Hvorfor fagorganisere seg – eller hvorfor la være? Noen legger vekt på personlige og praktiske interesser, andre er mer politiske. Støtten til fagbevegelsens betydning er likevel langt sterkere enn organisasjonsgraden tilsier, viser Fafo-rapport.
NORSKE LØNNSTAKERE oppgir en rekke ulike grunner til hvorfor de er fagorganiserte eller ei. Snakkeboblene over er eksempler på andelen organiserte eller uorganiserte som til sammen oppgir noe som svært eller nokså viktig
Halvparten av norske arbeidstakere er organisert i en fagforening, den andre halvparten ikke.
Hva er årsakene til at noen velger det ene framfor det andre?
Dette er et sentralt spørsmål i Kristine Nergaards Fafo-rapport «Holdninger til fagorganisering: en undersøkelse blant lønnstakere».
FAFO-FORSKER og forskningskoordinator Kristine Nergaard. |
Rapporten har målt hva både fagorganiserte og ikke-organiserte vektlegger når de velger å organisere seg eller ikke, samt spørsmål om verving og rekruttering.
Den vanligste begrunnelsen for medlemskap i en fagforening er at lønnstakere ønsker hjelp og støtte hvis de får problemer på arbeidsplassen. Nær 9 av 10 mener dette er svært eller nokså viktig.
I tillegg legger mange vekt på at arbeidstakerorganisasjonene gjør en viktig jobb for arbeidstakerne, og at de mener det er riktig å være organisert (8 av 10).
De organiserte legger samlet sett mindre vekt på at det er vanlig å være organisert på arbeidsplassen eller i yrket, selv om også dette teller for en del (henholdsvis 51 og 59 prosent).
Andelen som legger stor vekt på individuelle medlemsgoder, er langt lavere enn for de øvrige begrunnelsene for et medlemskap.
Det er ikke store forskjeller i vektlegging av ulike begrunnelser for medlemskapet mellom de organiserte etter alder, utdanning eller hovedorganisasjon.
Den vanligste begrunnelsen for å være uorganisert, er at arbeidstaker ønsker å forhandle lønn og arbeidsvilkår selv. Om lag 60 prosent vektlegger dette som en viktig årsak til at de ikke er medlem av en arbeidstakerorganisasjon.
Nesten like mange sier at de får de samme fordelene uten å være organisert.
En knapp tredjedel mener arbeidstakerorganisasjoner er overflødige i dagens arbeidsliv.
En del bruker også mer situasjonsbestemte forklaringer, som at de ikke har funnet noen organisasjon som passer, eller at det ikke er fagforening på arbeidsplassen – eller at de ikke vet hvor lenge de skal være på arbeidsplassen.
Et mindretall på 14 prosent viser til at arbeidsgiver motarbeider ansatte som er organisert, mens 30 prosent mener at medlemskapet er for dyrt.
Kjennetegn ved arbeidstakerne forklarer bare i begrenset grad hvilke begrunnelser som velges. De yngste framstår ikke som mer individualistiske enn andre. Tvert imot er andelen som ønsker å forhandle betingelsene selv, lavest blant unge. Det samme gjelder for andelen som mener at arbeidstakerorganisasjonene er blitt overflødige.
Flertallet av de uorganiserte vil vurdere et medlemskap hvis de finner en fagforening som passer, hvis de begynner på en arbeidsplass der dette er vanlig, eller hvis arbeidsplassen blir utrygg. Det er kun et mindretall som avviser at et medlemskap vil være aktuelt uansett situasjon.
Om lag halvparten av de uorganiserte er spurt om å bli medlem, enten på nåværende eller tidligere arbeidsplass.
Selv om organisasjonsgraden blant arbeidstakerne er på 50 prosent, er støtten til «det organiserte arbeidslivet» slik det vanligvis forstås høyere enn som så.
Blant alle lønnstakere i undersøkelsen – både organiserte og uorganiserte – finner Nergaard følgende:
Det er større sprik i synspunktene når det gjelder individuell lønnsdannelse, at streikeretten er en viktig del av den norske lønnsdannelsen, og at flere bør organisere seg.
Det er også langt flere som mener at lønnsforskjellene er blitt for store, enn det er som er uenige i en slik påstand.
Alder betyr ganske lite for å forklare variasjon i holdninger til arbeidstakerorganisasjonene og det organiserte arbeidslivet. Undersøkelsen tyder ikke på at unge arbeidstakere er mer skeptiske enn andre til arbeidslivets kollektive institusjoner.
Unge er likevel noe mer åpne for at lønn bør fastsettes individuelt.
LESE HELE? Digital versjon av rapporten kan fritt leses på Fafo.no (PDF-format): Til rapporten-side / Rett til rapporten (PDF). |
Organiserte arbeidstakere er stort sett samstemte i oppslutningen om et organisert arbeidsliv. Her kan det også være en motsatt sammenheng i betydningen at organiserte over tid utvikler en positiv vurdering av fagforeninger og arbeidstakerorganisasjoner.
I norsk arbeidsliv er det to hovedveier inn i et fagforeningsmedlemskap:
I mange tilfeller vil dette være overlappende faktorer.
Den største gruppen blant de fagorganiserte i undersøkelsen – 38 prosent – ble enten vervet av tillitsvalgt på arbeidsplassen (22 prosent) eller av en kollega (16 prosent).
Elev- og studentmedlemskap er også viktig: 30 prosent svarer at de først ble organisert via et elev- eller studentmedlemskap.
Om lag en fjerdedel (27 prosent) oppgir at de meldte seg inn selv.
Vi vet ikke hvor mye veien inn i en fagforening har endret seg over tid. Undersøkelsen viser imidlertid at unge langt oftere enn eldre oppgir at de ble rekruttert via et studentmedlemskap.