– Bokens tittel var ment som en provokasjon – og det virket, sa en smilende Niels Ploug, avdelingsdirektør i Danmarks Statistikk, under sitt innlegg på Fafokonferansen 2015.
Klassesamfunnet i dag
Innlegget tok utgangspunkt i boken han bidro til å utgi i 2012: Det danske klassesamfund. Denne kartla og gransket de ulike sosiale klassene i nabolandet vårt.
En påstand boka forsøker å imøtegå er at det ikke gir mening å snakke om «klasser» i dagens internasjonalt sett svært jevnstilte danske befolkning: at alle befinner seg i middelklassen, alle er i samme båt, med de samme forutsetninger og problemer.
Ploug tilbakeviser dette:
– Vi risikerer å tro at alle tenker som oss. Men slik er det ikke, viser det seg. Vi har forskjellige perspektiver ut i fra hvor vi kommer fra.
Kategorisk ulikhet
Ved bruk av statistikk har Ploug påvist at en rekke kategorier vil påvise sosiale forskjeller innad i den danske befolkning.
Arbeidsmiljø
– Vi hevder i boka at i dansk sammenheng tenker man at man har løst arbeidsmiljøproblemene, ved hjelp av teknologi. At ingen blir syke av å arbeide. Det er selvsagt blitt bedre. Men i servicesektorene er det fremdeles mange arbeidsmiljøproblemer. Tunge løft i trange lokaler. Det samme gjelder ansatte i hjemmetjenesten hvor de skal gjøre løfte gjerne tunge eldre. Våre analyser viser kort sagt at ikke alle arbeidsmiljøproblemene er løst.
Kriminalitet
– Det har vi visst lenge: Der de lavere sosiale klasser som skårer høyest når det gjelder å utføre kriminalitet. Fartsbøter er ett av to unntak, sier han.
Helse
– Det er flere års forskjell i levealder mellom menn fra overklassen og underklassen i Danmark. I mindre grad gjelder dette også for kvinner.
Ekteskap og familie
– I stor grad gifter vi oss med noen som ligner oss selv. Og vi bor sammen med folk som ligner oss selv, utla han, og kom med et nært eksempel:
– Jeg bor i en ghetto. Alle som bor der ser omtrent ut som meg: folk som kan diskutere Foucault og Bourdieu til langt ut på kvelden. Og hvis vi skal gjøre noe praktisk så blir det litt patetisk, sa han med et skjevt smil.
Inntekt og formue
Når det gjelder sprik i inntekt og formue viste Ploug til støtte fra Thomas Pikettys verk Kapitalen i det 21. århundre og lignende dokumentasjon – blant annet fra OECD – av at økende inntektsforskjeller er et reelt sosialt og økonomisk problem.
Bolig
Hvor man bor har også stor innvirkning, påviste han, og viste blant annet til det store spriket i skolekarakterer mellom høyere og lavere klasser:
– Dette er et system som reproduserer seg selv. Det gjør det fordi når man bor med folk fra sin klasse, går man også på skole med personer som er like en selv. Dersom disse har de beste forutsetningene for å motta undervisning vil man selv få langt mer ut av skole og utdanning og dermed få flere muligheter, sa han.
Konstant overklasse – større middel- og underklasser
Basert på Plougs statistiske modell består det danske samfunnet av følgende andeler fordelt på ulike klasser:
- Overklassen: Utgjør en like stor andel som i 1985: 2,1 prosent av befolkningen
- Høyere middelklasse: Har vokst betydelig de siste år. Utgjorde i 1985 7 prosent av befolkningen, i dag 12 prosent.
- Middelklassen: Vokst fra 24 prosent i 1985 til 30 prosent i dag.
- Arbeiderklasse: Fremdeles den største klassen, selv om den har blitt betydelig mindre enn den var i 1985: Nå 42 prosent, fra 57 prosent.
- Underklasse: Har steget fra 10 til 13,5 prosent i samme periode.
– Det som er nytt er at vi for å få det hele til å gå opp måtte operere med ytterligere en klasse: en «underklasse». Dette er delen av befolkningen som står helt utenfor arbeidslivet og er offentlig forsørget. Og denne andelen er stigende, bemerket han om sistnevnte kategori.
