Spørsmålet om ulikhet var det første forskerne trakk fram i sin presentasjon av sluttrapporten Den nordiske modellen mot 2030: et nytt kapittel? på arbeiderkongressen til den nordiske fagbevegelsens samarbeidskomité (SAMAK) 11. november 2014.
- Les også: Farer i sikte for den nordiske modellen
Fafos instituttsjef Tone Fløtten minnet her om at lav ulikhet er svært sammenvevd med den nordiske modellen:
– Et av de viktigste resultatene modellen har produsert er nettopp lav ulikhet. Men dette regnes også for å være en forutsetning for at den har utviklet seg til den særegne modellen vi har gransket, fortalte hun under presentasjonen.
- Les også: Økt ulikhet er en politisk beslutning
|
Vedvarende debatt: Ulikhet har siden 2014 vært høyt på agendaen i mange land. Internasjonalt har likevel målet om mindre ulikhet i og mellom land hatt minst framgang av FNs 17 bærekraftsmål, ifølge DNV GL-rapport. For norsk kontekts, se bl.a. Dagsavisen: «Året da ulikhet ble en het potet», meningsutveksling mellom Agenda og Civita og den pågående forskningen til Frischsenteret om Likhet under press? Nye perspektiver på ulikhet og inkludering. |
Fransk, italiensk eller dansk ulikhet?
 |
| FIRE FAFO-FORSKERE har skrevet sluttrapporten: Jon M. Hippe, Tone Fløtten, Bård Jordfald og Jon Erik Dølvik. |
Framskrivninger av de nordiske landene vekst i ulikhet peker i flere mulige retninger.
Dersom ulikhetene i Norden fortsetter å øke som de har gjort de siste 25 årene, vil ulikheten mellom innbyggerne i Norden i 2030 komme på et nivå med Frankrike.
– I Frankrike har de ti rikeste prosentene en tredjedel av de samlede inntektene. I Norge og Danmark står den samme andelen for en firedel av inntektene, oppsummerte Fløtten.
Dersom ulikhetene fortsetter i den banen som den svenske ulikheten har økt, vil Norden i 2030 ha ulikhet på nivå med Italia.
– I Italia lever 20 prosent av befolkningen og 25 prosent av barna under lavinntektsgrensen, fortsatte Fløtten.
 |
| UTVIKLINGEN i inntektsulikhet (ginikoeffisient). 1990–2012. (klikk for full størrelse) |
- Les også: Seks nøtter for Nordens fagbevegelse
Politisk muskel-behov
Skal Norden klare å komme tilbake til der vi var på begynnelsen av nittitallet – for eksempel representert av det svært økonomisk likestilte Danmark – må dagens trend snus.
Det vil kreve stor politisk vilje og kraftfulle politiske tiltak, påpekte Fløtten.
– Da er spørsmålet: Er disse mulige utviklingsbanene er et skrekkscenario eller er det noe Norden kan leve med? Kan vi leve med ulikhet på linje med Frankrike – uten at det rokker ved den nordiske modellen? spurte hun.
 |
| LES HELE RAPPORTEN: Fri tilgang til elektronisk versjon (NB: PDF-format) på Fafo.no. |
Nordisk varetelling
Sluttrapporten satte punktum for et treårig forskningsprosjekt som har analysert den nordiske samfunns- og arbeidslivsmodellen – den «nordiske modellen».
Fafo har ledet prosjektet, men med en rekke bidrag fra forskergrupper i andre nordiske land.
Prosjektet har forut for sluttrapporten produsert 17 delrapporter og -notat. En liste over dem alle finner du på prosjektets hjemmesider.
