Selv om langt færre blir permitterte enn for få år siden, har reglene for permittering vært en kime til krangel mellom regjeringen, NAV og partene i arbeidslivet. Uenigheten endte opp med at avtalene til arbeidslivets parter skulle få mer vekt, oppsummerer en Fafo-gjennomgang.
Den økonomiske uroen i Europa medførte at regjeringen lempet på kravene som gjelder permittering i 2009. Dette for å beskytte næringsliv og arbeidstakere i en situasjon hvor mange bedrifter sleit med å opprettholde lønnsomheten.
Da skyene letnet over arbeidsmarkedet, ønsket regjeringen å tilbakekalle de midlertidige endringene fra og med 2012. I uttalelsen til statsbudsjettet viste man blant annet til at de utsatte næringene industri og bygg/anlegg har hatt en solid sysselsetting, og at permittering i seg selv kan virke passiviserende for arbeidstakerne.
Som gjengitt av forsker Olberg i Fafo-notatet Bruk av permitteringer 2012 – omfang og reguleringer, ble reglene for nye permitteringer reversert som følger:
For fiskeindustrien ble det imidlertid grensen på 40 prosent gjeninnført fra og med andre halvår i 2012.
Både Fellesforbundet og Norsk Industri reagerte negativt før disse endringene ble gjennomført. De ønsket at 2009-reglene skulle gjelde i en lengre periode.
Førstnevnte skrev i et brev til finansminister Sigbjørn Johnsen blant annet at:
Det er vanskeleg i dag å seia korleis permitteringssituasjonen blir om eitt år. Det er viktig at regjeringa følg utviklinga nøye og har beredskap til å gjere endringar dersom situasjonen tilseier det. Uavhengig av dette er det likevel gode grunnar for at det bør vera lettare reelt sett å føreta rullerande permittering. Arbeidsgjevarperioden i ordninga bør derfor på permanent basis reduserast frå ti til fem dagar.
Industri Energis nestleder uttalte på sin side blant annet at:
Vi får stadig signaler om at ekspertbedrifter sliter, (…) [det] blir feil å stramme inn på permitteringsregelverket i en tid da vi kanskje trenger dem som mest. (…) Vi frykter som følge av regjeringens permitteringsinnstramminger at bedrifter som sliter heller sier opp ansatte, fremfor å benytte permitteringer.
Forbundet fulgte opp med å vise til at mange tillitsvalgte var bekymret, og at bedrifter sto i fare for å miste verdifull kompetanse, samt at unge arbeidstakere ville bli de skadelidende.
Norsk Arbeidsmandsforbund uttalte seg på lignende måte.
En konflikt som ble satt mer på spissen, var NAVs håndtering av søknader om dagpenger ved permittering. Ifølge forbundene Fafo-forskeren har hatt kontakt med, gikk NAVs håndheving av retningslinjene i en merrestriktiv retning. De mente også at vurderingene kunne variere fra ett NAV-kontor til det neste.
Fellesforbundet reagerte eksempelvis på flere avslag på dagpengesøknader i 2011 og våren 2012. Dette gjaldt blant annet ansatte innen asfaltbransjen, anleggsgartnere, byggfagarbeidere og hotellansatte. Spesielt på Sørlandet var dette tidvis et hett tema, der en fagforening gikk så langt som å kreve politisk streik for å endre NAVs praksis på dette området.
I sitt tilsvar viste NAV til at sesongvariasjoner i mange tilfeller var mulig å forutse og kunne tas høyde for gjennom ulike tiltak, uten å måtte benytte permittering.
Fellesforbundet svarte med å be medlemmene om å nekte permittering dersom dagpengesøknadene ikke ble innvilget.
Et slags kompromiss avtegnet seg direkte i overenskomsten om asfaltarbeid og veivedlikehold. Her ble det åpnet for alternative arbeidstidsordninger, med økt bruk av gjennomsnittsberegning. I periodene med færre arbeidsoppgaver ville dermed avspasering bli et virkemiddel.
Både NHO og LO sentralt kom på banen og krevde i flere møter med Arbeidsdepartementet endringer.
Arbeids- og velferdsdirektoratet ble deretter bedt om å foreta en gjennomgang av praksisen. De viste blant annet til at Tryderetten avviste 31 av 33 undersøkte ankesaker, og at håndhevelsen derfor burde harmonisere relativt godt med lov- og regelverket som lå i bunn.
For likevel å lette på situasjonen, lanserte departementet et midlertidig rundskriv mens saksbehandlingen pågikk. Dette innebar en «klar kursendring», ifølge Fafo-forskeren, og ga inntil videre permitterte enklere tilgang til dagpenger ved nye søknader. Nærmere bestemt skulle partenes avtaler og overenskomster veie tyngre som grunnlag enn den konkrete lovfortolkningen.
Dette ble fulgt opp med en ny gjennomgang basert på de midlertidige forordningene. Da ble 199 av 319 klagesaker omgjort, samt 39 ikke-påklagde saker.
Midlertidig ble etter hvert permanent. Fra og med 1. februar 2013 trådte et nytt rundskriv i kraft hvor hadde LO og NHO i stor grad fått gjennomslag for mange av sine krav.
Per i dag får altså partenes avtaler og overenskomster stor vekt i NAVs saksbehandling. Innstramningene som gjelder forutsigbare sesongvariasjoner ble riktignok stående så å si urørte.
På Nav.no kan du lese rundskrivet i sin helhet.
|
|
Dag Olberg:Bruk av permitteringer 2012 – omfang og reguleringer Oppdragsgiver: LO |
|
|
Dag Olberg:Nedgangskonjunkturen og arbeidstiden – permittering og redusert arbeidstid 2008/2009 Oppdragsgiver: LO |
