EØS-avtalen har bred støtte i befolkningen
Ingen hadde fantasi til å spå at vi for 15 år siden stod foran den største innvandringsbølgen til Norge noensinne. Arbeidsinnvandringen fra øst er det som i størst grad har preget debatten om norsk arbeidsliv i disse årene. EUs åpne arbeidsmarked skaper også strid om EØS-avtalens eksistens. Likevel er oppslutningen om avtalen i befolkningen bunnsolid, på tvers av partipreferanser.
15. mai 2019
Siden EU-utvidelsen i 2004 har 11 land fra Sentral- og Øst-Europa kommet med i EUs indre marked, og er dermed også del av det norske arbeids- og tjenestemarkedet.
Utvidelsene er blitt kalt et sosialt eksperiment. Aldri før har land med så store forskjeller i inntekts- og kostnadsnivå blitt spleiset sammen i et fritt marked.
Hvordan har dette slått ut for oss?
Rekordhøy innvandring
EU-utvidelsene har ført til en massiv tilstrømming av arbeidskraft.
For å illustrere:
- I 2003 bodde det drøyt 6300 personer fra de østeuropeiske landene i Norge.
- Ved inngangen til 2019 var antallet nær 200 000.
- I tillegg kommer det hver år flere titalls tusen for å jobbe, uten å være bosatt.
Forklaring? Det to viktigste årsakene var at Norge hadde et stort behov for arbeidskraft, og dette var kombinert med høye lønninger.
- Vår oversikt: Arbeidsinnvandring i tall
Vi trenger dem, men ….
Arbeidsinnvandringen har gjort det mulig å gjennomføre store oppgaver, som ellers ville blitt både dyre og vanskelige. I 2006 sa for eksempel daværende finansminister Kristin Halvorsen at regjeringen var avhengig av arbeidsinnvandrerne for å få bygd mange nok barnehager.
Det som imidlertid i størst grad har preget den offentlige debatten er dårlig lønn, lange arbeidsdager og uverdige boforhold for mange av dem som har kommet.
Lavere lønn og dårligere vilkår for arbeidsinnvandrerne har også i noen bransjer, som i bygg, ført til press på norske arbeidstakeres vilkår.
- Les også: Når arbeidslivet blir kriminelt
Heftig EØS-debatt
Arbeidsinnvandringen har ført til strid om EØS-avtalen. I fagbevegelsen – ikke minst i Fellesforbundet – har avtalen blitt heftig debattert det siste tiåret.
Motstanderne mener blant annet at det er nødvendig med større kontroll over arbeidsinnvandringen, samt at man må stå fritt til å innføre norske reguleringer uten å bli stoppet av begrensningene i det indre markedet.
Et nylig eksempel der sinnene ble satt i kok var Tariffnemndas avgjørelse høsten 2018, om reise, kost og losji for utenlandske arbeidstakere i verftsindustrien.
«Norexit» er fjernt
Motstanden i deler av fagbevegelsen har ikke rokket ved befolkningens oppslutning om EØS-avtalen. Snarere ser det ut som om tilhengerskaren har økt.
En måling utført av Respons for Fafo i begynnelsen av mai 2019, viser at kun 16 prosent av befolkningen er for en utmeldelse.
Spørsmålet var: «Hva mener du Norge er best tjent med?»
Svaralternativene var:
- bli medlem av EU
- ikke være medlem, men beholde EØS-avtalen
- ikke være medlem, og si opp EØS-avtalen.
Det er 63 prosent som prioriterer å beholde EØS-avtalen uten å være medlem. Tilsvarende spørsmål ble stilt i 2016 og 2017, og da var det rundt 20 prosent som mente at det var best å si opp EØS-avtalen uten å være medlem i EU.
Det må også nevnes at oppslutningen om et fullt EU-medlemskap er minimal – kun 14 prosent av befolkningen mener at dette er den beste løsningen for Norge.
I tillegg viste en nylig gjennomført undersøkelse blant Fellesforbundets egne medlemmer våren 2019 at det kun er et mindretall på 27 prosent som er uenige i at Norge er med i EØS-samarbeidet (gjengitt i VG 7. mai 2019).
Vår måling i mai viser dessuten at det ikke i noen politiske partier er flertall for oppsigelse av EØS-avtalen.
Utfordres tilliten og samarbeidet?
Det norske samfunnet – og arbeidslivet – er i høy grad basert på tillit. På arbeidsplassene er det lang tradisjon for at arbeidsgivere og arbeidstakere samarbeider tett til bedriftenes beste, et system som er avhengig av mange fagorganiserte og oppegående tillitsvalgte.
Et stort innslag av utenlandsk arbeidskraft kan føre til at vi i noen bransjer risikerer at arbeidsstokken deles i et a- og b-lag.
Det kan skyldes at arbeidsinnvandrere i mindre grad organiserer seg, eller at det er problemer knyttet til språk og kultur.
Det kan også skyldes at arbeidsgivere ser seg tjent med å bruke arbeidskraft fra utlandet – enten fordi de er billigere og/eller er mer fleksible – og dermed forsurer samarbeidsklimaet på arbeidsplassen.
- Les også: Manglende medbestemmelse på jobben: et demokratisk problem (2019)
Passe på bærebjelkene
EØS-avtalen har bred støtte i befolkningen og også i store deler av fagbevegelsen. Samtidig skaper arbeidsinnvandringen problemer i deler av det norsk arbeidslivet.
Diskusjonen om konkrete tiltak for å hindre sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og uverdige forhold for arbeidsinnvandrerne må derfor fortsette. Men, i det store bildet, er det viktigste å hegne om bærebjelkene i norsk arbeidsliv: tariffavtalene, tilliten, samarbeidet og fagopplæringen.
Handlingsrommet er stort nok til å få det til. Det krever imidlertid større innsats fra alle, uavhengig av politisk ståsted og posisjon på arbeidsplassen.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert som en kronikk i Klassekampen i forbindelse med Fafokonferansen 2019. Konferansen tematiserte 15-årsdagen for EUs øst-utvidelse.
