hovednavigasjon

Emner 

Arbeidsgivernes medlemstall og organisasjonsgrad

NHO er den største arbeidsgiverorganisasjonen i privat sektor, målt etter antall ansatte i medlemsbedriftene. Om lag 70 prosent av lønnstakerne i privat sektor er ansatt i en bedrift der arbeidsgiver er organisert.
ORGANISASJONSGRADEN blant bedrifter i privat sektor har økt kraftig siden 90-tallet. De siste årene har den likevel holdt seg mer stabilt på rundt 70 prosent.
Kilde: Nergaard/Fafo ORGANISASJONSGRADEN blant bedrifter i privat sektor har økt kraftig siden 90-tallet. De siste årene har den likevel holdt seg mer stabilt på rundt 70 prosent.

Arbeidsgiverenes organisasjonsgrad måles som hvor stor andel av lønnstakerne som arbeider i en bedrift som er medlem i en arbeidsgiverorganisasjon.

Fra midten på 1980-tallet har organisasjonsgraden på arbeidsgiversiden i privat sektor økt fra om lag 50 prosent til om lag 70 prosent i 2018.

Organisasjonsgraden i offentlig sektor settes som regel til 100 prosent.

KS, som er kommunenes organisasjon, følger NHO som den nest største organisasjonen, fulgt av Virke og Spekter.

Kristine Nergaard har skrevet notatet Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2017/2018
FLERE TALL? Funnene gjengitt her er fra Nergaards 2020-notat «Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2017/2018» som fritt kan leses på Fafo.no:
Til notatet-side / Rett til notatet (PDF).

I statlig sektor er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har arbeidsgiverfunksjonen. Men statens arbeidsgiverfunksjon regnes ikke som en arbeidsgiverforening.

De fleste arbeidsgiverorganisasjonene er kombinerte arbeidsgiver- og næringsorganisasjoner.

I norsk arbeidsliv er det ikke noen automatikk i at en bedrift som melder seg inn i en arbeidsgiverorganisasjon får tariffavtale. NHO og Virke har mange medlemsbedrifter som ikke er bundet av tariffavtale.

Flere tall og mer informasjon i Fafo-notatet Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2017/2018.

Relevante publikasjoner fra Fafo om organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter

Nergaard og Fafo følger utviklingen innen organiseringsgrad og lignende indikatorer tett. Du vil derfor finne utviklingstrekk beskrevet i en rekke publikasjoner:

Andre publikasjoner

  • Johan Røed Steen, J. R.& Nergaard, K. Arbeidstakere og organisasjonsgrader i servicesektoren. Fafo-notat 2018:15
  • Steen, A. H., Nergaard, K. & Drange, I. (2017). Organisering av uorganiserte. AFI FoU-resultat 2017:06.
  • Nergaard, K., Barth, E. & Dale-Olsen, H. (2015). Organisasjonsgraden på arbeidstakersiden – hvordan påvirkes denne av endringene i arbeidslivet? Søkelys på arbeidslivet, 1.
  • Nergaard, K. (2015). Fagorganisering i norsk arbeidsliv. Samtiden, 1.
  • Stokke, T. Aa., Nergaard, K. & Evju, S. (2013). Det kollektive arbeidslivet. Organisasjoner, tariffavtaler og lønnsoppgjør. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Stokke, T. Aa., Evju, S. & Frøland, H. O. (2003). Det kollektive arbeidslivet. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Stokke, T. Aa. & Thönqvist, C. (2001). Strikes and Collective Bargaining in the Nordic Countries. European Journal of Industrial Relations, 7(3).