: Fafo Østforum seminar: Norske bedrifters bruk av og erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft
|
