– Solidaransvar framstår som en ordning som ikke er fullt utnyttet av arbeidstakerne og deres rettshjelpere, skriver Fafo-forskerne Kristin Alsos og Line Eldring.
Formålet med solidaransvar var å lage en enkel sikring for at arbeidstakerne skal få den lønnsutbetalingen de har krav på, i tillegg til å motivere oppdragsgivere til å velge seriøse underleverandører og holde orden i kontraktkjedene. Både arbeidstakere og arbeidsgivere som er berørt av ordningen, er positive.
I rapporten kommer det for eksempel fram at deler av arbeidsgiversiden i byggebransjen mener at solidaransvar har en preventiv effekt. Det vil si at ordningen gjør det vanskeligere for useriøse aktører å få oppdrag.
- Hele Fafo-rapporten: Solidaransvar for lønn
|
Hva er solidaransvar? Solidaransvar betyr at arbeidstakere som ikke får utbetalt lønn, overtidsbetaling og feriepenger som de har krav på av arbeidsgiver, kan rette kravet mot en virksomhet høyere opp i kontraktkjeden. Dette innebærer at alle oppdragsgivere i en kontraktkjede hefter for hverandre. Arbeidstaker må fremme skriftlig krav overfor solidaransvarlig senest innen tre måneder etter lønnens forfallsdato.
|
Undersøkelsen om bruken av solidaransvar for lønn ble begrenset til bygg og skips- og verftsindustrien. Årsaken er at solidaransvar først og fremst virker i bransjer der arbeidet utføres som ledd i en kontraktkjede – som nettopp er utbredt i bygg og verft.
Landbruk og renhold er de to andre allmenngjorte områdene i Norge, men mindre aktuelle på grunn av at det er mindre vanlig med slike kjeder av underleverandører i disse bransjene.
- Les mer om allmenngjøring (arbeidslivet.no)
Hvorfor så få saker?
For liten kunnskap og begrensninger i selve ordningen trekkes fram som forklaringer på den begrensede bruken. Manglende dokumentasjon, at kravene er for gamle (eldre enn tre måneder) og at det ikke er flere ledd i kjeden er typiske grunner til at lønnskravene må inndrives på tradisjonell måte.
Forskerne har gjort intervjuer med tillitsvalgte og ansatte i Fellesforbundet, og her kommer det fram at fristen for å fremme en sak om solidaransvar er for kort. Erfaringen er at utenlandske arbeidstakere bruker lang tid på å områ seg. De har også liten kjennskap til ordningen.
Hvordan fungerer solidaransvarssaker i praksis?
Solidaransvarssaker er i realiteten det samme som en lønnskravsak. Krav mot arbeidsgiver knyttet til utestående lønn er en av de vanligste sakene som Fellesforbundets avdelinger får inn fra sine medlemmer. En ordinær lønnskravsak kan være en lang og krevende prosess. Dersom man bruker ordningen med solidaransvar, er det en enklere og raskere behandling.
Saken starter ved at medlemmer tar kontakt. Er det tillitsvalgte ute i virksomhetene, ordnes som regel saken der. Når saken er opprettet i avdelingen, vil saksbehandlerne gjennomgå saken og dokumentasjonen. Dersom vilkårene for å bruke solidaransvar er til stede, vil avdelingen som regel henvende seg direkte til hovedentreprenør. Hvis kravet er berettiget, så avslutter ikke avdelingen en sak før utbetaling er dokumentert. Dette skjer som regel ved at avdelingen får en kopi av lønnsavregningen fra arbeidsgiver eller hovedentreprenør.
Enkelte saker løser seg uten at det noen gang blir framsatt formelt krav om solidaransvar fordi arbeidsgiver ønsker å ordne opp når solidaransvar blir varslet. Hovedentreprenøren kan også være interessert i få saken raskt ut av verden, slik at det ikke blir nødvendig med et formelt krav fra avdelingens side.
