På veien lastet med farer

Transportarbeidere har en røff arbeidssituasjon med høy fysisk og psykisk risiko.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

10. september 2013
Eldre artikkel

10. september 2013

Eldre artikkel

Fafo-notatet Arbeidsforhold i vegsektoren samler en rekke kvantitative funn fra tidligere forskning og undersøkelser.

Sentralt i dette står en analyse utført av Statens arbeidsmiljøinstitutt ^[1], på grunnlag av Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse i 2009. Den omfatter riktignok også sjåfører og mannskap i anleggsbransjen, men kan gi en klar pekepinn om hvilke helsefarer som lurer for yrkessjåfører innen buss-, gods- og drosjetrafikk.

Fra 50 til 500 prosent farligere

Målt mot yrkesbefolkningen som helhet er transportarbeidere langt mer utsatt for en rekke fysiske faktorer:

helkroppsvibrasjon – 5 ganger så høy risiko
arm-/håndvibrasjon – 3,5 ganger så høy
kulde – 3 ganger så høy
tunge løft, ensidig arbeid og hardt arbeid – om lag 1,5 ganger så høy
løse-/avfettingsmidler – om lag 3,5 ganger høyere
metallstøv/røyk – 3,5 ganger så høy
oljer/skjærevæsker – 3 ganger så høy
passiv røyking – drøyt 3 ganger så høy

I tillegg kommer arbeidstid og psykososiale forhold:

lange arbeidsuker og nattarbeid – 2 ganger så stor risiko
lav lederstøtte og jobbusikkerhet – 1,5 ganger større

I sum gir dette risiko for utslag som:

smerter i beina – nærmere 2 ganger så høy
ryggsmerter, luftveisplager og eksem – 1,5 ganger så høy
sykdom i mer enn 13 dager i løpet av siste år som følge av arbeidsrelaterte helseplager – drøyt 1,5 ganger så høy

Levekårsundersøkelsen i 2006 viser dessuten at transportarbeidere er mer utsatt for plaging eller ubehagelig erting fra arbeidskamerater og overordnede sammenliknet med andre yrkesgrupper ^[2]

Lignende EU-funn

En kartlegging utført av EU ^[3] påviser mange av de samme trekkene:

Landtransportarbeidere er i større grad enn andre utsatt for røyk, pulver og støv, lave og høye temperaturer, bråk, tunge løft, smertefulle arbeidsstillinger og vibrasjon i arbeidet.
De jobber i et høyere tempo, har strammere tidsfrister og et mer monotont arbeid enn andre yrkesgrupper
Jobber oftere i skift, i helger og mer enn 10 timer daglig
Mer utsatt for mobbing og trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet, fysisk vold fra andre personer eller trusler om dette

Ulykker

Ifølge en annen undersøkelse i EU-regi ^[4], skjer om lag en tredjedel av arbeidsrelaterte dødsulykke innenfor transportbransjen. De fleste ulykkene skyldes:

Kjøretøy som krasjer
Personer som blir truffet eller kjørt over av biler i bevegelse (for eksempel under rygging eller kopling)
Personer som faller ned fra kjøretøy
Personer som blir truffet av objekter som faller fra kjøretøy, eller kjøretøy som velter

En norsk undersøkelse ^[5] anslår at mellom 15 og 20 prosent av alle ulykker hvor tunge lastebiler er involvert, kan relateres til trøtthet eller søvn hos sjåføren

Tilsyn påviser HMS-hull

Arbeidstilsynet har i perioden 2008–2011 gjennomført et sted mellom 100 og 160 tilsyn årlig, med en reaksjonsprosent på mellom 44 og 61 prosent. De har imidlertid sterkt begrenset mulighet til å kontrollere utlandsbaserte selskaper som opererer i Norge.

Tilsynet finner ofte manglende kunnskap om det lovpålagte kravet om systematisk HMS-arbeid blant sjåfører. Det viser seg også at dette er fraværende i bedriftene. Manglene er flest i små bedrifter, som bransjen har mange av.

En informant i Arbeidstilsynet, som forskerne bak Fafo-notatet nederst på siden har snakket med, har inntrykk av at deres kontroller på for eksempel arbeidstid, som kun resulterer i pålegg, ikke blir respektert i like stor grad som Statens vegvesens kontroller av kjøre- og hviletid, som kan resultere i bøter.

Les også: Hardere hverdager bak rattet
Fakta: Hviler og pauser for yrkessjåfører
Fakta: Kabotasje i grenseland

Les også: Når arbeidet kan spores fra sjefens kontor (NB: om flåtestyring og personvern i blant annet transportsektoren)