Nordmenn blir stadig mer utdannet. Her finner du en oversikt over hvilke veivalg dagens unge tar.
1. Videregående opplæring
Siden innføringen av Reform 94 har ungdom i Norge hatt lovfestet rett til videregående opplæring. I videregående skole kan elevene søke seg enten til en yrkesfaglig eller en studieforberedende utdanning.
Tilbudsstrukturen har blitt endret i to omganger, Reform 94 (tolv yrkesfaglige og tre studieforberedende linjer) og reformen Kunnskapsløftet i 2007 (reduserte de tolv yrkesfaglige studieretningene til ni utdanningsprogram).
Studiespesialisering er det klart mest populære blant søkerne til videregående:
Antall søkere til Vg1 2012–2017
6 mest populære programområder.
(klikk for forstørring)
Kilde: Utdanningsdirektoratet
Søkere til yrkesfagene
Dersom man ser kun på yrkesfagene finner man at det er design/håndverksfag og restaurant/matfag som har færrest søkere.
Disse to fagene skriver vi om i de to artiklene «Stup i interessen for design og håndverk» og «Hvem skal lage maten?».
Søkere til Vg1-yrkesfag
fordelt på utdanningsprogram, 2007–2014
Kilde: Utdanningsdirektoratet
2. Høyere utdanning
Desidert flest personer søker seg til :
- Universiteter (640 000 i 2017, opp fra 500 000 i 2015)
- Statlige høyskoler (323 000 i 2017, ned fra 370 000 i 2015).
Videre følger:
- Private høyskoler (36 000, ned fra 39 000)
- Statlige vitenskapelige høyskoler (35 000, opp fra 31 000)
- Private vitenskapelige høyskoler (32 000, kraftig opp fra 18 000 i 2015).
Søkere til Vg1 fordelt på utdanningsprogram og år |
De mest populære studiene å søke seg til var innen følgende kategorier:
Antall søkere per utdanningsgren, 2015 og 2017
(program med flere enn 10 000 søkere i 2017)
* Grunnskolelærer-utdanningen har blitt omgjort og er derfor blitt til nye poster i 2017. Vi har her slått sammen disse to ulike ordningene i de to ulike årene.
Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning