Skip to main content

Fag- og yrkesopplæringen:

Yrkesfaglærere trenger praksis

Yrkesfaglærere trenger praksis for å lære om det arbeidslivet som elevene skal ut i. Forsøk med hospiteringsordninger i arbeidslivet viser at dette er viktig for å dekke lærernes kompetansebehov. Hospitering styrker samarbeidet mellom skole og bedrift og kan ha betydning for elevenes motivasjon og læring.

  • 29. november 2013
  • Eldre artikkel

29. november 2013

Eldre artikkel

Fra 2010 til 2012 ble det gjennomført forsøk med hospiteringsordninger i Akershus, Buskerud, Hedmark, Møre og Romsdal, Oppland og Oslo. Hospiteringsforsøkene er evaluert av Fafo, på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.

Rapporten viste at lærerne som fikk mulighet til å komme ut i arbeidslivet i én til to uker opplevde at dette ga verdifull kompetanse. Mange lærere mente at de var blitt flinkere til å bruke praktiske eksempler i undervisningen, og at det ble lettere å gi elevene råd om valg av utdanning og yrke.

De fleste yrkesfaglærere har selv jobbet som fagarbeidere før de gikk inn i læreryrket.  Dette gir yrkesfaglærerne en dobbelt kompetanse: de er både lærere og fagarbeidere. Men hva med påfyll? Og hva med yrkene som de selv ikke har like god kjennskap til?

Må undervise i mange fag

Med Kunnskapsløftet er de yrkesfaglige utdanningsprogrammene blitt færre og bredere. Det betyr at yrkesfaglærerne må undervise i mange fag i tillegg til «sitt eget». En lærer som underviser i felles programfag på Vg1 bygg- og anleggsteknikk, skal i utgangspunktet kunne dekke 22 ulike lærefag.

Om læreren selv har bakgrunn som tømrer, er det ikke sikkert han har veldig god kjennskap til rørleggerfaget. Ved å hospitere i en rørleggerbedrift i én eller to uker, kan han likevel få en viss innsikt i faget, som han kan ta i bruk i undervisningen. I hospiteringssammenheng blir dette omtalt som hospitering «i bredden».

Kompetansen som utvikles er gjerne taus kunnskap som det er vanskelig å uttrykke verbalt. Læringen skjer ved å observere andre og ved selv å utføre praktiske arbeidsoppgaver, på samme måte som elever og lærlinger lærer i yrkesfagene

Flere måter å lære på

Lærere kan delta i videreutdanning som tilbys ved utdanningsinstitusjoner, og som gir formell kompetanse i form av studiepoeng. De kan også delta i ulike etterutdanningstiltak i form av korte kurs som ikke gir formell kompetanse. En tredje form for kompetanseutvikling er uformell læring som skjer gjennom deltakelse i det daglige arbeidet. Hospitering er en planlagt form for uformell læring.

Mange lærere har behov for hospitering i sitt eget fag, i «dybden», for å få oppdatert kunnskap om utviklingen innenfor sitt eget yrke etter å ha arbeidet lenge i skolen. Én lærer sier det slik:

Som lærer føler man seg på stedet hvil. Man mister hurtigheten og litt følelsen av å jobbe med faget. Med hospiteringen har jeg fått sjansen til å finne tilbake til det og fått ny giv til å jobbe videre. Nå er jeg både blomsterdekoratør og lærer igjen.

Spørreundersøkelsen som ble gjennomført blant lærere som har hospitert viser at hele 86 prosent av lærerne opplever at de har fått et godt eller svært godt utbytte av hospitering.

Utdrag fra ett av de personlige intervjuene som er gjort med lærere som har hospitert, er en god illustrasjon:

Intervjuer: «Kunne du ha lært dette på andre måter?»

Lærer: «Nei, hvordan skulle jeg ha gjort det? Sittet og lest meg til det? Nei, nei, det er helt blankt nei!»

Lettere å veilede

Flere lærere som har hospitert opplever at det er blitt lettere å veilede elevene om valg av fag og yrker når de selv har fått bedre innsikt i den aktuelle arbeidskulturen. En lærer som hospiterte i rørleggerfaget, sier at det har vært positivt «å oppleve virkeligheten som rørlegger og tempoet, rytmen i det arbeidslivet vi sender elever til.»

Lærernes evne til å formidle faget på en god og praksisnær måte, er trolig også viktig for yrkesfagelevenes motivasjon og læring.

Bedre samarbeid mellom skole og arbeidsliv

Tre av fire lærere som har hospitert opplever at samarbeidet mellom skole og bedrift er blitt styrket. Instruktører og andre i bedriftene som har vært med på prøveordningen, opplever også at samarbeidet er blitt bedre.

Et bedre samarbeid mellom skole og bedrift kan blant annet innebære at man har en tettere dialog om elevenes overganger mellom de to læringsarenaene. Samarbeidet kan dreie seg om praksisperioder i bedrift i forbindelse med faget «prosjekt til fordypning», eller om overgangen fra Vg2 i skole til læretid i bedrift.

Evalueringen viser at lærerne opplever at hospiteringen i noen grad også har virket positivt inn på bedriftenes vilje til å ta imot elever og lærlinger.

Må planlegges

I evalueringen påpekes det at planlegging av hospiteringen er viktig for at den skal være vellykket. Det må avtales på forhånd hvilke arbeidsoppgaver den som hospiterer skal være med på. Dette er spesielt viktig for lærere som skal hospitere i sitt eget fag.

De lærerne som har hatt minst utbytte av å hospitere, er de som har blitt satt til å jobbe med oppgaver de kjente godt fra før.