Regulering av minstelønn har vært et tilbakevendende tema i EU-politikken de siste årene. I 2022 ble man etter mangeårig krangling enig om å innføre et EU-direktiv som pålegger alle land å ha en minstelønnsordning.
Men én ting er å sette minstelønn. Noe annet er om kravet etterleves.
I arbeidet med å få etablert et lønnsgulv i hele EU-området med færre hull i, har en Eurofound-rapport derfor sett på omfanget av underbetaling – lønn som er lavere enn pålagt minstelønn – i EU.
Anslag: 1 av 12 underbetalt
Datagrunnlaget er høyst usikkert* og stammer fra før direktivet ble innført. Men ut fra den mest omfattende kilden ble 8,1 prosent av EU-arbeidstakere underbetalt i 2018.
En Fafo-undersøkelse i Norge med noe ferskere data anslo at rundt 10 prosent ble underbetalt målt mot allmenngjort minstelønn, men dette tallet gjelder da kun i spesielt utsatte bransjer.
Underbetaling kan være at arbeidstakere får lavere timelønn enn det de har rett på ut fra et minstelønn-krav, eller at den reelle arbeidstida er mer omfattende enn de får betalt for (ubetalt mertid/overtid).
Italia, Ungarn og Spania var verstinger, mens omfanget var lavest i Slovakia, Tsjekkia og Belgia.
Arbeidstakere (20–65 år) som fikk utbetalt mindre, omtrent nøyaktig eller noe mer enn minstelønna i 2018
Land
Underbetalte
(lønn under 95 %)
På minste-lønnsnivå
(95–105 %)
Noe over
minstelønn
(105–150 %)
Italia
14,5 %
2,8 %
18,0 %
En annen datakilde, basert på selvrapportering fra virksomheter med over 10 ansatte, finner at Kypros, Ungarn og Spania er verstingene.
Sammenstiller man begge datakildene, får man følgende land på hver sin side av medianlinjen blant EU-landene.
- Flere underbetalte: Kypros, Danmark, Estland, Frankrike, Tyskland, Ungarn og Spania.
- Færre underbetalte: Belgia, Bulgaria, Kroatia, Finland, Latvia, Malta, Romania og Slovakia.
* Usikre data
Solid statistikk for lønnsnivå og etterlevelse av minstelønn-pålegg på tvers av alle medlemslandene i EU er mangelvare. De to viktigste kildene Eurofound baserer seg på er henholdsvis basert på selvrapporteringer fra (store) arbeidsgivere og spørreundersøkelser blant arbeidstakere. Tabellen over viser tall fra sistnevnte datakilde.
Eurofound har forsøkt å ta hensyn til en rekke potensielle feilkilder. Tallene vist til her må likevel ses som en pekepinn framfor noen fasit. En del kan også ha endret seg som følge av blant annet de siste års høye inflasjon og lave arbeidsledighet.
Hvem blir underbetalt?
Spredningen av underbetaling målt mot minstelønn følger kjente spor. Omfanget speiler i hvor stor grad arbeidstakerne har en løsere tilknytting til arbeidslivet, samt bransjer og typer arbeidsgivere vi kjenner igjen fra debatten om sosial dumping her hjemme.
For arbeidstakerne, er arbeidstakere med ett eller flere av følgende kjennetegn mer utsatt for underbetaling:
- Ung
- Midlertidig ansatt
- kortere arbeidstid (deltid, tilkalling)
- lav utdanning
- timesbasert framfor månedsbasert lønn
- Utfører manuelt arbeid/arbeideryrke
- Kvinner er noe mer overrepresentert enn menn blant underbetalte.
Sett fra arbeidsgiverens side, vil underbetaling bli mindre utbredt jo større virksomhet det er snakk om.
- 1–10 ansatte: dobbelt så mange under minstelønn som over
- 11–49 ansatte: rundt like mange over og under
- 50 eller flere ansatte: Rundt dobbelt så mange over som under
Bransje:
- Turisme framstår som versting på tvers av alle yrkesfunksjoner
- Dette følges av sekkebetegnelsen «eiendom, profesjonsyrker og støttefunksjoner», øvrige service-yrker, handel og transport.
Hvordan rydde opp?
De nasjonale arbeidstilsynene har en nøkkelrolle for å unngå at underbetaling skjer, vektlegger rapporten. Den har en fyldig gjennomgang av hvordan de ulike landene har organisert sine tilsyn av arbeidsmarkedet, og hvordan ulike tiltak kan tas i bruk.
Partene i arbeidslivet spiller samtidig en sentral rolle i håndhevingen av minstelønnsregelverket – særlig i de nordiske landene.
Strategiene for å håndheve minstelønn er i økende grad basert på å balansere avskrekking med forebygging. Det er også økende oppmerksomhet på tilsynenes rådgivende, veiledning og informative rolle, insentiver for arbeidsgivere, informasjons- og bevisstgjøringskampanjer, samt informasjonsdeling.
Rapporten nevner blant annet følgende tiltak som nyttige, særlig i problematiske bransjer.
- utveksling av informasjon og koordinering mellom relevante aktører
- offentliggjøre hvem som underbetaler («name and shame»)
- bruk av kjedeansvar
- myndiggjøring av arbeidstakere
For å styrke arbeidstilsynenes arbeid, peker Eurofound-forfatterne på følgende:
- Arbeidstilsynene bør få mer penger og utdannet personale for å møte nyere trender og risikoer i arbeidsmarkedet
- Styrket samarbeid og gjensidig læring mellom håndhevingsinstitusjonene og partene i arbeidslivet
- Avskrekking og forebyggende tiltak utfyller hverandre og bør vedtas sammen for effektive håndhevingsstrategier
- I enkelte land bør det også rettes større oppmerksomhet mot å beskytte arbeidstakerne mot ugunstig behandling som følge av klage.
- Evalueringer og bedre data om problematikken
