31. januar 2020
I en ny Fafo-rapport har to forskere gått gjennom utbredelsen av menneskehandel i det norske arbeidslivet.
Forenklet sagt kan menneskehandel sies å være ekstremversjonen av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og er straffbart ved lov med inntil ti års fengsel.
- Mer om begrepet og lovverk i vår introartikkel: Når arbeidslivet blir virkelig ille
Dette gir økt risiko
Fafo har gjennom tidligere prosjekter laget en liste over risikofaktorer for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet (se for eksempel Ødegård & Eldring 2016).
 |
| FAFO-FORSKERNE Anette Brunovskis og Anne Mette Ødegård har skrevet rapporten Menneskehandel i arbeidslivet på oppdrag fra Oslo kommune og finansiert av KS. |
Mange av de samme faktorene kan også brukes når man skal vurdere risiko for menneskehandel, da det er en glidende skala mellom ulike grader av utnytting:
- Bransjer/virksomheter med stort innslag av ufaglært arbeidskraft og få formelle krav til kompetanse
- Stort innslag av utenlandsk arbeidskraft.
- Kort opphold og ansatt i utenlandske bedrifter
- Atypiske ansettelser (altså ikke fast ansatt)
- Lange kontraktkjeder
- Lave etableringskostnader i bransjen
- Lav organisasjonsgrad
- Fravær av tariffavtale/allmenngjort tariffavtale
- Arbeid utført i private hjem
Les også om menneskehandel i det norske rettsvesenet
Lett å etablere – og å gå konkurs
Både utenlandsk bakgrunn og tilknytningsform til arbeidslivet spiller en vesentlig rolle for hvor sårbar man er i arbeidssituasjonen.
Lave etableringskostnader og få krav til arbeidstakernes kompetanse (som for eksempel i renhold) gir større spillerom for mennesker som vil tjene «raske penger» og beveger seg utenfor regelverket.
Det er ikke forbundet med så stor risiko å gå konkurs, og det er som regel lett å starte opp igjen.
- Les også: Når arbeidslivet blir kriminelt (2017)
- Les også: A-krim koster fellesskapet minst 28 milliarder i året (2017)
Hvilke bransjer er verstinger?
Mange av de risikofaktorene som er nevnt ovenfor, ble også påpekt av Fafos informanter i 2019-rapporten. I tillegg ba forskerne dem i løpet av intervjuene å si hvilke bransjer de mente var mest sårbare.
 |
| LESE RAPPORTEN? Digital versjon kan fritt leses på Fafo.no (PDF-format): Til rapportside / Rett til rapporten (PDF). |
Risikobransjer for menneskehandel som nevnes av informantene er:
- Vaskehall (bilvask/bilpleie)
- Restaurant, pizza/kebab
- Bemanningsbransjen
- Massasjeinstitutter
- Neglesalonger
- Renhold (spesielt på nattestid)
- Byggebransjen
- Fiskeindustri
- Steinlegging/omreisende håndverkere
- Drosjenæringen
I en 2014-rapport fra Politihøgskolen i Oslo nevnes også hoteller og gård/gartnerier.
|
Et bransje-forbehold Det er viktig å være klar over at Fafos informanter kan henvise til de samme sakene, slik at antallet som nevner disse bransjene ikke nødvendigvis sier noe om faktisk utbredelse. For eksempel er det en del av informantene som henviser til 2017-dokumentaren om bilpleie i NRK Brennpunkt – «Prisen for en ren bil». Inntrykket av hvor det er størst risiko kan derfor også bli selvforsterkende, ved at det blir mer oppmerksomhet om de bransjene man opplever som utsatte fra før, understreker Fafo-forskerne i rapporten. |
Hva bør du konkret se etter?
Gjennom informasjonen Fafo-forskerne har fått under intervjuene, samt rettspraksis, utkrystalliserer det seg noen faktorer som gjør at et forhold bør undersøkes nærmere:
- Arbeidstakeren er avhengig av å få bolig gjennom arbeidsgiver
- Man har blitt hentet til Norge for å jobbe
- Får utbetalt lønn kontant
- Holdes isolert sammen med kolleger på arbeidsplassen, uten annet nettverk
- Har ikke kontroll over egne dokumenter og penger
Flere artikler basert på rapporten:
